Seiling. Regattaseiling.

En ny kurs

Ingen av dem hadde trodd de kunne bli seilere. Nå er de snart klare for sin første regatta.

• Foto: Mette Randem og Gard Arneberg / Tekst: Sidsel Jørandli / Hentet fra Krigsropet 38/2019
Sist oppdatert:
Del: Del artikkelen på Facebook Del artikkelen på Twitter Send artikkelen på e-post

– Jeg gleder meg alltid til hver onsdag, sier André, en av deltakerne på seilkurset «Frisk seilas» i regi av Frelsesarmeens kurssenter på Jeløy i Moss.

Det er flere timer siden han og de andre deltakerne fra Vestfoldklinikken, sammen med miljøterapeut Sverre Tolfsby fra Frelsesarmeens rusomsorg, satte seg i minibussen i Tønsberg for å kjøre til Moss seilforening. De har alle ulike historier rundt rus. Noen har ruset seg lenge, andre kort. Noen i flere perioder, andre kun en kort periode før de har kommet inn i behandling. Nå sitter de klare mens instruktør Knut Erlend Hjorth-Johansen tar en rask gjennomgang av seilteori og dagens oppgaver, før de går til båten.

Utenfor vinduene i det rødmalte klubbhuset skriker måkene utålmodig, mens deltakerne trer på seg seilbukser og redningsvester.

– Smør dere med solkrem, for sola kommer til å ta godt i dag, formaner Knut Erlend.

En av deltakerne på Frisk seilas står med caps, solbriller og flytevest.
– Jeg tok en overdose og var død i 10 minutter. André tar en liten pause før han fortsetter: – Men jeg fikk en ny sjanse, og den griper jeg så godt jeg kan. Nå vil jeg ut av rusen. Jeg vil ha et skikkelig liv!

Et forslag

Det er syv år siden Knut Erlend og familien flyttet fra Oslo og til Moss. Han var på jakt etter ny jobb og tok kontakt med rektor på Jeløy folkehøyskole. I tillegg hadde han et forslag: Kunne skolen tenke seg å starte opp en ny linje med seiling? Selv var Knut Erlend en ivrig seiler, og beliggenheten for å drive med seilinstruksjon kunne vel knapt vært bedre? Et halvt år senere tilbød skolen Knut Erlend jobb, først som administrasjonsleder ved Ressurssenteret og deretter også på Folkehøyskolen. Forslaget om seilkurs takket de nei til. Men tilfeldighetene ville det annerledes.

– For et års tid siden fikk jeg plutselig en telefon fra den meritterte seiltreneren Jan Steven Johannessen. Han er en av verdens beste seiltrenere, har hjulpet flere seilere frem til både OL-gull og -sølv og har vært med på samtlige sommer-OL siden 1984, forteller Knut Erlend.

Steven hadde hørt forslaget om å starte et seilkurs. Selv kunne han tenke seg å drive med noe helt annet etter, som han selv sa, å ha jobbet som seilinstruktør for ungdom fra overmøblerte hjem i mange år. Nå foreslo han at de henvendte seg til Frelsesarmeens rusinstitusjoner for å høre om de var interessert i et seilkurs.

– Jeg hadde aldri vært i kontakt med Frelsesarmeen før jeg begynte på Jeløy Folkehøyskole. Men dette var noe jeg virkelig kunne tenke meg, forteller Knut Erlend.

Seiltrener Jan Steven Johansen
Knut Erlend Hjort-Johansen Frisk seilas
Instruktør Jan Steven Johannessen har lang erfaring som seiltrener og har hjulpet seilere frem til både OL-gull og -sølv. Knut Erlend Hjorth-Johansen underviser deltagerne. Seiling er en ny opplevelse for deltakerne på «Frisk seilas» Kanskje kan det åpne for en ny interesse, nye opplevelser og gi et nytt nettverk? For noen kan kurset også være viktig i prosessen med å holde seg unna rus i fremtiden.

Blir tatt på alvor

Seilkurset Frisk seilas startet opp i april 2019. Dette er et tilbud til mennesker med rusbakgrunn som har vært igjennom behandling. En gang i uken, på hver sin dag, kommer deltakere fra Tønsberg, Sandvika og Oslo for å lære seiling i en RS 21, en av de mest moderne seilbåtene i Norge i dag. Målet er at samtlige deltakere om ikke lenge vil være i stand til å delta på regattaer og gå inn som fullverdig mannskap på større båter. Allerede neste år er planen at "Frisk seilas" skal stille med én eller to båter for å konkurrere i både inn- og utland. Kanskje klarer de også å plante konseptet i flere land så de kan møte andre seilere til landskamp?

– Gjennom dette kurset skal deltakerne bli et team som jobber som et lag i seilbåten. De som kommer hit er enkeltpersoner, men gjennom seilkurset blir de en gruppe der hver deltaker har en tilhørighet, sier Knut Erlend.

Responsen på kurset så langt har vært fantastisk, forteller han.

– Deltakerne har vært veldig motiverte fra dag én. Det er alltid mye glede og klemming når de er sammen.

Og for noen er kurset en mulighet til å stake ut en helt ny retning i livet.

– Vi håper Frisk seilas kan bidra til at mange mennesker som ikke har seilt eller som ikke har hatt mulighet til å seile, kan finne en ny innfallsvinkel til seg selv og historien om seg selv. Det å prøve og mestre seiling, har for mange vært en barndomsdrøm. Her blir det tatt på alvor, ikke bare som et forbigående event, men som noe de skal komme tilbake til gjennom hele sommersesongen og videre i livet.

Men det er også en annen ting han synes er positivt med dette tiltaket.

– Seiling har tradisjonelt sett vært en sport for rikfolk og en sport som har vært dominert av et bestemt miljø. Derfor er det ekstra spennende å involvere en helt annen gruppe mennesker i dette miljøet. Jeg tror det kan være godt for sporten å bli entret av en ny målgruppe, sier Knut Erlend og forteller at kursdeltakerne har fått en fantastisk mottakelse av seilmiljøet i Moss.

Seiling i Oslofjorden. Kurs i regattaseiling.
– Det å seile gir en kjempedeilig mestringsfølelse, sier Linda. Hun er en av deltakerne fra Vestfoldklinikken som er med på seilkurset Frisk seilas.

Gir mestringsfølelse

Den lette formiddagsbrisen som blåser inn over Verlebukta byr ikke på de helt store utfordringene for den som ønsker seg vind i seilene. Men det er likevel nok å øve på for deltakerne.

– I dag skal vi terpe på slagene, og øve på jibb. Det betyr at den som er taktiker kommer til å bli sliten i beina, advarer Steven Johannessen og smiler.

Han har tatt plass helt foran i den åpne seilbåten på 21 fot som er på vei ut av havna.

André har tatt rollen som rormann, mens Rune er han som må forberede seg på å bli sliten i beina. Ken og Linda fungerer som «kjøtt på ripa» og sitter på hver sin side for å balansere båten.

– Det å seile er terapi. Vi lærer noe nytt og får en kjempedeilig mestringsfølelse. Det er dessuten fint å være litt utenfor komfortsonen, sier Linda og myser mot solen.

– Og så er det fint å jobbe som et lag, legger hun til og får i det samme beskjed av Rune om å gjøre seg klar for å slå.

Det med mestringsfølelsen er noe de andre i båten også trekker frem.

– Det er lenge siden noen av oss har fått til noe, sier André.

Selv har han slitt med rusavhengighet det meste av livet. Han begynte å drikke da han var 13 år og gikk etter hvert over på hasj. Etter mange år med misbruk kunne det ha gått veldig galt denne vinteren.

– Jeg tok en overdose og var død i 10 minutter.

André tar en liten pause før han fortsetter.

– Men jeg fikk en ny sjanse og den griper jeg så godt jeg kan. Nå vil jeg ut av rusen. Jeg vil ha et skikkelig liv!

Lite frykt

Hvert kvarter passerer de to Bastøyferjene midt i bukta utenfor Jeløy. I tillegg er det alltid mye småbåttrafikk. Det er nok å passe på for de fire seilerne. Men Steven er imponert.

– Jeg hadde trodd flere av deltakerne ville være redde. Men de har kanskje opplevd så mye i livet at litt røff seilas ikke skremmer dem? sier han.

Alle som har vært med ut i båten har vært overraskende rolige, forteller han. Selv da det blåste så mye at båten kantret og en av deltakerne falt over bord, var det ingen som fikk panikk. Ifølge Knut Erlend er det den erfarne seillæreren som skal ha litt av æren for det. For som Knut Erlend sier: «Vi mennesker er jo sånn at når ting er ukjent eller skremmende ser vi på dem rundt oss for å tolke hvordan de reagerer. Da hjelper det godt å ha en stødig seillærer, som ser ut som han bare står og henger på et gatehjørne, uansett hvor mye det blåser.»

– Skal vi prøve på en jibb? spør Steven mens André får båten i riktig posisjon og mannskapet gjør seg klar til å håndtere både tauverk og hoder som må dukke.

– Deltakerne har lært mye fortere enn vi hadde trodd på forhånd. Når høsten kommer vil alle sammen kunne være et positivt bidrag i en hvilken som helst seilklubb, skryter Steven før bommen slår over til andre siden og vinden igjen kan fylle seilene.

Holder seg rusfri

Etter et par timer ute på sjøen er de tilbake ved kai. Dagens taktiker kan endelig sette slitne bein på brygga.

– Men dette er bare gøy, uansett vind og vær, forsikrer Rune og smiler bak solbrillene.

Han har vært litt i båt tidligere, men kun i plastsnekke og aldri i seilbåt, forteller han. Det å få være med på seilkurset synes han har vært en fin anledning til å lære noe nytt.

– Akkurat nå har jeg ikke så mye å fylle dagene med, så det er veldig fint å få komme hit en gang i uken.

Kanskje gjør det også at tiden på rusbehandling blir lettere, samtidig som kurset og tilhørigheten i seilmiljøet fungerer som et slags ettervern?

– Det virker som deltakerne har det moro. Gjennom seilingen har de fått en god grunn til å holde seg rusfri mellom øktene, og mange bruker også seilingen som en del av en ny identitet, sier Knut Erlend.

Han forteller at det har blitt mange solskinnshistorier og fine tilbakemeldinger etter at de startet opp kurset. En av deltakerne fortalte at han aldri hadde trodd han kunne få adrenalin-kick av å sitte i en seilbåt, forteller Knut Erlend. Eller som André oppsummerer:

– Det å gå på seilkurs er jo egentlig svinedyrt. Men dette kurset og det vi får være med på her, går det ikke an å sette prislapp på.

Frisk seilas
– Seiling har tradisjonelt sett vært en sport for rikfolk og en sport som har vært dominert av et bestemt miljø. Derfor er det ekstra spennende å involvere en helt annen gruppe mennesker i dette miljøet. Jeg tror det kan være godt for sporten å bli entret av en ny målgruppe, sier Knut Erlend og forteller at kursdeltakerne har fått en fantastisk mottakelse av seilmiljøet i Moss.

Abonner på Krigsropet

Krigsropet er en gave til deg selv eller andre som varer hele året. I tillegg til at den støtter Frelsesarmeens viktige arbeid. Magasinet sendes ut en gang i uken.

Bli abonnent

RELATERTE SAKER