Frelsesarmeen fant 61 savnede personer
Mange saker omhandler adoptivbarn som ønsker å finne sin biologiske familie.
I 2020 fant Frelsesarmeen 61 savnede personer. Svært mange av sakene Frelsesarmeen blir bedt om å hjelpe til i, gjelder adoptivbarn som ønsker å finne sine biologiske foreldre. Ifølge adoptivloven har alle som har fylt 18 år rett til å få opplysninger fra Statsforvalteren/Bufdir.
– Adoptivbarn har rett til å få innsyn og informasjon om hvem de biologiske foreldrene er. Dette er den første ledetråden vi har, når vi skal lete etter foreldre eller etterkommere. I noen saker opplever vi å finne flere ukjente familiemedlemmer. Det er mye følelser og givende arbeid å finne for eksempel ukjente søsken og bringe familier sammen, forteller Kenneth Juel Stavik ved Frelsesarmeens ettersøkelseskontor.
Ettersøkelseskontoret får også henvendelser fra mennesker som har flyttet mye, og av ulike årsaker har mistet kontakten med familien over tid.
– I tillegg hender det at vi blir kontaktet av advokater i forbindelse med arvesaker, hvor vi hjelper til med å finne ukjente arvinger. Vi opplever også å bli kontaktet av eldre som ønsker å gjenoppta kontakt med noen som betydde mye for dem i ung alder, som en barndomsvenn eller ungdomskjæreste, sier Stavik.
Varsomt og utfordrende arbeid
I arbeidet legges det vekt på å trå varsomt. Noen av sakene kan være sensitive, og involvere høy grad av dype følelser – på godt og vondt.
– Det er flott når gleden er stor både hos den som søker og hos den som er funnet. Men vi går varsomt frem, fordi vi vet at ikke alle ønsker å bli funnet, og noen ønsker ikke kontakt av ulike personlige årsaker. Dette handler om menneskelige historier og skjebner. Vi lar de vi finner bestemme om de ønsker kontakt med den eller de som søkte etter dem. Men vi opplever at i de fleste tilfeller er dette ønskelig, forteller Juel Stavik.
Frelsesarmeen har flere ettersøkelseskontorer verden over, noe som kan være en fordel i saker hvor det søkes etter personer i utlandet.
– Å finne personer i utlandet er nok de vanskeligste sakene. Personvern står sterkt både i Norge og i utlandet. Vi lærer oss metoder for hvordan bruke informasjon som allerede er offentlig tilgjengelig, og vet hvor vi skal lete. Vi går alltid ut ifra noe håndfast før vi kontakter folk, og dette krever både nøyaktighet og et øye for detaljer, forteller Juel Stavik.
Lange tradisjoner
Siden Frelsesarmeen i Norge begynte med sitt ettersøkelsesarbeid i 1897 har de funnet fram til 58 546 personer. De aller fleste sakene handler om familiegjenforening i en eller annen form.
– Arbeidet vårt slutter når kontakt er opprettet. Det er gledelig å kunne bidra til at mennesker blir gjenforent. Vi får ofte både takk og positive tilbakemeldinger i etterkant. Det setter vi alltid pris på, det varmer å få et lite nyss om at vi kan krysse ut en sak som svært vellykket, smiler Juel Stavik.
RELATERTE SAKER
-
– Jula blir tannløs uten påsken!
«Nå er det jul igjen, og jula varer helt til påske! Nei, det er ikke sant …», fortsetter barnesangen, uten å ha sjekket med Aksel Hennie.
-
Frelsesarmeens julehjelp er i gang: – 1 av 7 nordmenn gruer seg til jul
Nå setter Frelsesarmeen ut om lag 250 julegryter landet rundt for å kunne hjelpe folk som er og har vært i en alvorlig økonomisk krise i flere år. Halvparten av de som nå gruer seg til jul, peker på økonomi og forventningspress.
-
Hjertelag for folk og Trondheim by
Nidaros Ishockeyklubb har innledet et samarbeid med Frelsesarmeen i Trondheim, som kan bli til oppmuntring og idrettsglede for mange.