1-2-3 Digg mat
Frelsesarmeen har i samarbeid med studenter og forskere fra OsloMet, laget et oppskriftshefte som gis til ungdommer som bor på barnevernsinstitusjonene, og som er på vei ut i egen bolig.
Det er lett å bli overveldet når man går inn i en matbutikk, om pengene er begrenset og man ikke vet hvor man skal begynne. Målet med oppskriftsboka 1-2-3 Digg mat er å veilede ungdommene til å se sunnere muligheter og alternativer innenfor et trangt budsjett, når de går gjennom en matbutikk.
– Vi er veldig fornøyde med resultatet, smiler Sissel Sæther, faglig leder for opplæring og utvikling i Frelsesarmeens barne- og familievern.
Oppskriftsheftet er et resultat av prosjektet "God mat, god helse og nesten voksen", som Frelsesarmeen har gjennomført sammen med forskere og studenter fra OsloMet, avdeling for ernæring.
Et godt samarbeid
Samarbeidet mellom Frelsesarmeen og OsloMet (Oslo Metropolitan University) startet i 2019, og studentene Siyamali Gananathan, Mika Alland og Erica Wie har jobbet dedikert med utfordringen.
– Frelsesarmeen ønsker å være opptatt av helse og kosthold i våre barnevernsinstitusjoner, men vi begynte å tenke på hvordan vi egentlig gjorde det i praksis, og om vi kunne stå inne for det. Det var noen spørsmål vi stilte oss, sier Sissel.
Hun googlet seg frem til noen studenters bacheloroppgave om mat på barnevernsinstitusjoner i sørøst Norge. Der hadde forsker Laura Terragni en finger med i spillet, og Sissel tok kontakt. Dermed var samarbeidet i gang.
Frelsesarmeen ønsker å være opptatt av helse og kosthold i våre barnevernsinstitusjoner.– Sissel Sæther, Frelsesarmeens barne- og familievern
– Vi søkte om midler, og arrangerte blant annet en dag knyttet til kosthold og helse, der Laura holdt foredrag. Derfra ble det et videre samarbeid mellom oss, og vi begynte dette prosjektet med kvalitative intervjuer på barnevernsinstitusjonene våre, sier hun.
De intervjuet mellom åtte og ti ungdommer mellom 16 og 19 år, i tillegg til at de samlet menyer fra barnevernsinstitusjoner og snakket med 15 ansatte. De hadde også en spørreundersøkelse for de ansatte, for å høre hva de tenkte rammebetingelsene bør være for å lage god mat. Med ungdommenes økonomi og kompetanse tatt i betraktning.
– Ett av forslagene til tiltak, var å ha en oppskriftsbok som de ansatte kunne bruke, og som ungdommene kunne få med seg videre når de flytter fra institusjonene, sier Sissel.
I fjor sommer kunne endelig oppskriftsboka 1-2-3 Digg mat – Raske og enkle oppskrifter og matlagingstips, deles ut til Frelsesarmeens ungdomsinstitusjoner.
Pedagogisk verktøy
– Mat er en trigger for mange av barna, da de ikke har gode opplevelser knyttet til det å sette seg ned rundt middagsbordet. Det er dessverre mye av dette i omsorgssvikten, som også er grunnen til at mange kommer til oss, sier Sissel.
Derfor ønsker Frelsesarmeen å skape gode opplevelser rundt mat på institusjonene. Oppskriftsboka blir brukt som et pedagogisk verktøy, som en del av selvstendiggjøringen til ungdommene. Den skal bli en hjelp for dem i god tid før de skal flytte for seg selv.
– Målet er at det skal skapes positive følelser og engasjement rundt det å lage sunn og næringsrik mat, sier forsker Laura Terragni ved avdeling for ernæring på OsloMet.
– Vi har gått gjennom setning for setning, og vurdert om det er enkelt nok, og forståelig for den aldersgruppen. Det er studenter som har vært med å lage heftet, og som har testet ut hvordan det er å gjennomføre disse oppskriftene på små hybelkjøkken, for det er jo slik de fleste av disse tenåringene vil komme til å bo, sier hun.
Målet er at det skal skapes positive følelser og engasjement rundt det å lage sunn og næringsrik mat.– Laura Terrangni, forsker
De fleste hindre er tatt i betraktning, og forskerne mener heftet kan bidra til at unge personer som flytter fra institusjoner og inn i egen bolig, skal kunne klare å lage seg næringsrik og god mat – enkelt og billig.
– Vi har sett, særlig i intervjuene med de ansatte, at det har vært viktig å respektere ungdommenes begrensninger. Mens noen av ungdommene er kjempeflinke til å lage mat, og har veldig god innsikt i ernæring, er det også mange som av en rekke forståelige grunner er svært sårbare på grunn av det vanskelige de har opplevd. Så vi har fulgt deres kapasitet i denne prosessen, på både dagsform og lyst, sier Terragni. Dermed skjer opplæringen og involveringen i små steg.
– Mange av ungdommene visste ikke hvor mye en liter melk kostet, for eksempel. Da fikk de i oppgave å gå på butikken for å finne ut av det. Når de flytter for seg selv, og har en begrenset sum penger, er slike ting viktig å vite.
Skal kjenne igjen seg selv
Sissel Sæter forteller at barna som kommer til Frelsesarmeens barnevernsinstitusjoner har omfattende problematikk.
– Mange har opphopinger av utfordringer, vi ser ofte at det gjerne henger sammen med vitaminmangel gjennom dårlig kost. «Jeg savner mammas pizza», er noe vi hører ofte. Da er det gjerne en Grandiosa det er snakk om. Fattigdom knyttet til mat er en fellesnevner for veldig mange, sier hun.
Oppskriftsheftet er designet slik at leseren skal bli inspirert – og ikke overveldet. Språket er rettet mot en ung aldersgruppe, det er få ingredienser og fremgangsmåten er enkel. Oppskriftene er laget ut fra norske anbefalinger, og kvalitetssikret av klinisk ernæringsfysiolog, Marianne Morseth.
Kostvanene man lærer seg som barn, tar man jo med seg i voksenlivet.– Marianne Morseth, klinisk ernæringsfysiolog
– Kostvanene man lærer seg som barn, tar man jo med seg i voksenlivet. Man ser ganske sterke sammenhenger mellom hvordan man spiser, og risiko for livsstilssykdommer. Det er viktig å gripe inn og endre det så tidlig som mulig, og snu den skuta – så godt det går. Dette er ikke en diettbok, eller noe som kan tolkes i en slik retning, sier Morseth.
Hun forteller at det har vært en god prosess rundt det å komme fram til det ferdige produktet.
– Vi har gjort mange grep for å unngå at ungdommene skal føle at «ja, her er det noen som har forsket og forteller oss hva som er sunt». De skal kjenne igjen seg selv i disse oppskriftene, hva de synes er viktig å ha med seg for at disse oppskriftene skal fungere for dem, og at de skal trives med egen matlaging.
– Det kom også frem at ungdommene var svært opptatt av bærekraft, så vi har tatt det med i betraktningen. Matvarene som inngår i oppskriftene skal kunne brukes igjen og igjen, sier Morseth.
Mat skaper gode relasjoner
Forskerne, i samarbeid med Frelsesarmeen, har også tenkt at oppskriftsboka skal gjøres litt personlig – at ungdommene skal kunne få med seg sine favorittoppskrifter fra institusjonene. Så bakerst i heftet er det noen blanke sider der de kan legge til sine favoritter. Det er god mat, og det ser fristende ut. Det å kunne lage mat til flere, og invitere på middag, er også en idé bak boka.
– Mat er en så viktig faktor for å skape gode relasjoner, og samtidig få den sosiale kompetansetreningen. Det er en god aktivitet å lage mat sammen på kjøkkenet. Det er lettere å få til en god samtale over en vaffelrøre, enn å sitte foran et bord, som kan være en unaturlig setting for mange, sier Sissel.
– Så «1-2-3 Digg mat» er mye mer enn bare en oppskriftsbok?
– Det er det! Det er ingenting som er tilfeldig her, alt er plukket og satt sammen med gode hensikter. Det er kjempeviktig at ungdommene har grunnlag for å mestre dette. Denne oppskriftsboka er til barnevernsbarna våre, men vi har fått spørsmål fra foreldre som gjerne vil kjøpe den til sine ungdommer, og det skjønner jeg godt! smiler hun.
Abonner på Krigsropet
Krigsropet er en gave til deg selv eller andre som varer hele året. I tillegg til at den støtter Frelsesarmeens viktige arbeid. Magasinet sendes ut en gang i uken.
Bli abonnentRELATERTE SAKER
-
Alejandro Fuentes – før og etter Kristus
I 2020 begynte Alejandro Fuentes (36) på en trosreise, som førte fram til et nært og levende forhold til Gud. Nå i førjulstiden har han vært på turné for å synge om Frelseren som ble født.
-
Gaver mottas med takk – uten innpakning
Vet du at alle julegaver som kommer inn til oss i Frelsesarmeen må pakkes ut før vi kan gi dem videre? Ved å levere uinnpakkede gaver kan du hjelpe oss med å minske berget av ekstra papirsøppel hvert år.
-
– Jula blir tannløs uten påsken!
«Nå er det jul igjen, og jula varer helt til påske! Nei, det er ikke sant …», fortsetter barnesangen, uten å ha sjekket med Aksel Hennie.