Det grønne kallet

Det er en sen septemberkveld i Ljubljana. På Stozice stadion har nærmere 15 000 menn, kvinner, ungdommer og barn møtt opp for å se sitt sentraleuropeiske fedreland Slovenia spille mot de nordlige gjestene fra Norge. Sistnevnte har taket på gruppa si i Nations League-turneringen, men sliter med å avgjøre kveldens kamp til egen fordel. Sjanser misbrukes, og spillet flyter ikke.

I det 61. minutt står fjerdedommeren klar med tavla som indikerer spillerbytte. Tallet «2» lyser opp, og Morten Thorsby (26) står og tripper på sidelinjen, klar til å entre gressmatta. Nummeret på ryggen er ikke tilfeldig, og symboliserer en annen viktig kamp for spilleren. Etter å ha vært på banen i litt over et kvarter, får han plutselig en stor målsjanse på kanten av straffeområdet. Midtbanekrigeren fyrer løs med høyreslegga, men Slovenias målvakt redder mesterlig. Noen få minutter senere avgjør hjemmelaget kampen, til stor skuffelse for de norske spillerne.

Pave Johannes Paul II skal ifølge ryktene en gang ha uttalt at: «Av alle uviktige ting i verden er fotball den viktigste». Når alt kommer til alt, var fotballkampen i Ljubljana bare en fotballkamp. Men det finnes en kamp som verken Morten, Norden, Sentral-Europa eller andre har råd til å tape, og som krever både flyt og omsetting av muligheter:

– Det finnes mange kriser i verden, men for meg er klimakrisen den mest fundamentale, forteller landslagsspilleren.

– For hvis vi ikke gjør nok, vil flere økosystem bryte sammen, og milliarder av mennesker vil havne på flukt. På mange måter vil planeten vår bryte sammen.

En stemme

Fotballspilleren med den lyse luggen – født og oppvokst på Oslo vest, og som i dag er en sentral brikke på det tyske Bundesliga-laget Union Berlin – er kanskje en av de mest aktive miljøaktivistene i fotballverdenen. En viktig del av motivasjonen hans for å bli en best mulig spiller, er at stemmen da vil lyde enda klarere.

Det nevnte draktnummeret «2» har blitt en fast følgesvenn på både klubb- og landslag, et symbol på målet til den kjente Parisavtalen som nesten alle FNs medlemsland har sluttet seg til:

Formålet med avtalen er å «styrke den globale responsen på trusselen som klima- endringene utgjør». Avtalen etablerer et mål om å begrense temperaturstigningen på jorda til «godt under» 2 °C, og helst til 1,5 °C. Den forplikter medlemslandene til å sette seg nye og mer ambisiøse mål for å redusere sine klimagassutslipp hvert femte år, og etablerer regler for hvordan landene skal rapportere om klimaarbeidet sitt. (Kilde: Store norske leksikon)

– Hvordan startet klimaengasjementet ditt?

– Jeg var 18 år og spilte for Heerenveen i Nederland. Om kveldene leste jeg blant annet reportasjeserien Keep it in the ground i avisen The Guardian. Artiklene gjorde meg oppmerksom på omfanget av klimaproblemene, og skremte meg.

Tenåringen begynte å kjenne på klimaangst, og slet med motivasjonen. Var fotball egentlig viktig i den store sammenhengen, sammenlignet med hva han hadde lest om utfordringene ved olje-, kull- og gassnæringen? Burde han legge fotballstøvlene på hylla og heller finne et mer klimaforkjempende yrke?

En emosjonell samtale med foreldrene gjorde ham imidlertid oppmerksom på hvilken påvirkning en fotballprofil kan ha, en påvirkning som kan brukes til å spre bevissthet om nettopp klima- og miljøutfordringer. Da den unge spilleren første gang ervervet seg draktnummer 2, spilte han i den italienske storklubben Sampdoria, og bakgrunnen for valget fikk oppmerksomhet fra internasjonale medier som BBC.

– Det viser bare hvilken innflytelse en fotballspiller kan ha, ved noe så enkelt som et draktskifte. Det er ganske sprøtt! utbryter Morten.

Engasjementet har ført ham fra søppelplukking i Genovas gater, til oppmuntring av interne klimatiltak på klubblag – som blant annet sykling til trening og solcellepaneler på stadiontak – og videre til deltakelse på møter i EU og FN, samt fotballorganisasjonene UEFA og FIFpro. Besøkene har inkludert møter med lederen av FNs miljøprogram, Veronika Hunt Safránková, og Frans Timmermans som er visepresident for EU-kommisjonen.

– Jeg opplevde en forståelse av at det er viktig å aktivisere oss fotballspillere i klimakampen, sier han.

– Håpet er nemlig at vi kan bli mange spillere som ønsker å bistå FN, EU og alle de andre store internasjonale organisasjonene som jobber hardt for å redde planeten.

Gjenbruk av fotballutstyr

Et viktig steg i fotballspillerens engasjement har vært opprettelsen av non profit-organisasjonen We Play Green. Det grønne initiativet ble konkretisert etter et oppmuntrende møte med den italienske miljøvernministeren under tiden i Sampdoria, og er et forsøk på å knytte sammen fotballverdenen og miljøkampen.

– Målgruppen vår er naturligvis den globale fotballfamilien, som er på nærmere fire milliarder mennesker!

Morten mener det er essensielt at spillerne selv sprer budskapet blant egne rekker.

- Ja, det er ekstremt viktig at hver klubb har en spiller med et sterkt klimaengasjement i garderoben. We Play Green lager nå et program for å lære opp og coache spillere, så de kan ta en slik lederrolle. Vi kaller dem #2-kapteiner.

– Hva tenker du om troverdighet midt oppi det hele? Kampene innebærer jo ofte mye reising med fly, og de store lønningene kan fort føre til overforbruk. Opplever du at det kan være vanskelig å fronte klimabudskapet, siden du selv er en del av fotballverdenen?

– Fotballen har selvfølgelig et stykke å gå for selv å bli heltbærekraftig. Samtidig må man bruke den nevnte påvirkningskraften som fotballen virkelig har.

Han påpeker at denne kraften kan bidra stort i klimakampen, og at den ikke må bli liggende som en ubrukt ressurs. Med det i tankene, dro landslagsspilleren på en «klimaturné» i sommer, som blant annet inkluderte visitas med byrådsleder Raymond Johansen i Oslo, samt en tur til Fretex sine kontorer for å snakke om We Play Greens nyeste bærekraftprosjekt:

– Vi har satt i gang noe som kalles Green Bag, hvor vi samler inn brukt fotballutstyr og sørger for at artiklene enten kommer i ombruk eller blir resirkulert på en klimavennlig måte. Dette kan jo Fretex, så vi var på omvisning for å se hvordan de jobber med sortering og annenhåndssalg.

Morten forteller at han kunne tenkt seg et samarbeid hvor gjenbruksaktøren kunne bistått med organiseringen av Green Bag-innsamlingen, og kanskje også solgt det brukte fotballtøyet- og skoene i butikkene. Det gjenstår å se om et slikt samarbeid vil komme i stand.

– Fretex sin rolle er svært viktig i miljøkampen. Vi må redusere forbruket av jordkloden, og det betyr at vi må bruke opp tingene som allerede er produsert, før de går til gjenvinning. Vi trenger derfor slike aktører, som legger til rette for ombruk når folk kvitter seg med klær og gjenstander som ikke trenger å kastes.

Fotballspilleren forteller videre at fotballutstyr produseres i enormt omfang. En fotballtrøye kan by på store problemer miljømessig, da plagget består av forskjellige typer plast som er vanskelig å skille fra hverandre når det kommer til resirkulering. Landslagsprofilen håper at produsentene vil sette fokus på å lage mer bærekraftige produkter i fremtiden, og ønsker samtidig at Green Bag kan bidra til ombruk her og nå, også fra utstyret til egne lagkamerater på landslaget.

– Jeg tok med en av bagene på landslagssamlingen i juni. Fotballskoene og -tøyet som ble samlet inn vil bli auksjonert bort når vi lanserer tjenesten ordentlig i løpet av neste vår.

Et grønt skifte

Den engasjerte 26-åringen – som selv har kuttet alt av private flyreiser – fremhever viktigheten av hverdagshandlinger og verdivalg. Han har liten tro på moralisering av andre, og fremhever enkle tiltak som sykling til trening eller litt mindre kjøtt på tallerkenen. Han tenker videre at dersom folk kan endre sine konsumentvaner, så vil også tilbudene vi får som kunder endre seg.

– Er vi mange nok som velger grønt, så blir det også flere grønne tilbud og mindre fossilt.

Han brenner for grønn politikk, og for at Ola og Kari Nordmann bruker sine stemmer som ansatte, familiemedlemmer og venner til å fremme endring hos hverandre.

– Hvordan har synet ditt på klimautfordringene utviklet seg siden du først ble engasjert?

– Det har utviklet seg fra redsel til å bli ett kall, et kall som går ut på at jeg må gjøre alt jeg kan for å bidra til at vi får et grønt skifte.

Når det gjelder selve fotballkarrieren, har han drømmer for både klubb- og landslag. I skrivende stund kjemper Union Berlin i toppen av Bundesligaen, og landslaget har stått for mange gode prestasjoner under trener Ståle Solbakken.

– Det går veldig bra med begge deler om dagen, men det kan også bli bedre. Målet med klubben er å klare å holde oss i toppen av ligaen, og når det gjelder landslaget er målet selvfølgelig å kvalifisere oss til EM i Tyskland i 2024. Jeg tror vi har en god sjanse til å klare det.

– Hvis landslaget lykkes i den kommende EM-kvalifiseringen, hvordan har du da tenkt å reise til mesterskapet?

– Jeg bor jo allerede i Tyskland, så kanskje jeg kan kombinere gåturer og togturer for å komme meg dit jeg skal, smiler miljøforkjemperen.