Dugnad på pinner

«Kjære dere! Her kommer et lite, «varmt» bidrag! Håper det kommer til nytte. Nå er det like før sola er tilbake!! Hilsen fra Aud Kari.»
(Følgebrev til en eske med sokker som er sendt til Frelsesarmeen)

– Vi merker at det ligger både kjærlighet og omsorg i tingene vi pakker ut, sier Lars (58). Utover arbeidsbordet på Jobben i Sandvika, et arbeidstilbud i regi av Frelsesarmeens rusomsorg, ligger sokker og hjemmestrikkede votter. Plaggene er laget av strikkere over hele landet. Hver uke mottar Frelsesarmeens hovedkontor flere titalls esker i posten, merket «Sokker som varmer». Derfra blir eskene kjørt videre til Jobben for sortering.

Les mer om Krigsropet her

– Jeg tenker alltid mye på hvem strikkerne er. At de må ha brukt mye av tiden sin for å gjøre noe for andre, sier Lars. Han fører saksen forsiktig langs teipen på en ny pappeske, før han heller innholdet på bordet. Ut av esken kommer de nydeligste strikkeplagg, pent pakket sammen. Det er store og små sokker i ulike farger, noen ensfargede, andre med striper eller lus. Det er varme luer og det er forseggjorte votter til både små og store hender.

Hvor mange timers strikking som ligger bak hver eske han åpner, vet han ikke. Men det er alltid veldig pene ting, sirlig pakket inn i esker og gjerne med et lite følgebrev fra den som har strikket.

– Se på disse! Så fine ting finner man nesten ikke i butikken en gang, sier Lars og holder opp et par selbuvotter.

Alle mann til pinnene!

Det er ni år siden Frelsesarmeen og Familien gikk sammen om en felles strikkekampanje. Familien som hadde 75-årsjubileum ønsket å engasjere leserne i noe som er til nytte for andre. Derfor oppfordret de leserne til å strikke sokker i alle størrelser som skulle leveres til Frelsesarmeen.

Resultatet var overveldende! Det første året kom det inn hele 13 000 sokkepar, og to år senere, i 2017, var det rekord med 14 000 innsendte par. I tillegg kom det inn luer, skjerf, gensere og barnetøy. Kampanjen hadde tent en gnist, og strikkerne bare fortsatte. Hvert år mottar nå Frelsesarmeen rundt 10 000 sokkepar. Fra hånd til hånd går de, før sokkene og strikkeplaggene til slutt når frem til dem som trenger litt ekstra varme.

Samtidig har Familien arrangert både strikkekonkurranser og strikkekaféer for strikkerne, i tillegg til flere andre tiltak.

Varme føtter – varme hjerter

Det som en gang startet som en strikkeaktivitet har vokst seg til noe mye større og viktigere enn det man så for seg.

Behovet for gode ullplagg som kan bidra til å holde varmen, er stort. Sokkene deles blant annet ut til mennesker med rusproblemer, innsatte i fengsel og til familier som trenger det.

Strikkeproduktene er veldig populære og det er alltid lange ventelister, særlig på herresokker.

En meningsfull jobb

På sorteringsbordet på Jobben blir innholdet fra en ny eske tømt utover. Fire mann er i sving denne formiddagen.

– Det betyr mye for meg å være her, sier Lars.

– Pandemien gjorde meg ensom, men her treffer jeg andre. Han har jobbet litt som anleggsgartner tidligere, men etter et hjerteinfarkt falt han ut av arbeidslivet. Det er ti år siden nå.

– Hadde det ikke vært for Frelsesarmeen vet jeg ikke hvordan det hadde gått, sier han.

Kollega Jan-Tore (53) nikker på den andre siden av bordet. Han forteller at han har vært på Jobben siden 2016. Det er godt å ha noe å gå til. Og alltid fint å sortere sokker.

– Jeg føler vi gjør en viktig jobb og får sokkene videre til de som trenger dem, sier han og legger til at han alltid tenker mye på strikkerne når han sorterer.

– De er fantastiske! Det ligger mye kjærlighet og omsorg i det de lager. For når føttene er stivfrosne,er det ingen ting som varmer så godt som et par ullsokker, smiler han og sier at han snakker av erfaring. Han har nemlig vært så heldig å få noen gode sokkepar selv.

Fra bygd og by

I overkant av 300 sokkepar har blitt sortert denne dagen. Hvert sokkepar blir brettet pent sammen og lagt i plastsekker merket «dame», «herre» eller «barn, 50 par i hver sekk. Deretter blir sekkene sendt videre til Frelsesarmeens institusjoner og nærmiljøsentre.

– Sokkene utgjør over 90% av det som kommer inn. De kommer fra hele landet, men med en hovedvekt fra Sunnmøre og Trøndelag, sier Jon Brandsar som er arbeidsleder på Jobben. Det er alltid spennende å lese brevene som er lagt ved, innrømmer han. Og ingen ting blir kastet, alt arkiveres. Dessuten prøver han å føre en liten statistikk over hvem strikkerne er og hvor de bor.

– Alle brevene er fra damer, og de fleste er godt voksne og virker som erfarne strikkere. Noen skriver lange brev der de beskriver garnet og størrelsene, og så sier de kanskje noe om alderen sin, at det begynner å gå litt langsommere med strikkingen, sier Jon og smiler varmt mens han blar litt i brevbunken. Det er ikke noe fjas som kommer inn, men ordentlige og fine ting, forklarer han og peker på en eske med porto for 178 kroner. At strikkerne er generøse, er det ingen tvil om.

– De gir mye, både av tid og verdier. Og jeg kan love at alle de fine strikkeplaggene som blir sendt inn til Frelsesarmeen kommer frem dit det skal, sier Jon.

Mange som fryser

To røde tall lyser fra tavlen over inngangsdøren til Oslo Slumstasjon på Grünerløkka.

– De kommer ofte i puljer gjennom dagen, helt frem til halv tre når vi stenger, forklarer kaptein Irene Mathisen, leder for Slumstasjonen, og titter opp på lystavlen. Tre dager i uken er det utdeling av matvarer og strikkeplagg. Og behovet er stort.

– Mange av dem som kommer er aleneforsørgere med barn. Mer enn 2/3 er ikke etnisk norske. Men det er også en stor gruppe med uføretrygdede, minstepensjonister og sosialhjelpsmottakere. Samtidig er det et økt behov for hjelp blant dem som allerede har en inntekt, forteller hun.

– Hit kommer både bydelspolitikere og folk som selv jobber i NAV-systemet. Flere hadde nok blitt overrasket over hvor stort behovet for hjelp faktisk er akkurat nå. Mange sliter med å få kjøpt nok mat. Og mange fryser. Nesten daglig får hun spørsmål fra folk som trenger strikkeplagg, og flest spør etter sokker.

– En mamma ringte meg og fortalte at strikkesokkene var så gode fordi det var veldig gulvkaldt der de bodde. Men voksne som bare har joggesko setter også pris på et par ullsokker, sier Irene og legger til at mange bare har vært vant til akryl.

– Og det varmer ikke!

Kan ramme alle

Over 2800 personer er i dag registrert på Oslo slumstasjon for å motta hjelp. Blant dem er Tove Marie (64).

– Jeg er så glad for disse strikkeplaggene og er takknemlig for alt jeg får. Det er veldig pent arbeid, sier hun og forteller at hun har kommet til Slumstasjonen en gang måneden etter at hun sluttet i jobben som sykepleier.

– Jeg har jobbet i en årrekke og hjulpet både funksjonshemmede og eldre. Men så fikk jeg problemer med helsen og måtte slutte. Nå er det jeg som trenger hjelp, og da er det veldig godt å ha Frelsesarmeen.

– Ved neste korsvei kan det være meg, sier Irene og gir henne en god klem før hun rekker Tove Marie posen med mat, sokker og en lue. Utenfor døren har vinteren fortsatt grep. Bygatene er kalde. Tiden er en annen enn da Oslo Slumstasjon startet opp sitt arbeid i 1891, men mye er likt.

– Vi driver Slumstasjonen på samme måte som i 1891. Behovene er de samme. Det er skremmende, sier Irene.

Gleden ved å gi

Det er mange som har et ønske om å hjelpe dem som har det vanskelig, både hos Frelsesarmeen og i befolkningen.

– En jul opplevde vi at noen hadde puttet en hundrelapp i hvert sokkepar. Det var til sammen 11 par, så det var veldig generøst, sier Irene.

– Andre ganger har de funnet godteri i vottene. Det rører veldig, forteller hun.

Akkurat som det gjør hver eneste gang de pakker ut sekkene med nydelige strikkeplagg. Og deretter rekker et par sokker eller noen gode votter til en som mangler så mye.

– Jeg skulle ønske strikkerne kunne få en skikkelig takk. At de kunne få vite hvor takknemlige både vi og mottakerne er. Hvor mye det betyr for oss som jobber i Frelsesarmeen å få stå i første linje og dele ut disse flotte strikkeplaggene, sier Irene.

Strikkerne skal vite at de blir satt pris på og at sokkene kommer rem til de som sårt trenger dem. Neste år har kampanjen 10-årsjubileum. Da passer det fint å komme med en liten utfordring:

Det er større behov for både sokker, luer, votter og gensere enn noensinne. Kanskje klarer vi å få inn 20 000 sokker før jubileet i 2024?