– Ingen skal stå alene!

«Eldrebølge» bør erstattes med «eldrekraft», sa statsråd Jan Christian Vestre. Eldre mennesker representerer ressurser, erfaring og kompetanse som samfunnet trenger.

Det var et av perspektivene da Nettverket Frivillighet og eldre inviterte til seminar på Stortinget om aldring, fellesskap og frivillighet.

Også 90 år gamle Arve Tellefsen bidro. Med humor og alvor fortalte han om livet som eldre i et samfunn som blir stadig mer digitalt. Så lot han fiolinen tale.

For Frelsesarmeen handlet dagen også om noen av dem som sjeldnere er representert når eldrepolitikk diskuteres.

Når livet leves fra sengekanten

Irene Mathisen delte erfaringer fra Frelsesarmeens arbeid blant eldre. Hun understreket et viktig skille: Menneskene Frelsesarmeen møter, er ikke først og fremst «sårbare mennesker». De er mennesker med egne ressurser, erfaringer, ønsker og grenser som av ulike grunner kan ha havnet i en sårbar livssituasjon.

Hun fortalte blant annet om en mann med langvarig funksjonsnedsettelse som ikke hadde vært ute på flere måneder. Han levde store deler av livet fra sengekanten.

På stuebordet lå tingene han trengte innen rekkevidde. Da Frelsesarmeens seniorveileder foreslo å rydde, var svaret et tydelig nei.

For dette var ikke bare et rotete bord.

– Stuebordet inneholdt livet til mannen, fortalte Mathisen.

Før jul hadde seniorveilederen med seg en julestjerne.

– Da han så blomsten, sa han: «Rydd plass på bordet, den skal stå på midten.» Han startet å gråte.

Den lille hendelsen sier noe om hva omsorg også kan være: Ikke først og fremst å overta eller definere hva et annet menneske trenger, men å se mennesket og gjøre nye muligheter tilgjengelige.

Det praktiske er ikke nok

Mathisen fortalte også om mennesker som får nødvendig praktisk hjelp, men som likevel mangler noe grunnleggende: noen å høre til sammen med.

En kvinne hadde tatt kontakt med Frelsesarmeens telefontjeneste etter at mannen hennes hadde flyttet på sykehjem. 

Hun bodde alene, hadde et lite nettverk og trengte noen som kunne lytte.

Mathisen beskrev betydningen slik:

– Hver lille kontakt med omverdenen ble som næring for sjelen. For hele kroppen. For det grunnleggende behovet vi alle har for å høre til.

Kvinnen selv satte enda sterkere ord på ensomheten:

– Det er ingen som spør meg om hvordan jeg har det. Kanskje bare du. Det gjør vondt i kroppen å være så ensom. Det gjør ordentlig vondt.

Omsorg handler også om tilhørighet

Frelsesarmeens engasjement for eldre går langt tilbake. Eldreomsorg har vært en del av arbeidet siden 1891. I dag driver Frelsesarmeen blant annet Teisen Omsorg+ og Ensjøtunet Omsorg+ i samarbeid med Oslo kommune, seniorveiledning og en nasjonal telefontjeneste.

Erfaringen fra dette arbeidet er at det ikke er nok å spørre hvilken hjelp et menneske mottar. Vi må også spørre om mennesket har relasjoner, tilhørighet og mulighet til selv å delta og bidra.

Det var også her Frelsesarmeens erfaringer møtte budskapet fra Jan Christian Vestre om «eldrekraft»: Eldre mennesker må ikke bare forstås ut fra behovene de har, men også ut fra ressursene, erfaringene og ønskene de bærer med seg.

Mathisen formulerte Frelsesarmeens utgangspunkt slik:

– Vår oppgave er å gjøre mulighetene tilgjengelige og møte den enkelte med respekt for egne ønsker, grenser og ressurser.

Noen ganger kan veien tilbake til et fellesskap begynne ganske enkelt: med et menneske som går sammen med deg over dørterskelen.

Og kanskje var det nettopp dette seminarets viktigste budskap, enten det kom fra en statsråd som snakket om eldrekraft, fra Arve Tellefsens fiolin eller fra menneskemøtene Mathisen fortalte om:

– Ingen skal stå alene.