Den fine fasten
«Fastetida minner oss om at vi har en sjel her inne, samtidig som den peker på at det er en verden der ute.»
Vi er inne i den perioden av året som kalles fastetida. Faste kan vel fort høres ganske negativt og lite fristende ut i en tid og en kultur der trendene og mulighetene tilsier at vi egentlig ikke skal nekte oss selv noe som helst. Å begrense noe i en tid der det ubegrensede kan se ut til å være et mantra på mange felt, eller å avstå fra noe i en tid der mye handler om å ta for seg, kan høres ut som et dårlig forslag og en kamp som er tapt på forhånd. Fastetida må vel i så fall være mest for en slags alvorstung, troende elite som har valgt en asketisk livsstil og en tenkemåte som ikke er for vanlige folk – eller?
Det er visst ikke misforståelser av nyere dato, dette. Allerede for flere tusen år siden ryddet Vårherre opp i begrepene og tolkningene, antagelsene og misforståelsene, prestasjons-kravet og oppfatningen av at fasten fra Guds side var tenkt som noe vondt, noe begredelig, noe for de få, noe som skapte distanse til «de andre», et uttrykk for selvdisiplin og overlegenhet: «Se, så flink jeg er som greier å ha det så stusselig!»
Midt i Det gamle testamentet finner vi Guds definisjon av fastetida, som det rett og slett er befriende oppklarende, motiverende og inspirerende å merke seg i 2023, også. Gud sier det rett og slett slik: «Er dette den fasten jeg vil ha: En dag da mennesket plager seg selv, henger med hodet som sivet, kler seg i botsdrakt og ligger i aske? Kaller du det faste som er etter Herrens vilje? Nei slik er fasten som jeg vil ha: At du løslater dem som med urett er lenket, sprenger båndene i åket og setter de undertrykte fri, ja, bryter hvert åk i stykker, at du deler ditt brød med dem som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus, at du sørger for klær når du ser en naken, og ikke svikter dine egne. Da skal ditt lys bryte fram som når dagen gryr, dine sår skal snart leges og gro. Din rettferd skal gå foran deg og Herrens herlighet følge etter deg. Da skal Herren svare når du kaller på ham, når du roper om hjelp skal han si: ‘Her er jeg!’ Når du tar bort hvert tyngende åk, når du holder opp med å peke fingre og snakke ondskapsfullt om andre.» (Jes 58,5–9)
Dette er en god og offensiv fastetid som gjør en forskjell på både det ytre og det indre planet. Der vi også oppdager på nytt hvordan det åndelige og det praktiske helt naturlig henger sammen. Fastetida minner oss om at vi har en sjel her inne, samtidig som den peker på at det er en verden der ute. Vi blir minnet om det fine som skjer når vi arresterer noen av tidstyvene i hverdagslivet vårt, og demper noe av støyen vi konstant står i, slik at Guds inspirasjon har en mulighet for å nå igjennom til oss i vårt indre.
Fastetida blir en tid for å prioritere annerledes – en fin periode der vi i større grad rydder oss mer tid og større rom til å fokusere på noe vi ellers har lett for å overse, nedprioritere eller stresse forbi. Der det vokser fram en større bevissthet rundt dette at vi kan bruke tiden vår annerledes, pengene våre annerledes, kreftene våre annerledes – slik at resultatene blir gledelige og merkbare for både oss selv og andre.
Det er noe grunnleggende fint og riktig med dette å helt frivillig velge å avstå fra noe i en periode, for å oppnå noe annet som er enda mer positivt. Som å begrense pengebruken på noe, for å ha gleden av å kunne dele med dem som har lite eller ingenting. I stedet for enda en genser, enda et kafébesøk, en ny sofa, kan kanskje disse pengene i stedet bli til en genser til en som fryser, mat til en som sulter, et hjem til en hjemløs. Fastetida kan dermed også bli en bevisst- gjørende «brette-opp-ermene»-periode, der vi på den måten vi kan, gyver løs på urettferdighet og krenkelser, forskjeller og skjevheter i lokalsamfunnet og verdenssamfunnet – intet mindre.
Fastetida er en tid for sosial rettferdighet, en tid for å begynne å dele, en tid for å oppdage fruktene av å dyrke fellesskapet framfor egoismen. Man ser andre, ikke bare seg selv – og handler der etter, deler der etter. Slik at flere kan få glede seg over festen etter fasten – i både sosial og åndelig forstand.
Hva vil du bruke resten av fastetida til?
Abonner på Krigsropet
Krigsropet er en gave til deg selv eller andre som varer hele året. I tillegg til at den støtter Frelsesarmeens viktige arbeid. Magasinet sendes ut en gang i uken.
Bli abonnentRELATERTE SAKER
-
– Gud ga meg aldri opp
Livet bestod av rus, vold, kriminalitet, fengselsstraffer og et rykte som en av landets mest nådeløse torpedoer. Så snudde alt. – Jeg fant ikke Jesus, det var Jesus som fant meg, sier Stig Morten Seierstad (44).
-
REMA 1000 dobler gaven din
Frelsesarmeen trenger all den hjelpen de kan få for å samle inn penger til mennesker som trenger en ekstra håndsrekning. Derfor er vi glade for å ha fått med REMA 1000 som en god støttespiller.
-
Kjærlighet på strikkepinne
Irene Amble Aafløy (81) har strikket flere tusen par sokker i løpet av de ti årene aksjonen «Sokker som varmer» har vart. – Det er fint at det går til en god sak, sier hun.