– Vi vil ta et fornyet oppgjør
Frelsesarmeen tok et oppgjør med nazi-sympatisører i ledelsen allerede i 1945. Men oppgjør kan sjelden tas en gang for alle. Også brevet som nå har kommet frem, gjør det naturlig å gå gjennom Frelsesarmeens krigshistorie på nytt.
I Vårt Land 14.01.2021 spør gjestekommentator Johannes Morken om det er på tide med et oppgjør med Frelsesarmeens krigshistorie generelt og forholdet til jødene spesielt. Bakgrunnen var et brev sendt i 1942 fra Frelsesarmeens eiendomssekretær til likvidasjonsstyret, med anmodning om å få tilbake disposisjonsretten til en av Frelsesarmeens utleieleiligheter i Lakkegata i Oslo.
Familien Bodd som leide leiligheten, var blitt deportert med transportskipet Donau, og Frelsesarmeen anmodet om igjen å få benytte leiligheten. I dag taler snublesteinene utenfor bygården de bodde i, sitt tydelige språk om familien Bodd sin grusomme skjebne i Auschwitz. Like tydelig er det for oss at det er viktig å ta et fortsatt og fornyet oppgjør med vår egen krigshistorie; også i lys av dette brevet som var nytt for oss og som vi leser med stort ubehag.
Frelsesarmeen forholder seg til dette på flere måter; både gjennom det vi vet om oppgjøret som ble tatt med øverste ledelse i Frelsesarmeen etter krigen, behovet for å vite mer om vår egen historie på dette feltet – og i erkjennelsen av at et oppgjør aldri kan tas en gang for alle.
Tok oppgjør etter krigen
Frelsesarmeen tok et tydelig oppgjør med sentrale personer med tilknytning til Nasjonal Samling allerede da freden kom, da man avsatte daværende toppleder. Joachim Myklebust og hans kone hadde sønner som var fremtredende i NS-regimet. Selv om ekteparet selv ikke ble dømt for landssvik, var det opprør og sterke stemmer i Frelsesarmeens offiserskorps som ved krigens slutt førte til at de ble fjernet fra sine lederposisjoner. Ekteparet Myklebust mistet ikke bare sine posisjoner; de ble også utestengt fra Frelsesarmeen på livstid.
Brevet var nytt for oss nå, Myklebusts historie er kjent fra før, og det samme er beretningen om krigsropsredaktøren som satt på Grini for å ha gratulert Kong Haakon VII med dagen på redaksjonell plass og Frelsesarmeens rolle under gjenoppbygningen av Finnmark. Hele bredden i Frelsesarmeens historie før, under og rett etter krigen har imidlertid aldri blitt kartlagt på en forskningsmessig måte. De siste årene har jo også mye mer materiale fra krigens dager er blitt tilgjengelig for allmenheten og forskerne.
Vil iverksette ny forskning
Ny kunnskap om hva som skjedde, gjør det naturlig også å se på vår rolle og innsats på nytt. Det gir oss anledning til et fornyet oppgjør, til å ta alvoret innover oss og la nye generasjoner lære om og av historien og ta sitt eget oppgjør med den.
Ber HL-senteret om hjelp
Frelsesarmeens ledelse har derfor sendt en formell henvendelse til HL-senteret (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter), for å få deres hjelp til å iverksette forskning om Frelsesarmeens historie i denne perioden. Vi vil gi fri tilgang til våre arkiver og vil bidra med det vi kan for å kartlegge hva som skjedde.
Frelsesarmeen har forpliktet seg til å bekjempe urett, undertrykkelse og rasisme overalt hvor det erfares. Dette gjelder også når vi må være kritiske til og ta oppgjør med sider ved vår egen historie.
Bente S. Gundersen
Sjefsekretær, nestleder, Frelsesarmeen i Norge, Island og Færøyene
Pressehenvendelser: Se vårt presserom.
RELATERTE SAKER
-
Høyt og lavt i ferien
På vei innover i Nordmarka finnes det en plass der både barn og voksne kan boltre seg oppi tretoppene. Turen til klatreparken, i regi av Frelsesarmeens Home-Start-tilbud, ble bokstavelig talt en opptur!
-
Tester tålegrensen – i fellesskap
På Frelsesarmeens camp på Jeløy tester deltakerne egne grenser og bygger vennskap. For noen er det som å komme hjem.
-
Frelsesarmeens innspill til partienes valgprogrammer
– Takk for den gode jobben dere gjør, sa Jonas Gahr Støre da Frelsesarmeen overleverte rapporten «Der skoen trykker» til Arbeiderpartiet under Arendalsuka.