En venn på øret

I den lille bygda Hægeland, noen kilometer nord for Vennesla, trasker en sørlending med sorte tresko inn i fjøset. Storfe av typen Angus og Hereford med sine digre kropper rauter i et imponerende volum, med klar beskjed om at det er på tide med foring, og han klør en kvige bak øret.

Tilbake i huset, via en smal trapp opp til kaldloftet, setter 29-åringen seg i godstolen til det hjemmesnekrede hjemmestudioet, justerer en firespors mikser og snakker energisk inn i den rødkledde radiomikrofonen:

«Det er torsdag, og det er sabla godt å være til, spør du meg! Snart kommer kvelden, og kanskje du skal ha en kopp varm kakao, kikke på favorittprogrammet ditt eller spenne på deg løpeskoene.

Uansett hva det blir, håper jeg kvelden står til forventningene. Mitt navn er Martin, og jeg stikker ikke, men blir her sammen med deg de neste timene. Vi ønsker å peke på Jesus, han som er grunnen til at denne radiokanalen eksisterer, og som ikke tenker smått om hvem du er».

Det er langt – og ikke bare i antall timer – fra Hægeland til Oslo, fra stille gårdsbruk omgitt av barskog, til konferansesenteret Meet Ullevål innenfor veggene til landslagets fotballstadion. Nettopp der, på en rød løper, befant bonde og programleder Martin Engamo seg da han tidligere i høst – sammen med produksjoner fra NRK, P4 og Radio Norge – ble nominert i kategorien «Årets sendeflate» under Prix Radio 2024; Norges offisielle radio-, podkast- og lydpriser.

Prisnominasjon

Martin er stemmen i radioprogrammet Frem til fem på kanalen Radio 3,16, med en sendeflate som består av ord og musikk med kristent fokus. Han forteller – ikke overraskende – at det var stas å bli nominert.

– Det forteller meg at en fagjury har gjort en vurdering, og at jeg er flink til det jeg holder på med, selv om Frem til fem sitt kristne fokus er en nisje i radiolandskapet, forteller han.

– Man kjenner både på stolthet over at man lager gode sendinger, og på ydmykhet over å ha fått en slik anerkjennelse.

I syv år har Martin Engamo vært programleder for flere produksjoner på Radio 3,16 i Kristiansand, og styrer teknikken selv når han jobber hjemmefra på gården. En eller to ganger i uka kjører han 45 minutter inn til kontoret og studioet i sørlandshovedstaden for å være sammen med kollegaer. Han minnes hvordan han tilbake i 2017 nærmest maste seg til jobb i den da ferske kanalen.

Fikk tilbud om å jobbe i P4

– Jeg hadde gått radiolinja på Danvik folkehøgskole i Drammen, og fikk etterpå tilbud om å jobbe i P4, men takket nei siden hele livet mitt var sørpå, og ble i stedet praktikant i Radio Sør, forteller han.

– Men jeg hadde hele tiden et ønske om å jobbe i en god og temporær kristen radiokanal, hvor jeg kunne formidle troen på Jesus og et positivt menneskesyn. Mens jeg ventet på muligheten, jobbet jeg som flislegger og solgte fliser. Når nyheten om Radio 3,16 lekket ut, ble jeg veldig målrettet på hvor jeg skulle, og beit meg fast!

Glimt av hverdagsglede

Martin smiler av sin egen standhaftighet. Han forteller at hans nåværende radioprogram ikke er så lett å definere, og at han måtte tenke seg om når de andre nominerte spurte ham.

– Det beste svaret er at jeg i Frem til fem ønsker å peke på Jesus, sier han.

– At programmet kan hjelpe folk til å ta et steg nærmere Jesus, uavhengig av hvem de er eller hvilket liv man har levd.

Formidlingen skjer gjennom låtene som spilles, deriblant av artister som Lauren Daigle og Tauren Wells, av bibelord, litt hverdagsvisdom og deling av aktuelle nyheter med en personlig vri. Kanskje nyheten dreier seg om folk som blir tatt i fotoboks, og at Martin forteller om da det samme skjedde med ham selv.

Eller kanskje han deler nære ting som lydopptak av gledesropene til sønnen som hopper på trampoline, latteren når gutten hører kua raute – små glimt hvor småbarnsfaren kan spre hverdagsglede og bygge relasjoner med lytterne.

En desperat bønn

– Jeg må tørre å ta den rollen, og tenke at folk er interessert i tingene jeg gjør og refleksjonene jeg byr på.

Martin tror formidlingsgleden henger sammen med tilliten han ble vist i Frikirken på Øvrebø, noen kilometer unna gården, helt fra barndommen av.

– Jeg fikk oppgaver på plattformen, ble med på å lede søndagsskole, var aktiv i ungdomsarbeidet med både andakter og ledelse av bibelgruppe, og var med i etableringen av ungdomsfestivalen Active Focus. Formidling lå naturlig for meg, og i kirken ble jeg trygg i rollen.

– Har du noen definerende trosøyeblikk?

– I slutten av tenårene opplevde jeg en troskrise. Jeg hadde ennå ikke fått gode rutiner med jevnlig bibellesning og bønn, og merket at jeg begynte å tvile på Guds eksistens, forteller han.

– Samme året var jeg på den kristne ungdomsfestivalen Impuls i Stavanger, og satt på galleriet under et av møtene. Der ba jeg en desperat bønn om at Gud måtte møte meg på en måte som gjorde inntrykk. Etter noen få minutter kom en ukjent ung mann skjelvende opp til meg, og sa: «Jeg har aldri gjort noe sånt som dette før, men jeg opplevde plutselig at Gud sa jeg skulle be for deg». 

Håndtrykk fra Gud

Martin forteller at det ble en veldig sterk opplevelse, som et håndtrykk fra Gud som fortalte at skaperen er til stede, uavhengig av om man føler ham hver dag eller ikke.

– Ofte møter Gud oss gjennom andre mennesker, og dette var en opplevelse som jeg har konservert, og kan tenke tilbake på når man har faser i livet hvor troen sklir litt ut. Jeg har forstått at Gud er virkelig, og at han bryr seg om meg.

– Hvis noen spør deg om hva troen betyr for livet ditt, hva sier du da?

– Først og fremst gir troen på Jesus retning for livet, og en høyere himmel over det jeg foretar meg. Derfor ser jeg ikke smått på tingene jeg gjør, om det så gjelder radiosendinger, gårdsdrift, eller å være en trygg voksenperson for både barna mine og vennene deres.

– Hva sier du hvis noen spør om hvem Jesus er, og hvorfor det er verdt å tro på ham?

– Det er viktige spørsmål. Hvorfor trenger folk Jesus? Hvorfor er han relevant i dag? I Norge har vi så mange ressurser, vi har velferdsstat, forsikringer og det ene og det andre. Vi har så mange fallskjermer, forteller sørlendingen.

– Men Bibelen forteller oss om en fred på innsiden som bare Jesus kan gi, midt i livets stormer. Denne freden er en utrolig trygghet i mitt liv.

Et liv på høygir

29-åringen forteller videre om hvordan mange av oss lever livene våre i høygir, hvor man skal produsere enormt mye, og hvor fasader skal opprettholdes. Martin forteller med andre ord at det kan være ganske heseblesende å være menneske, og at vi i tillegg opplever tap og svik.

Radiomannen poengterer at det finnes flere historier om kjente skuespillere, idrettsutøvere eller realitydeltakere, som tilsynelatende har alt man kan ønske seg av utseende, status, sex eller prestasjoner, men som kjenner på stor tomhet i tilværelsen.

– Uten Jesus, så møter vi oss selv i døra. Hva gjør du når du kommer til enden, og kjenner tomheten? Jesus gir en fred på innsiden som ikke kan beskrives, men må erfares.

– Jesus hjalp meg å være en god pappa og ektemann

Martin har erfart stormene flere ganger i sitt eget liv. For noen måneder siden ble lille Sander født, men svangerskapstiden var tøff. Kona Charlotte fikk svangerskapsdepresjon, og ble en skygge av seg selv, uten krefter til å bidra mye i familielivet.

I tillegg slet et av de andre barna med å sove, med påfølgende våkenetter for far. Midt i denne tunge perioden, kjente Martin på indre fred.

– I min daglige bønn, så minner jeg meg selv på at jeg skal elske kona mi slik som Jesus elsker meg. Han ga sitt liv for meg på korset, han er min klippe i tunge situasjoner, og gir håp.

Jeg kan både sutre og rope til ham. I denne tiden unngikk jeg depressive tanker og negative tankespiraler, og fikk energi til å være en god pappa og ektemann. Min enkle forklaring er at Jesus hjalp meg.

Småbarnsfamilien ble bønder for snart halvannet år siden på gården som har røtter tilbake til 1600-tallet, og har erfart en annen måte å leve på. Et liv hvor man oppdager at formelen for avslapning ikke nødvendigvis er TV-en, men å stikke ut for å fikse et gjerde.

Familie, jordsmonn og mikrofon

Et liv hvor matjord dyrkes, hvor man får energi av å bruke kroppen, hvor man lever i symbiose med naturen og forvalter Guds skaperverk. Her lever Martin Engamo sin blandede hverdag med jordsmonn i fingrene og en mikrofon foran munnen, og ute i bygd og byer høres stemmen i stuer, biler, hytter og på arbeidsplasser.

– For en del uker siden var jeg toastmaster i et bryllup, og møtte en av lytterne mine. Han fortalte meg at han jobbet i et ganske røft miljø, og at det var en redning å kunne høre på Frem til fem, forteller programlederen.

– Det er nettopp det jeg håper å kunne bidra med, å være et trygt og positivt følge. Å være en venn i hverdagen. ▪