Drabantene

– Her skal det skapes noe nytt, sier kaptein Andreas Wederhus Welander.

– Det er så spennende å få være med å definere hva Frelsesarmeen skal være i Groruddalen, legger løytnant Theódóra (Thea) Karlsdóttir Welander til.

Sammen styrer ekteparet gården som er en del av Frelsesarmeens planer om å etablere seg i den nord- østre delen av hovedstaden. Mer enn hver femte Oslo-innbygger bor i Groruddalen. Eiendommen hvor Stig gård ligger ble skilt ut en gang på 1700-tallet, og våningshuset som ble satt opp på slutten av 1800- tallet, står der fortsatt i dag. En gang var gården omkranset av jorder så langt øyet kunne se, men i dag ligger den som en oase midt blant ti grå boligblokker som ble reist på slutten av 60-tallet.

– Historien sier at han som bodde her ba innstendig om å få beholde selve gården, og gjøre den om til bolighus. Stig-familien bodde her frem til 2012, forteller Andreas.

En drabantby som Groruddalen har selvsagt behov for drabanter, som betyr «følgesvenn, hjelper, høyre hånd, kamerat, ledsager, medhjelper, støttespiller, verktøy og ‘et viktig ledd i hæren’».
Alt dette ønsker Andreas, Thea og Frelsesarmeen å være for mennesker i nabolaget sitt.

Gatekjøkken fra kjøkkenvinduet

I februar ble det skrevet en ettårs leiekontrakt med de nåværende eierne. Når leiekontrakten er utløpt, står Frelsesarmeen fritt til å kjøpe eiendommen. Andreas og Thea ser positivt og optimistisk på oppgaven – selv etter utbruddet av Covid-19. De er fast bestemt på å bevise at det er «liv laga» på Haugenstua. Den første utfordringen er å få innpass i miljøet. Huseieren ga raskt råd om at det gjaldt å få god kontakt med sentrale personer i blokkene.

– Han sa at vi trengte mange «nøkler», fordi det er så mange miljøer fordelt på de 886 leilighetene. Somalisk, kurdisk, tyrkisk og pakistansk, forteller han.

Offiserekteparet kom tidlig i kontakt med én av disse nøkkelpersonene. En lokal musiker, Felipe Castro. Han har allerede vist seg som en god ressurs.

– Han holdt en konsert her for litt siden. I tillegg jobber han som kokk på anti-rasistisk senter. Felipe ble derfor også raskt en del av gatekjøkken-prosjektet de ønsker å starte. Tanken er å lage god, sunn og billig mat som familiene i blokkene kan kjøpe til middag. Thea forklarer at de i tillegg til å kunne tilby et billig middagsalternativ, ønsker å kunne skape jobber for ungdommer og unge voksne i området. Den originale planen var å ta et lite beløp for maten, men ettersom alle lisenskontorer for tiden er stengt, har de valgt å gi den bort – ut gjennom kjøkkenvinduet, i tråd med koronarestriksjonene. Midler til innkjøp av råvarer har det fått fra Gjensidige. Håpet er at lisens for salg skal komme på plass etter hvert. Først og fremst for å kunne drive et bærekraftig tilbud når diverse øremerkede midler er brukt opp, men ved å ta betalt for maten, håper de at folk ikke vil føle at de mottar veldedighet.

– Vi ønsker ikke at barn skal skamme seg over at familien kjøper middagen sin her hos oss. Derfor vil vi at det skal ha en profil nærmere gatekjøkken enn suppekjøkken, sier Thea.

Tøft miljø

Andreas forteller at de ønsker å sette i gang flere forebyggende, lokalt forankrede fritidstilbud for de unge i området.

– For vi ønsker ikke å importere fattigdom fra andre deler av byen. Det er store nok problemer her. Det er mange i blokkene som sliter med rus, og som også blir rekruttert til å drive med salg, forteller han.

At livet i Groruddalen kan være litt røffere enn andre steder i Oslo, har de blitt advart om. Og stedsidentiteten står sterkt. Såpass sterkt at Andreas mener det er vanskelig å se for seg at ungdommer som går på Frelsesarmeen på Stovner også vil møte opp på Haugenstua. En ransbølge i 2013 gjorde at «Barneranerne fra Haugenstua» ble et innarbeidet begrep.

– Vi fikk raskt beskjed fra de som bor her at vi må ha «Haugenstua-pass» om vi skal bevege oss ute på kveldstid, sier han.

En slik melding ville nok satt en støkk i de fleste, men de unge frelsesoffiserene er overbevist om at lokalbefolkningen fort vil merke at de er på stedet for å gjøre hverdagen bedre og enklere for menneskene i nærområdet. Beboerne tilhører i stor grad andre religioner enn kristendommen. Likevel skal det være tydelig for alle at Frelsesarmeen er en kristen organisasjon.

– Dette er spennende materie å gå inn i. Vi skal være veldig tydelige på hva vi tror på. Samtidig ønsker vi at menneskene her skal få lyst til å høre det vi kommer med, derfor skal vi ikke tvinge det på noen. Like viktig som å fortelle budskapet, er å leve det ut. Så tror vi det får ringvirkninger, sier Andreas.

Åpner gården

Vi blir tatt med fra rom til rom. De står tilnærmet tomme nå, men planene ligger klare. Barnerom, samtalerom og ungdomsrom med datautstyr og tv-skjermer. Innerst i gangen åpner døren seg til et stort kontorlandskap. Ønsket er at flere avdelinger skal finne sin plass her, noe Home-Start fra Frelsesarmeen på Stovner allerede har gjort. De ser for seg at den koselige stuen kan brukes til lovsangskvelder og kafé. Den store hagen innbyr til store grillfester og lek. Kanskje en kjøkkenhage? Tankene om et tradisjonelt Frelsesarmé-lokale må legges bort. Dette er nybrottsarbeid. Om prosjektet blir en suksess, ser de for seg at det kan bygges et mer tradisjonelt forsamlingslokale på eiendommen. De har nemlig fått tillatelse til å sette opp et bygg på 80 kvadratmeter i to etasjer.

– De som går på Frelsesarmeen på Stovner har kjent organisasjonen vår i maks fem år. De har derfor ingen tanker om at Frelsesarmeen må være sånn eller sånn, sier Andreas.

Thea brenner for at menneskene i blokkene skal bruke eiendommen som en park. Et sted de tar med seg matpakken sin i lunsjen. Eierne, som kjøpte gården i 2012, har hele tiden jobbet for å gjøre gården til et sosialt møtested. Slikt sett er det gjort mye godt arbeid i forkant av at Frelsesarmeen kom til stedet. Men den gamle tanken om at dette var forbudt område, sitter nok delvis fortsatt i lokalbefolkningen.

– Det tar tid å åpne opp noe som tidligere har blitt sett på som privat eiendom. Men jeg har stor tro på at folk vil komme når samfunnet etter hvert åpnes opp, sier Thea.

– Vi har kjøpt grill, skyter Andreas inn.

Kreativiteten skal blomstre

I et lite, rødt hus på eiendommen har gårdeieren brukt sin første månedsleieinntekt til å innrede et lydstudio som Frelsesarmeen skal få nyte godt av. Så langt har det blitt benyttet til å lage live-sendinger i periodene hvor korpslokalene har vært stengt. I tillegg har Ståle Ørsnes fra Frelsesarmeens barn og unge (FAbU) blitt hentet inn for å kunne hjelpe ungdommer med å produsere musikk. Selv om entusiasmen er stor, er det fort gjort å tenke at det er lagt store oppgaver på unge skuldre. Kanskje var det ikke slikt arbeid de så for seg etter årene på Frelsesarmeens offisersskole?

– Man er lært opp til å drive et etablert korps. Men dette er noe vi brenner for, og vi kurses nå i menighetsplanting, forteller Thea og legger til:

– Det er fantastisk at Frelsesarmeen har mulighet til å være her. Man kan forsøke å forestille seg livene som leves i blokkene, og så kan vi være her som et fristed, midt imellom. Et sted hvor beboerne skal føle at det er trygt å sende barna.

I det man forlater gården er det umulig å fri seg fra tanken om at det var uheldig at oppstarten av et slikt prosjekt i så stor grad skulle preges av et verdensomspennende virusutbrudd. Retningslinjene gitt av myndighetene denne våren har hatt en direkte påvirkning på mange av de opprinnelige planene som lå klare. Samtidig har de gitt en anledning til å tenke nytt og kreativt. En utfordring Andreas og Thea har tatt på strake armer.