Julegryta gjennom 123 år
Det startet med én engasjert kvinne og seks gryter. I dag lever arven etter Othilie Tonning på hjørner og torg over hele Norge. Dessverre er ikke behovet for hjelp mindre i 2024 enn det var i 1901.
Tonning var feminist og frelsesoffiser. Hun mente bestemt at nødhjelp, almisser, ikke var en løsning på fattigdomsproblemet. Lenge før velferdssamfunnet var funnet opp tenkte hun på langsiktige løsninger.
I 1910 mottok Tonning Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats. Les mer om den utrolige kvinnen og det utrettelige arbeidet Frelsesarmeen driver gjennom Julegryta (sponset artikkel på vg.no).
Irene Mathisen har gjennom arbeidet i Frelsesarmeen hatt fingeren på samfunnspulsen i mange år.
– Det handler om å ha mat på bordet. Penger til å betale strømregningen, penger til klær og til å la barna være med på aktiviteter og barnebursdager.
Frelsesarmeen ønsker å varmt takke alle som gir til Julegryta, uansett beløp:
– Det er gavene fra dere der ute, som gjør det mulig for oss å hjelpe folk som har det vanskelig.
RELATERTE SAKER
-
![]()
De fattige har ikke boliglån, Jens
Nå er det Jens Stoltenberg som skal bidra til at folk får bedre råd. Det har Frelsesarmeen store forventinger til.
-
![]()
Spesialpris til fantastiske strikkere
Strikkerne til prosjektet Sokker som varmer fikk en velfortjent anerkjennelse da de vant en helt egen pris på Fundraisingskonferansen.
-
![]()
Bjørkhagen – et trygt sted å vokse til
Huset i Trondheim er hjem for fire tenåringer. – Barna kommer med belastninger og opplevelser som ikke har gjort dem godt. Vår oppgave er å bygge relasjoner med dem, bygge tillit, trygghet og gi dem ro, sier Cecilie Elmkvist, avdelingsleder på Bjørkhagen.
