En butikk for verdighet

– I dag er det full service. Pek på hva du vil ha, så skal jeg legge det i vogna for deg! Denne osten passer forresten godt til pasta.

Full av entusiasme hilser en av de frivillige på folk i matkøen og loser dem inn til bugnende hyller i den nyåpnede «butikken» i Moss.

– Tusen takk, smiler en trebarnsmor og vurderer hva hun ønsker seg fra frysedisken.

De neste minuttene småprater hun med guiden sin og får fylt opp handlekurven med sårt tiltrengte varer. Utover dagen kommer 200 andre med bostedsadresse i Moss-traktene. Endelig har folk som sliter med matbudsjettet, fått et sted der de selv har medbestemmelsesrett på hva som skal i kjøkkenskapene.

– Det handler om verdighet, sier major Bjørn Løvdahl fra Frelsesarmeen og koordinator Ine Lindberg fra Kirkens bymisjon.

Sammen med Evangeliesenteret holder de to aktørene koll på pionér-prosjektet Fellesskap for mat, godt hjulpet av Moss kommune.

Forhistorien

Men hvorfor en egen butikk for matutdeling?

Det begynte med et rop om hjelp for et år siden. Da hadde køen til Frelsesarmeens matutdeling vokst seg lang. I 2021 sto det 80 personer og ventet på matpose. I fjor høst økte køen til 250, nærmere jul var de oppe i over 300. Offiserene Marit og Bjørn Løvdahl var fortvilet. Hvordan skulle de klare å hjelpe alle, ikke minst være der for folk? De sendte en bekymringsmelding til Moss kommune. Det tok ikke lang tid før daværende ordfører Hanne Tollerud tok fatt i saken og fremmet et forslag for kommunestyre og formannskap.

– Vi ba ikke kommunen om penger, men foreslo at vi kunne ha en type foodbank, forteller Bjørn Løvdahl.

Målet var å starte opp et egnet sted der folk med stram økonomi kunne hente mat. I samarbeid med Kirken bymisjon og andre aktører fikk offiserene et møte med kommunen og diskuterte et mulig budsjett. De tok også kontakt med andre velferdsaktører og fikk med seg Kirkens Bymisjon og Evangeliesenteret om å søke midler. Sammen dannet de en styringsgruppe og har hatt jevnlig kontakt med ordføreren. I desember fikk de grønt lys fra kommunen til å overta en nedlagt Kiwi-butikk i sentrum. Da startet utfordringene. De gamle lokalene trengte både oppussing og reparasjon. Og hvem skulle betale husleien? Det siste halvåret ble det heftig møtevirksomhet mellom partene. Det tok tid for Ine Lindberg, ansatt som koordinator, å nøste opp i alt det praktiske.

– Et slikt prosjekt har aldri vært gjort før. Det var hovedutfordringen, sier hun.

Først i juni var alle avtaler på plass. I hele sommer ble de gamle lokalene pusset opp, med god hjelp av frivillige. De fikk også gratishjelp av et firma til oppstart av kjøl og frys.

16. august åpnet endelig dørene.

– Vi er den eneste butikken som ikke ønsker oss flere kunder. Folk vil jo klare seg selv. Av ulike årsaker kommer man i kortsiktig økonomisk knipe. For noen har alle de økte kostnadene ført til at situasjonen er mer varig enn det vi så for oss. Vi skal spe på litt, men ikke dekke matbehovet, understreker koordinator Ine Lindberg.

Terningkast seks

«Dette er terningkast seks», meldte en av gjestene som gikk ut med fulle poser. «Tusen takk for mat, så flott det blir der. Kan jeg bli frivillig?» spurte en annen. Major Bjørn Løvdahl puster ut:

– Dette er over all forventning. Vi føler en vanvittig glede over at vi fikk det til. Folk er veldig fornøyde, men det føles helt surrealistisk, for dette har vi sett fram til og drømt om lenge.

Ine Lindberg fra Kirkens Bymisjon er enig: – Vi hadde ett mål; gjestene skulle få med seg mat hjem.

Og det fikk de. Om folk kom sent eller tidlig, var det varer nok til alle.

– Jeg kjenner meg ydmyk over alle de flotte folka som hjelper til, samtidig som jeg kjenner på en tristhet over alle som må stå i kø, sier hun.

220 møtte opp på første dag, men det forventes at køen øker etter som tilbudet blir kjent. Det eneste kravet er at folk har med en bostedsattest om at de hører til i området. Lederne vil også ha kartleggingssamtaler med folk som møter opp.

– Vi har mat nok til alle. Her får de ikke bare utdelt en matpose, de kan selv velge det de har lyst på i hyllene. Det gir så mye mer verdighet. Folk får også tid sammen med en frivillig og blir bedre kjent, mener Ine Lindberg.

– Ja, det oppleves positivt at de får snakket med den frivillige som hjelper dem rundt, sier Bjørn Løvdahl.

Alt som gjøres, blir dokumentert slik at det vil bli enklere for andre som senere vil benytte samme modellen. Målet både nå og senere er at folk skal få påfyll der de er. Det trengs. Fram til åpningen sto 400 i matkø hos Frelsesarmeen.

Være der når det trengs

Hva skyldes nøden? Før jul var det flere oppslag i media med påstander om at folks økonomiske nedtur skyldtes pågangen av ukrainske flyktninger. Det avviser Bjørn Løvdahl bestemt.

– Pågangen skyldes prisøkningene. De som kommer for å få mat, er folk som er bosatt i området. De ukrainske flyktningene teller cirka 100 og er bare en del av bildet.

Flyktningene viser takknemlighet.

– På åpningsdagen kom flere ukrainere og takket for det vi gjorde for dem. Men Moss er en «verstingkommune». Undersøkelser viser at mange barnefamilier i byen lever trangt, sier majoren. Det bekreftet en av byens banker som rapporterte at folk tømte kontoen sin for å klare de økte utgiftene. Ine Lindberg understreker at Fellesskap for mat er et her-og-nå-tiltak:

– Vi ser at matkøene helst skal bli borte, men overskuddsmaten vil fremdeles være der. Vi håper at køene en eller annen gang vil avta, at det offentlige tar sitt ansvar så folk kan leve og vi får bukt med køene.

– Det vil alltid være en diskusjon om vi skal stå og brødfø folk. Jeg ser på dette som en litt lang overgangsperiode. Så får vi se om behovet går ned og flater ut, noe vi håper på. Men akkurat nå er vi til stede, så får beslutningstakerne finne løsninger.

– Vi er her når det trengs. sier Bjørn Løvdahl, som ser fram til å bruke mer tid til å ta seg av kjernevirksomheten.

For alle organisasjonene ønsker å møte mennesker, ha kaffekoppen klar og tid til en samtale. Når køene nå blir flyttet, jobber Frelsesarmeen med nye planer for hvordan de kan møtte flere behov. De vil ha et samtaletilbud i sentrum av Moss for å nå ut til nye mennesker.

Mot matsvinn

Ine Lindberg tror økningen av folk i matkø dessverre er kommet for å bli. De velger derfor å koble tilbudet med innsatsen mot matsvinn, og har gitt prosjektet undertittelen: «Stopp matsvinn Moss». FNs bærekraftsmål er å redusere matsvinn med femti prosent innen 2030. I Fellesskap for mat satser de både på frivillighet og kamp mot matsvinn. Maten hentes hos store grossister. Husleien betaler foreløpig Norgesgruppen, mens kommunen betaler øvrige utgifter, blant annet strøm.

– Det er viktig for oss å bruke tildelte midler nøkternt, vi har satset på gjenbruk av både møbler og utstyr, sier Bjørn Løvdahl.

Noen av aktørene har de samarbeidet tett med siden pandemien, da samfunnet stengte ned og grossistene var desperate etter å finne noen som kunne ta seg av de enorme matlagrene.

– De store kjedene er opptatt av matsvinn, så dette passer inn i FNs bærekraftsmål, som å redusere fattigdom, sier Ine Lindberg.

Underveis har de fått gode råd av den danske organisasjonen «Stop Spild Lokalt», som henter varer som ikke kan selges i butikkene og deler ut til trengende. På den måten hindrer de at tonnevis med mat kastes. Når folk i Moss nå får velge maten de vil ha, regner de med at det blir mindre avfall.

Det er nok å gjøre. Butikken kjører også ut mat til rundt 50 husstander. Med seg på laget har de også fått frivilligkoordinator Tone Kjøniksen Dalaasen fra Frelsesarmeen, og Lindberg går sannsynligvis over i full stilling fra neste år. Flere frivillige melder seg til innsats. Marit og Bjørn Løvdahl er med i styringsgruppen for prosjektet. De vil fortsette å hjelpe til i startfasen og være til stede så ofte de kan.

– Bonusen er at organisasjonene er kommet tettere på hverandre og har et godt samarbeid. Vi har brukt det beste fra hver organisasjon.

Majorene er takknemlige. Ropet om hjelp ble hørt og tatt på alvor.

– Helt fra vi sendte den første bekymringsmeldingen, har vi fått en overveldende respons fra kommunestyret.