Dukker med sjel


Dukken Stuart er en litt tøysete 11-åring, mens dukken Cornelia er en rolig tenåring. Begge holder til på Frelsesarmeen i Bergen, der dukketeateret når ut til folk med det gode budskapet på en ny, varm og morsom måte.

I Frelsesarmeens nærmiljøkirke i Bergen har løytnantene Mona Andreassen og Làrus Oscar Sigmundsson rigget seg til med green screen, kameraer og lys for å lage små filmsnutter med hånddukkene sine.


Det er både for å kunne bruke dem på storskjerm på møter, men også for at folk andre steder i landet kan få se og bli inspirert.

– Jeg synes dukketeater er kjempeartig, og har hatt interesse for dukker i mange år.

Làrus Oscar Sigmundsson, løytnant i Frelsesarmeen
• Foto: Haakon Sand / Tekst: May-Britt Liljeroos-Lauvik / Artikkelen er hentet fra Krigsropet nr. 12, 2023
Sist oppdatert:
Del: Del artikkelen på Facebook Del artikkelen på Twitter Send artikkelen på e-post
Dukketeateret Bergen 16 BEH 6
– Med en gang det kommer en dukke, blir folk mottakelige og nysgjerrige, sier Mona.
Gleden ved kreativitet, maling, dukker og formidling henger sammen.
– Mona Andreassen, løytnant i Frelsesarmeen
Dukketeateret Bergen 10 BEH 4
To levende dukker, en «green screen», to ivrige formidlere og en vegg å gjemme seg bak – Frelsesarmeens dukketeater er klar til forestilling.

Abonner på Krigsropet

Krigsropet er en gave til deg selv eller andre som varer hele året. I tillegg til at den støtter Frelsesarmeens viktige arbeid. Magasinet sendes ut en gang i uken.

Bli abonnent