Banksjefen som skiftet beite

– Jeg får lov til å være meg selv og gi tilbake det jeg selv har fått, sier 54-åringen fra Kristiansand.

Hun er kledd som om hun skal i et møte i næringslivet. Men under den sorte dressjakka lyser et rødt skjold. For et drøyt år siden skiftet den tidligere banksjefen beite og takket ja til å bli rådgiver for strategiledelse i Frelsesarmeen. En til to ganger i uka pakker hun kofferten og setter seg på flyet.

– Det er litt heftig, men jeg trives veldig godt og er nok en person som har veldig mange baller i lufta. Strategi kan være et veldig kjedelig tema, svulstig og stort. Men Frelsesarmeens strategi er konkret: Er vi relevante? Når vi de vi er satt til å nå? Tør vi å ta modige valg? Det handler om endring.

Tori Hauglund Berge bedyrer at hun ikke er «noe plattforms-menneske». Men talegavene er definitivt i orden. Det går fort i svingene når hun forteller om hva hun brenner for.

– For meg handler både Bibelen og det å være i Frelsesarmeen om omsorg, nestekjærlighet og det å romme folk. Hvis vi kan klare det, har vi kommet langt. Jeg ønsker å peke på et håp og la folk få kjenne at de har en verdi. Det danner basisen når hun sammen med kommandør Birgitte Brekke-Clifton og strategileder Knut Haugsvær farter mellom 15 byer i Norge og ser på Frelsesarmeens arbeid. Først og fremst dreier det seg om bevisstgjøring og å bli kjent med menneskene.

– Vi skal ikke dytte noe på noen, men skal arbeidet fortsette, må vi spørre: Hvem skal Frelsesarmeen være i byen? Hvem er enhetene våre her? Skal vi samarbeide mer? Sammen prøver vi å tenke nytt. Tilbakemeldingene er klare: Folk ønsker mer samarbeid. Det klinger godt i Toris ører:

– Målet er at alle skal se gleden av å jobbe sammen, at alle er viktige og del av et stort puslespill. Å bygge disse broene er kjempeviktig, samt å bruke hverandre som ressurser.

Raushet

«Engasjert. Dyktig. Fart og liv», sier strategisjefen om rådgiveren. Tori kjenner seg igjen. Hun snakker med hele seg. Men hva ligger bak energien og engasjementet?

– Jeg møtte en raushet, sier Tori og forteller om oppveksten på Frelsesarmeen i Farsund. Der var det ikke bare hun som kjente seg hjemme. Ungene i nabolaget gikk i kø ned til søndagsskolen. I korpset (menigheten) fikk de utfolde seg.

– Fra jeg var fem år sto jeg med gitaren på plattformen. Jeg er full av liv og gjorde sikkert ikke alltid det som var etter boka, men det var en raushet der, folk med store hjerter, som gjorde at jeg opplevde at jeg var elsket uansett, både i Guds øyne og i menneskers øyne. Det har jeg lyst til å vise andre. Det jeg lærte på Frelsesarmeen, var en kombinasjon som jeg er opptatt av; man lever ikke bare for seg selv, men også for å tjene. Tidlig ble hun tatt med rundt på eldresentre og sykehus. Hun fikk sin egen Krigsropet-runde og leverte blader til fem familier.

– Det var interessen for sang og musikk som dro meg til Frelsesarmeen, fastslår Tori som har vært soldat siden hun var 14.

– Troen min er tuftet på at jeg tror på en nådefull Gud. Jeg er opptatt av den kjærligheten som spesielt Jesus viste. Det er nok for meg. Å vise kjærlighet er også en måte å forkynne på.

Nestekjærlighet i praksis

Den bar hun med seg da hun som 19-åring begynte på økonomi-studier i Oslo. Tori ville mer enn å sitte på lesesalen. Hun og ektemannen Henrik ble snart aktive i arbeidet på Fyrlyset, Frelsesarmeens kontaktsenter for rusavhengige. De dro i fengslene og var med på søndagsgudstjenesten i kafeen. Her oppdaget hun nye sider ved livet, sider som hun ikke hadde møtt i lille Farsund.

– Jeg var sammen med mennesker som hadde møtt livet litt hardere. De skal behandles med verdighet. I fem år kjørte hun og Henrik rundt med Suppebussen til bortgjemte steder og fikk innblikk i ulike boforhold, under bruer, på hospits, eller i små hytter i marka.

– Vi oppsøkte folk med smil, suppe og omsorg, forteller hun. De fikk masse godhet i retur. Tori glemmer ikke den eldre mannen på Fyrlyset.

– Han ga meg en kjærlighet og en aksept som var helt fantastisk. Det gjorde noe med meg. På Fyrlyset så jeg virkelig hva det var å være Frelsesarmeen i praksis. Jeg så en nestekjærlighet, og jeg traff flotte folk i alle slags skikkelser, som var akkurat som meg. Møtet med yngre rusavhengige, rørte meg også dypt. Det kunne jo like gjerne vært meg. Hvis jeg kunne gjøre noe for dem, så ville jeg det.

– Følte du at du nådde fram?

– Ja, bare ved å være et medmenneske. Å få sitte sammen med dem var nok både for meg og dem. De møtte noen som var der. Det kunne være vanskelig å se Gud midt i mørket, for atmosfæren kunne være trist.

– Men det var nettopp derfor jeg var der, for kanskje å peke på et håp midt i det mørkeste. Det viktigste var at vi kunne være noe for folk når de hadde det som verst.

Glede i det du gjør

– Noen vil si at det er et stort gap mellom menneskene på Fyrlyset og finansverdenen.

– Ja, men Frelsesarmeen har alltid vært en del av mitt liv. Jeg er opptatt av å ikke sette folk i bås. Uansett hvem vi er, må vi godta hverandre som vi er. De færreste av oss går inn i en A4-ramme. Alle er like verdifulle i utgangspunktet, så blir livet litt forskjellig for oss ut fra ting som er langt utenfor egen kontroll. Å tåle at vi er forskjellige er viktig for meg, og viktig for Frelsesarmeen. Tori får med seg folk. Over 50 bankkolleger har stilt opp og stått grytevakt og delt ut julegaver i Kristiansand. Det ble hjembyen hennes etter tolv år i Oslo. Hun fortsatte studier i ledelse og pendlet til Bergen. Som nybakt mor til nummer tre planla hun å ta det med ro, men ble med på babysang.

– Jeg er nok en veldig engasjert person og har vanskelig for å si nei. Så jeg sa ja til ålede barnekoret. Der ble hun i 17 år. Merittlista i Frelsesarmeen er lang. I dag sitter Tori i korpsrådet, lederrådet og er kasserer. Hun er med i et kor og leder en tro- og tvilgruppe, dessuten sitter hun i divisjonsrådet og i finansrådet for hele territoriet.

– Den dagen gleden blir borte i tjenesten vår, faller mye sammen. Har jeg ikke glede i det jeg holder på med, skal jeg heller ikke gjøre det, for da går det ut over de jeg har rundt meg. Kanskje er det derfor hun har hoppet litt rundt i næringslivet? I mange år jobbet hun i bank, gikk gradene og ble banksjef i Nordea. Hun har vært med på fusjoner og hatt ulike lederroller, jobbet lokalt, nasjonalt og nordisk. På fritiden henter hun inn kjente artister til en festival med gospelmusikk, og har stått i bresjen for Frelsesarmeens festival, Sommer i Sør.

– Jeg elsker å være med og begeistre folk. Jeg er glad i moro og at folk rundt meg har det godt. Det får jeg kick av. Jeg stiller nok store krav til meg selv og liker å bevise for meg selv at jeg klarer å takle ting. Det trigger meg. Lykkes jeg, går jeg enda en mil. Tori har også vært en av pådriverne bak Frelsesarmeens nye kafékonsept, Resepsjonen. Før jul åpnet den første kaffebaren i Kristiansand sentrum. Målet er å nå kirkefremmede mennesker. Det gode nettverket Da driften i Nordea skulle sentraliseres i 2014, gjorde Tori et modig valg og tok imot sluttpakke. Ikke lenge etter dukket det opp en stilling på DHK. divisjonshovedkvarteret i Frelsesarmeens Vestre divisjon. Her fikk hun en solid utfordring, finne ut av spørsmålet: Hva gir vekst i en menighet? Tori leste seg opp, utformet en strategi og satte den i verk i Kristiansand korps.

Det var utrolig! Hvis vi brukte teoriene, så klarte vi faktisk å få vekst. Det handlet ikke om meg, men om å bygge et godt nettverk. Mange frivillige stilte opp. De startet et Knøttekor der familier kunne komme og spise på ettermiddagen før øvelsen.

– Det vrimlet av folk i huset de onsdagene, og vakte engasjement i korpset. To år senere var hun igjen i næringslivet, som leder for Nokas i Agder, der hun ble i fire år. Frelsesarmeen ville ha henne tilbake. Igjen fikk hun jobb på DHK, før major Knut Haugsvær hentet henne til strategi-teamet. For Tori betyr det mye å være et sted der hun regnes med, der folk har felles interesser og verdier.

– Jeg er veldig glad i mennesker og vil at andre skal kjenne at det er godt å være med i et fellesskap. Jeg vil gjerne være med å peke på at det er noe som er større enn meg selv. Da jeg så det sosiale engasjementet i Frelsesarmeen, gjorde det meg enda mer begeistret. Jeg forsto at det gikk an å bidra. Når ting er oppe og går, er det tid for å gå videre for Tori. Det har derfor ikke vært vanskelig å si nei til jobb-tilbudene i Frelsesarmeen.

– Lengter du tilbake til næringslivet?

– Nei, jeg trives og føler jeg er på rett plass. Vi i teamet er en god kombinasjon. Ballasten fra finans har lært henne lederskap, samarbeid, systemer og en kultur som handler om å anerkjenne hverandre.

– Å få folk videre tar jeg med meg inn i Frelsesarmeen. Vi må ha samhold og ha en kultur på gode tilbakemeldinger. Her jeg jobber nå, ønsker jeg at folk skal få en stolthet over å være i Frelsesarmeen. Vi skal ta vare på den anerkjennelsen og troverdigheten vi har. For vi har et fantastisk oppdrag; å peke på Jesus Kristus og romme alle mennesker.