En oppskrift på omsorg 

I salen innenfor resepsjonen i det nye bo- og aktivitetssenteret som Frelsesarmeen driver for seniorer i Oslo, stiger stemningen i takt med duften av nytraktet kaffe.

En gråhåret gjeng strikkeentusiaster har benket seg for å få tilbakemelding på den jobben de har gjort for Frelsesarmeens barne- og familievern.

Strikkeplagg er felt av, montert sammen og alle løse tråder er festet. På et bord ligger det nå myke, varme gensere, luer, votter, bukser og sokker i duse farger – resultatet etter ni måneders innsats.

– Det er inspirerende at vi kan få hjelpe noen som virkelig trenger det, sier Inger Johanne Hansen.

Hun er en av beboerne som tok utfordringen på strak arm, og forklarer at de var rundt åtte damer i starten, «pluss ei veldig produktiv utenfra». 

 Garn for ti tusen kroner 

I februar dumpet Bente Vaage, områdeleder i Frelsesarmeens barne- og familievern, flere poser med mykt ullgarn her hos disse driftige damene – og de tok over stafettpinnen. Oppdraget var å strikke til barn mellom tre og tolv år, som får oppfølging av Frelsesarmeen. 

Nå er Bente Vaage tilbake for å se hva de gode hjelperne på Teisen har forvandlet de myke nøstene til. Men også for å takke. Bente har meg seg tre avdelingsledere fra forebyggende enhet: Erlend Bakken (Home Start), Ida Sollien Kjeldal (Familiebosatt) og Oliver Sveinall (Grefsen Korttidsboliger).

Familiene fryser

Vaage forklarer at fellesnevneren er at alle tre jobber med sårbare familier, hvor mange har såkalte sosioøkonomiske utfordringer. Økonomien i husholdningen strekker ikke til. 

– Vi opplever at barna vi er i kontakt med i Frelsesarmeens barne- og familievern fryser. Foreldrene har ikke råd til å kjøpe inn ulltøy, sier Vaage.  

Alle fire er storførnøyde med strikkejobben. Det var Vaage som hadde strikkeideen, og pengene kom fra en arv. Hun fikk 10 000 kroner til prosjektet på Teisen.
Arven kom fra Berit Kristiansen, som ønsket at pengene etter henne skulle gå til sårbare familier i Frelsesarmeens barne- og familievern. 

– Dessuten er jo dette også en fin samhandling mellom Frelsesarmeens eldreomsorg og Frelsesarmeens barne- og familievern. Vi har hele spekteret og jobber med mangfold i denne organisasjonen, så da er det jo helt supert når vi kan ha synergieffekter av hverandre, legger Vaage til. 

Møtes mandager for å strikke 

Superstrikker Hansen kan fortelle at de satte i gang med liv og lyst:  

– Du inspirerte oss da du kom, sier hun til Bente Vaage.

Men underveis fikk tre av strikkerne problemer med synet eller vonde fingre. Og i tillegg måtte de produsere litt til julemessen også. 

– Jeg synes at det dere har bidratt til nå, er kjempegodt arbeid, sier Vibeke Robertsen, som er enhetsleder på Teisen Omsorg+.

Hun forklarer at denne strikkegruppa møtes her hver mandag. 

– Med både strikketøy og skravletøy og hyggelig samvær, sier Robertsen. 

– Pluss en kaffetår, kommer det fra salen. 

– Ja, og med litt attåt, fortsetter Robertsen. Dette er også en aktivitet som trekker en del folk utenfra. Det er en fin gjeng. 

– Vi drikker kaffe og koser oss, fletter Hansen inn. Og så kommer det også gjerne noen som ikke strikker, men som synes det er hyggelig å være sammen med oss. Så dette strikkefellesskapet er veldig sosialt.  

Vaage poengterer til strikkegruppa at de familiene Frelsesarmeen kommer i kontakt med, ikke har noen i sitt nettverk som kan strikke for dem. 

– Kanskje vi kunne sendt dem hit, så kunne dere lært dem det, foreslår hun.  

– Jaaaa, runger det samstemt fra salen. Stemningen stiger ytterligere.  

– Men det får bli et annet prosjekt, ler Vaage av den umiddelbare responsen. 

En form for integrering 

– Det er ikke noen hemmelighet at familiene som bor hos oss, i all hovedsak ikke opprinnelig kommer fra Norge. Men man kan bli litt mer «norsk» nærmest ved å kle seg i pent ulltøy, sier Oliver Sveinall.  

Han deler sine tanker om at vår lange, norske strikketradisjon også kan fungere som en form for integrering,  

– Nå inspirerte du oss til å jobbe videre, kommer det fra ei i salen som reiser seg og tripper ut med joggeskoene i hånden. Hun skal rekke en treningstime. 

– Ja, strikk i vei, smiler Sveinall i Grefsen korttidsboliger for barnefamilier.

Han er leder for Frelsesarmeens akutte og midlertidige botilbud for barnefamilier, og opplever at kunnskapen rundt hvordan man bør kle seg på vinteren i Norge er mangelfull i noen tilfeller.

– Når ull i tillegg er hårreisende dyrt å kjøpe i butikken, går det ikke. En alenemor med fem unger som får sosialstønad har ikke mulighet til å skaffe det, sier Sveinall.   

– Derfor setter vi så enormt stor pris på å få denne gaven fra dere. De vil bidra til varmere barn, sier han. 

Erlend Bakken i Home start vil videreformidle en forståelse av hvor verdifullt dette er for familiene. Home Start et forebyggende familiestøtteprogram der frivillige besøker småbarnsfamilier en gang i uka, to til fire timer i et halvt år. 

– Jeg skulle ønske at dere hadde fått et innblikk i hvordan det er å gi ut dette ulltøyet til familiene. For det kan være ganske rørende, sier han. 

– Jeg har selv vært i en familie med en mor. Hun var eneforsørger for fire barn under tolv år. Der er det allerede ganske trangt økonomisk, og det å få gi ut ulltøy til henne, det er rørende. Så tusen hjertelig takk til alle sammen som gjør en så flott innsats.  

Hjemmestrikket og norsk 

Kjeldal jobber med å hjelpe barnefamilier å finne en varig og god bolig i Familiebosatt.  

– Det dere har bidratt med, vil komme veldig godt med, fordi mange vi er i kontakt med, sier at boligene de har, er kalde. Det kan være både fordi de er dårlig isolerte, at det er kjellerleiligheter, eller at de er av gammel standard. Dessuten er strømmen så dyr, at man ikke har råd til å ha det godt og varmt hjemme, sier hun.  

Dessuten er det mange syntetiske stoffer som ser ut som ull, men som egentlig er noe helt annet. Kjeldal opplever dessuten at ull ikke er så lett å få tak i heller. 

– Ull, sånn som dette her, er uhyre verdifullt, sier hun og peker på bordet med alle plaggene. 

  Kjeldal forklarer at hun har barn selv, og at det nærmest er et krav fra barnehagen om å kle på ungene ull fra september til ut i april. Man skal ha ekstra ullsett i hylla og i tursekken ...  

– Mange av familiene vi møter, har mange barn også. Det koster veldig mye med riktig klær. Her er i Norge er vi ute, uansett vær. Det skal nesten Sibir-kulde til, før de holder ungene inne i barnehagen. Vi får ofte tilbakemeldinger fra familier om at hjemmestrikket er et godt bidrag for dem. 

Til sist forteller hun om noe en mor de jobber med sa: 

– Nå føler jeg meg endelig ordentlig norsk, fordi at jeg har fått hjemmestrikket tøy som jeg kan ha på barna i barnehagen, forteller Kjeldal. 

Ny giv med pinnene 

– Jeg er helt imponert, jeg. Dere er så flinke. Det er helt utrolig at det går an å være så engasjert og få til så mye, sier Inger Johanne Hansen. 

Enhetsleder for Teisen Omsorg+ foreslår på sin side at de bruker litt av inntekten fra julemessa, og setter opp en plan for innkjøp av garn nå på nyåret til både julemesse og sommermarked, men at de også skal klare å strikke noen plagg hvert år til Frelsesarmeens barne- og familievern.  

Hansen er helt enig med Robertsen, og lover å fortsette: 

– Vi har litt garn igjen. Vi starter på nyåret igjen med ny giv. ▪