Julegryta gjennom 123 år
Det startet med én engasjert kvinne og seks gryter. I dag lever arven etter Othilie Tonning på hjørner og torg over hele Norge. Dessverre er ikke behovet for hjelp mindre i 2024 enn det var i 1901.
Tonning var feminist og frelsesoffiser. Hun mente bestemt at nødhjelp, almisser, ikke var en løsning på fattigdomsproblemet. Lenge før velferdssamfunnet var funnet opp tenkte hun på langsiktige løsninger.
I 1910 mottok Tonning Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats. Les mer om den utrolige kvinnen og det utrettelige arbeidet Frelsesarmeen driver gjennom Julegryta (sponset artikkel på vg.no).
Irene Mathisen har gjennom arbeidet i Frelsesarmeen hatt fingeren på samfunnspulsen i mange år.
– Det handler om å ha mat på bordet. Penger til å betale strømregningen, penger til klær og til å la barna være med på aktiviteter og barnebursdager.
Frelsesarmeen ønsker å varmt takke alle som gir til Julegryta, uansett beløp:
– Det er gavene fra dere der ute, som gjør det mulig for oss å hjelpe folk som har det vanskelig.
RELATERTE SAKER
-
![]()
Ønsketreet oppfyller 50 % flere drømmer i år
I fjor satte Oslo City ut et stort juletre pyntet med ønsker fra barn hos Frelsesarmeen på Grønland. Det kom inn 100 gaver. Denne høytiden har antallet økt med 50. Minst. Og foreldre gråter av glede.
-
![]()
Her får alle minst én julegave de har ønsket seg
Frelsesarmeen i Tønsberg ser mer ut som julenissens verksted. – Mange kommer gråtende inn og er helt fortvilet. Da er det viktig at vi møter dem på en god måte, og fint at vi kan gi dem et lite løft i en tøff tid, sier offiser Cecilie Børnich.
-
![]()
Hyller fulle av julehøytid
I hele november og desember er det jul på Fretex. Ingen vet hvilke unike skatter som kan dukke opp i hyllene neste dag, heller ikke de ansatte.
