Sverre Holm 6998 utsnitt

Årsaken bak alt

– Gud har gitt oss to «bøker»: Nåden, som Bibelen forteller om, og naturen, som vi lærer om gjennom vitenskapen. At det er noen konflikt mellom de to, er bare innbilning, mener fysiker Sverre Holm.

• Foto: Haakon Sand / Tekst: Stine Frimann / Artikkelen er hentet fra Krigsropet nr. 33-2022
Sist oppdatert:
Del: Del artikkelen på Facebook Del artikkelen på Twitter Send artikkelen på e-post

Bibelen forteller oss at Gud skapte universet og livet på jorda, med mennesker skapt i Guds bilde. Samtidig mener mange at The Big Bang og evolusjon tyder på at det hele skjedde tilfeldig. Det å forene tro og vitenskap skaper hodebry for mange.

Men de to er på ingen måte uforenlige, mener fysiker og forfatter Sverre Holm. Tvert imot.

– Det er som å se på noe med kikkert. Lukker du det ene øyet, blir bildet flatt, ser du med begge, får bildet dybde og perspektiv. Vitenskap og teologi gir oss ulike perspektiver, konflikten mellom dem er oppkonstruert, mener han.

Naturvitenskap og filosofi

Holm ga nylig ut boka Den innbilte konflikten. Om naturvitenskap og Gud. Til daglig forsker han på lydbølger, blant annet jobber han med å finne ut hvordan ultralydbilder kan bli enda bedre. Selv har han aldri har hatt noe problem med å forene den kristne troen sin med vitenskapen. Men han oppfattet at mange andre synes det er utfordrende.

– Jeg har holdt mange foredrag om dette og opplever at det er interesse for temaet. Noen klarer ikke å forene tro med for eksempel evolusjon. Andre synes det er helt uproblematisk, men de synes det er vanskelig å forklare hvorfor, eller svare på spørsmål, hvis de blir utfordret på det, forteller han.

Les mer om Krigsropet her

Tanken om at tro og vitenskap er i konflikt, er langt fra ny. Allerede tidlig på 1800-tallet kom slike oppfatninger til uttrykk, og fortsatt lever ideen om denne konflikten i beste velgående.

– Det er paradoksalt, for en stor del av de store forskerne gjennom historien var kristne. At man klarer å skape en motsetning med kristen tro når en stor del av opphavsmennene til denne vitenskapen var troende, forteller kanskje noe om at konflikten er innbilt.

Illustrasjon av The Big Bang-teorien
– The Big Bang, altså det at ingenting eksploderte og ble til noe, mener jeg er helt uforklarlig, sier fysiker Sverre Holm. (Illustrasjon: istock)

Holm tror det er mange grunner til at denne ideen oppsto. En av grunnene er spesialiseringen i forskning. Tidligere tiders vitenskapsfolk hadde brede forskningsfelt og var ofte bevisst hvor grensene for vitenskapen gikk.

– Einstein, for eksempel, var ikke kristen, han hadde en slags panteistisk tro. Men han var filosofisk skolert nok til å skjønne at naturvitenskapen går til et punkt, og så tar filosofien over. Nå derimot, jobber mange forskere med et veldig smalt felt. Da kan det være vanskeligere å se grensene mellom vitenskap og filosofi, mener han.

En annen grunn til den innbilte konflikten, kan starte langt tidligere i livet. For mange barn får servert enkle fortellinger på søndagsskolen og i kristne bøker, for eksempel om at Gud skapte løver, giraffer og alle andre dyrearter, og deretter mennesket. Det er fortellinger som er godt egnet til å fange barns oppmerksomhet. Men når de starter på skolen, går det ikke lang tid før de oppdager at dette slett ikke stemmer med fakta.

– Den engelske historikeren Tom Holland har fortalt om akkurat det. Som barn fikk han høre historien om hvordan Gud skapte alle dyrene. Men han var veldig opptatt av dinosaurer, og det var ingen som ga ham noen god forklaring på hvordan dinosaurene passet inn i dette. Han oppfattet det som en konflikt, og det ødela barnetroen for ham. Når jeg snakker med mine egne barnebarn, er jeg bevisst på å heller gjøre det litt filosofisk, og snakke om Gud som «årsakenes årsak». Ikke at Gud er den direkte grunnen til at det finnes en løve og et menneske, men opphavet til at det finnes liv. Da kan det skje gjennom evolusjon eller hva som helst, men Gud er grunnen til at noe i det hele tatt eksisterer.

Enkel populærvitenskap

Populærvitenskapelig formidling kan også bidra til å gi inntrykk av at forskere vet langt mer enn de egentlig gjør. Mange av de beste forskerne på ulike felter, ser godt hvor grensene for hva man kan bevise går. Et godt eksempel på det, er utviklingen av språk.

Det at vi som de eneste på jorda kan snakke, stille spørsmål og formidle kompliserte, abstrakte budskap til hverandre. Det mangler ikke på teorier om når og hvordan denne evnen utviklet seg. Men ingen av teoriene kan bevises. Utviklingen av språket er fortsatt et mysterium. Men slike ting kommer ofte ikke fram i populærvitenskapelige artikler.

– Det jo kulere å lage avisoverskrifter om at nå har forskerne funnet genet for ditt eller datt, eller «vitenskapen har nå funnet forklaringen på at …», enn å skrive mer nyansert.

Den innbilte konflikten
Sverre Holm har gitt ut boken «Den innbilte konflikten. Om naturvitenskap og Gud.» (2021, Veritas Forlag)

I tillegg kan menneskets stadig mer avanserte og imponerende forskning ha gitt en overdreven tro på hva vi selv kan kontrollere og forstå. Holm trekker fram et eksempel med oppdagelsen av nye planeter som ikke kunne observeres med det blotte øye. I år 1781 oppdaget astronomer planeten Uranus. Det viste seg at den ikke fulgte helt den banen den skulle etter Newtons lover.

Det var noen avvik, så det kunne være noe der ute som påvirket den. På bakgrunn av det, klarte man å regne ut at Neptun eksisterte, ytterst i vårt solsystem. Og det viste seg å stemme, for i 1846 ble den funnet akkurat der man hadde beregnet at den skulle være. Når man kan gjøre noe sånt, kan man føle man at man har ganske god kontroll over naturen.

Professoren synes ikke det er så rart om det gir opphav til litt overmot: «Hva skal vi med Gud, vi finner jo ut av alt selv!». Men uansett hvor mye forskere oppdager om alt fra våre gener til universets opprinnelse, finnes det store spørsmål naturvitenskapen ikke kan svare på.

Spesielt tre grunnleggende spørsmål:

– Hva var årsaken til The Big Bang? Hva gjorde at det aller første livet ble til? Og hvor kommer menneskets bevissthet fra? Det er selvsagt mulig at vi en gang finner ut mer om hvordan ikke-liv ble til liv. Kanskje vil vi også forstå mer om menneskelig bevissthet, selv om jeg tror det er vanskelig. Men The big bang, altså det at ingenting eksploderte og ble til noe, mener jeg er helt uforklarlig.

Mange strategier

Folk velger mange ulike strategier for å klare å forholde seg til vitenskap og teologi. De to ytterpunktene er de som mener vitenskapen kan forklare alt, eller snart vil kunne det, derfor er Bibelen irrelevant. På den andre siden har vi dem som leser Bibelen bokstavelig og mener Bibelen alltid har rett, uansett om forskningen viser noe helt annet. Mellom de to ytterpunktene finnes mange varianter. Noen ser rett og slett de to feltene som helt separate ting som ikke angår hverandre.

– Det kan fort bli vanskelig å forholde seg til, og troen kan føles lite relevant når den ikke angår verden rundt oss. Troen blir nesten litt irrasjonell, man velger å tro på troen, ikke på en levende Gud.

Noen prøver også å skape harmoni mellom de to, men ender med en slags kvasiteologi og kvasivitenskap. Hvis troen skal harmonere helt med vitenskapen, blir det for eksempel ikke plass til mirakler, for det er ikke vitenskapelig mulig. Andre igjen ser på de to feltene omtrent som et puslespill der teologien og forskningen har hver sine brikker.

Problemet med det, er at hver gang vitenskapen da finner ut noe nytt, vil også teologien måtte endre seg for at brikkene fortsatt skal passe sammen. Ett eksempel på det, er at mange prøver å få skapelsesberetningen i 1. mosebok til å passe med det vi vet om utviklingen av livet på jorda.

Argumentet er da at rekkefølgen i skapelsesberetningen i store trekk er riktig, hvis man ser bort fra at det skal ha skjedd på seks dager. Det argumentet har Holm lite sans for, av flere grunner.

– For det første er det jo ting som åpenbart ikke er logisk. For eksempel står det om 24-timers dager før lyset kom. Allerede oldtidens teologer skrev om at slike ting gjør at Skapelsesberetningen ikke kan ha vært bokstavelig ment.

Men hovedinnvendingen hans er at slike forsøk på å skape harmoni, blir problematiske når vitenskapen endrer seg. Skulle forskere finne ut noe helt nytt om dette om ti år, faller hele bildet, og man må forandre teologien for at det fortsatt skal stemme.

– Jeg leser denne beretningen som at det var sånn de tenkte om dette da det ble skrevet. Det er ikke vitenskap. Forsker og jesuittprest Georges Lemaitre, som først presenterte Big Bang-teorien, skriver blant annet om at han som ung prøvde å få dette til å gå opp. Han fant ut at det var et håpløst prosjekt.

– Big Bang forklarer hvordan universet startet, men ikke hvorfor noe i det hele tatt eksisterer.
– Sverre Holm, fysiker

Holm fokuserer isteden på de store linjene skapelsesberetningen forteller om. Det at Gud skapte av ingenting, og at mennesket er skapt i Guds bilde. Gud er årsaken bak alt. En del ateister vil derimot argumentere med at det at universet og livet eksisterer, er tilfeldig, det er ingen bevisst hensikt bak. «Vi har jo nå kunnskap om Big Bang og evolusjon, da har vi forklaringen på hvordan verden ble til og hvordan livet utviklet seg.»

Men så enkelt er det ikke, ifølge Holm.

– Big Bang forklarer hvordan universet startet, men ikke hvorfor noe i det hele tatt eksisterer. Stephen Hawking og flere andre argumenterer med at universet startet fra ingenting, og så gjorde naturlovene at det ble antimaterie og materie, som gjorde at universet kunne bli til. Men da har de allerede sagt at det var naturlover, det er jo ikke ingenting. De forutsetter også at gravitasjon fantes, det er heller ikke ingenting. Det er mange filosofer som sier at dette bare er tulleargumenter, uten at de har en kristen bakgrunn.

Holm mener også det mangler gode forklaringer på hvorfor evolusjon skjer, hvorfor alt liv ser ut til å bevege seg mot det mer avanserte. Tilsynelatende utvikler livet seg mot et mål, som kan tyde på at det er en hensikt bak. Også forskere som er ivrige motstandere av kristen tro, for eksempel Richard Dawkins, er inne på den tanken. Dawkins skriver om hvordan observasjoner av naturen gir inntrykk av at det må være en større hensikt bak. Så må han minne seg selv på å ikke la seg lure av sine observasjoner.

Darwin, som faktisk ikke var ateist selv om han heller ikke var kristen, er inne på lignende tanker.

– For meg er det litt uvitenskapelig. En grunntanke i vitenskapen er jo at man skal stole på observasjonene sine, ikke prøve å få dem til å passe inn i det verdensbildet man har fra før. Gjør man det, går det fort over fra evolusjon til evolusjonisme, det blir et slags livssyn.

Skilt som forklarer Jean Bernard Léon Foucalts pendelforsøk i 1851
Fysikeren Jean Bernard Léon Foucaults berømte pendelforsøk i Paris i 1851, var den første laboratoriedemonstrasjon som viste at jorda roterer om sin egen akse. Dette er fortsatt det enkleste og mest visuelle beviset på jordens rotasjon.

To sider av samme sak

For Holm, er det naturlig å se på teologi og vitenskap som noe som utfyller hverandre, som kan forklare forskjellige sider ved samme ting.

– Gud har skapt universet og naturen, og siden det er mye vi ikke vet om Gud, kan vi ikke bare sette oss ned og tenke oss til hvordan verden henger sammen. Det krever observasjon og forskning.

Den andre delen er Jesus og nåden Gud har gitt oss. Dette er ting vi ikke kan forske oss fram til, vi kan ikke få vite om det på noen annen måte enn gjennom Bibelen.

– Jeg pleier å snakke om nåden, ikke Bibelen. For det er jo ikke selve boka det handler om, slik det er for muslimene. De mener Koranen er diktert av Gud, og at selve den fysiske boka er hellig. For kristne derimot, handler det om den levende Jesus Kristus som vi leser om i Bibelen, men vi tror jo samtidig at Bibelen er farget av sin tid. Men Gud åpenbarer seg, gjennom Bibelen og naturen, og hvis Gud er Gud, må de si det samme i bunn og grunn, sier han.

– Det betyr ikke at det er enkelt, vi ser stykkevis og delt både i teologien og vitenskapen, men vi trenger begge. Vitenskapen kan gi informasjon til troen, for eksempel om hvor gammel jorda eller livet på jorda er. Og troen kan påvirke vitenskapen, blant annet når det gjelder spørsmål om menneskeverd og etikk. For verdier som menneskeverdet er ikke noe naturgitt som man kan forske seg fram til, det må komme fra et annet sted.

Sverre Holm avbildet i en trapp
Sverre Holm begynte å lese og skrive om forholdet mellom tro og vitenskap for 25 år siden, og nå følte han tiden var inne for å gi ut en bok om disse temaene. Det har vist seg å være etterspurt, boka er allerede trykket i andre opplag.

Kristen på grunn av det ondes problem

En av tingene mange strever med å forstå, er det at Gud har skapt en verden der det finnes så mye ondskap og lidelse. For noen kan det være så vanskelig å forholde seg til, at de velger bort troen.

For Sverre Holm var det motsatt.

– Det ondes problem er jo i utgangspunktet et filosofisk spørsmål, ikke et naturvitenskapelig, selv om evolusjonen også er viktig i dette. Jeg har ikke noe kjempegodt svar på det. Men da jeg ble kristen som 16-åring, betød Bibelens beskrivelse av menneskets ondskap mye for meg. Jeg følte jeg hadde møtt en del ondskap blant mennesker. Og jeg opplevde at Bibelen ga den beste forklaringen på det, det at Kristus identifiserte seg med vår lidelse ved at han selv led. Det forklarer ikke hvorfor det er lidelse, men det er noe veldig stort i det at Kristus går med oss. Jeg vet ikke helt hvor lidelsen i naturen passer inn i dette, men det åpnet opp og gjorde Bibelen veldig troverdig for meg.

Holm vokste ikke opp i et kristent hjem, men som tenåring begynte han i en bibelgruppe. Han leste Bibelen der, ellers åpnet han den aldri. Etter hvert hadde han flere opplevelser av at Jesus sto i rommet sammen med ham om kvelden. Han begynte å tenke at han sikkert kom til å bli kristen en gang, men ikke akkurat nå. Helt til en voksen han kjente utfordret ham til å ta imot Jesus, og skrev ned en spesifikk bønn til ham.

– Jeg ba den bønnen, og fra den dagen ble Bibelen en helt annen bok for meg. Det ble spennende å lese den, det var ikke som et skolefag lenger.

For noen kan tanken om evolusjon være vanskelig å forene med ideen om at mennesket er spesielt skapt av Gud. Men for Holm er det ikke avgjørende hvordan vi blir til. Han synes det aller viktigste utsagnet i hele Det gamle testamentet er det at mennesket er skapt i Guds bilde.

– I Bibelen er det aldri noen motsetning mellom det at vi er skapt av Gud, og at vi har blitt til på naturlig vis gjennom våre foreldre og forfedre. Det er et fantastisk mysterium, at vi er et resultat av evolusjon, og av våre foreldres og alle våre forfedres valg. Og likevel er vi skapt i Guds bilde, Gud bryr seg om oss personlig og har en plan for hver av oss.

Abonner på Krigsropet

Krigsropet er en gave til deg selv eller andre som varer hele året. I tillegg til at den støtter Frelsesarmeens viktige arbeid. Magasinet sendes ut en gang i uken.

Bli abonnent