Endelig I Trygghet 4965

Endelig i trygghet

På Frelsesarmeens akuttmottak på Kongsberg tas ukrainske flyktninger godt imot. Her skal alle føle seg velkommen og ivaretatt, slik at en krevende tid blir så god som mulig.

• Foto: Haakon Sand / Tekst: Stine Frimann / Artikkelen er hentet fra Krigsropet nr. 24
Sist oppdatert:
Del: Del artikkelen på Facebook Del artikkelen på Twitter Send artikkelen på e-post

«Velkommen – dere er blant venner». Et stort banner med tekst på norsk og ukrainsk møter flyktningene som kommer til Frelsesarmeens akuttmottak på Kongsberg.

I starten av mai bodde 353 mennesker her, i hovedsak kvinner og barn. Noen av dem har flyktet fra områder hvor det ikke hadde vært direkte krigshandlinger da de dro, andre har en dramatisk flukt gjennom krig og okkuperte områder bak seg. Felles for de aller fleste er at de bærer på bekymringer for familie og venner som er igjen i Ukraina.

Her på Kongsberg blir de godt tatt imot og kan finne ro mens de venter på bosetting rundt i Norge.

Bygget var opprinnelig del av Høyskolen i Buskerud, og det har også tidligere vært flyktningmottak her. Her ligger alt til rette for at ventetiden skal bli så god som mulig, med 15 000 kvadratmeter med lyse og fine lokaler.

Yaroshenko Tetiana og datteren tester ut skateboardene
Utenfor mottaket ligger sykler, rockeringer og uteleker av mange slag. Yaroshenko Tetiana og datteren tester ut skateboardene.

Lek og læring i ventetiden

Utenfor mottaket ligger barnesykler i alle størrelser, rockeringer, skateboard og forskjellige uteleker. Noen av de minste barna er i gang med å teste ut lekene. De eldre barna derimot, er på mottakets skole, drevet av Kongsberg kommune. Barn fra 6 til 16 år er fordelt i to klasserom, inndelt i grupper etter alder. Også mange av de voksne er ivrige etter å sette seg på skolebenken og lære norsk. I slutten av april ble det derfor satt i gang norskundervisning på mottaket, i samarbeid med Norsk folkehjelp.

– I starten ble mottaket drevet av Sivilforsvaret. Frelsesarmeen ble anmodet om å ta over, og det gjorde vi i slutten av mars, forteller leder for mottaket, Thorgeir Nybo.

Han var daglig leder for Matsentralen i Vestfold og Telemark da han ble spurt om å ta denne jobben. Halvannen uke senere var han på plass på Kongsberg.

– Da jeg fikk den forespørselen trigget det meg med en gang, på grunn av nyhetene fra Ukraina og alle de som kommer hit, med den bagasjen og historien de har. Det var noe jeg ønsket å være med på. Jeg kunne jo ikke bare stikke av fra jobben jeg hadde, men samtidig ville jeg fort i gang, det er jo nå behovet er her. Så vi fant en løsning med min forrige jobb, forteller han.

I ukene som fulgte kom stadig flere ansatte på plass, nå jobber rundt 70 personer her. I akutte kriser må ting gå raskt, og mange av de ansatte har fått jobbtilbud på fredag, takket ja på lørdag og begynt i sin nye jobb på mandag. Mens Thorgeir viser rundt i lokalene, må han stadig stoppe opp og svare på et spørsmål, eller gi en beskjed. Han stikker hodet inn på kjøkkenet og forteller at han har bestilt traller til kopper og glass, som nettopp har blitt levert.

– Snart er vi over på porselenstallerkener også, smiler han, og holder opp en av papptallerkenene som midlertidig brukes.

Barns kunst på vegg
Rundt på veggene henger tegninger fra barn i barnehager og skoler, med mengder av gule og blå hjerter, norske og ukrainske flagg og små hilsener fra barna.

Positiv stemning

På kjøkkenet hjelper helsefagarbeider Mustafa Alaya til med å forberede dagens lunsj. Han er opprinnelig fra Syria, og har vært i Norge i sju år. Her på mottaket har han mange ulike oppgaver ettersom hva det er behov for, noen ganger på kjøkkenet, andre ganger er han å finne i resepsjonen eller i gang med andre opp- gaver. Selv om alle her er nye i jobben og det stadig kommer nye kollegaer til, synes han alle samarbeider godt.

Det er godt arbeidsmiljø og positiv stemning her. Ukrainerne som bor her er hyggelige og respektfulle. En viktig del av jobben er å tilby omsorg, støtte og empati til dem som har flyktet. Jeg trives veldig godt med jobben og menneskene her.
– Mustafa Alaya, helsefagarbeider og ansatt ved Frelsesarmeens akuttmottak.

En annen av dem som har startet i ny jobb her på kort varsel, er Kateryna Zakusyb, som jobber med økonomi. Hun er selv ukrainsk, men har ikke kommet som flyktning. Hun kom til Norge for to år siden, fordi mannen hennes fikk jobb her.

– Jeg har veldig godt inntrykk av mottaket, det er veldig hyggelige mennesker her, mye lys, jeg ser mange som går og smiler. Det er fint at det er skole og masse leker til barna, de som kommer hit får alt de trenger. Jeg snakker jo ukrainsk og skjønner hva folk rundt meg sier, det virker som alle er fornøyde, jeg har ikke hørt noe negativt.

Selv om hun ikke har opplevd krigen selv, er også hun bekymret for familie som er igjen i Ukraina. Blant annet svigerforeldrene hennes som er i Kharkiv.

– Men jeg er glad for at mine foreldre har kommet seg greit ut av Ukraina, de bor nå hjemme hos meg. Det er mange som hjelper flyktningene og står på for at de skal komme seg raskt hit, sier hun.

Det store bygget er godt egnet til dette formålet. Det ligger rolig til i grønne omgivelser. Her er det god plass, med auditorium til felles beboermøter, klasserom, kjøkken og to matsaler hvor beboerne får alle måltider servert. Soverommene er fordelt over tre lange fløyer.

Helseavdelingen fra kommunen har sin egen fløy, her er det leger og sykepleiere som følger opp alle som har behov for helsehjelp. I starten hadde de døgnbemanning, nå er de over til mer vanlige lege-kontortider.

Rundt på veggene henger tegninger fra barn i barnehager og skoler, med mengder av gule og blå hjerter, norske og ukrainske flagg og små hilsener fra barna. I fellesarealene på mottaket er stemningen rolig. Mange snakker i mobilen, det er viktig å holde kontakt med venner og familie så langt det er mulig. Andre sitter i små grupper og småprater.

Ukrainske Violetta Thyshkovets
21 år gamle Violetta Thyshkovets er i Norge etter en vanskelig flukt. Hun ville gjerne til Norge fordi det er mange havner her – hun utdanner seg til kaptein.

Vanskelig flukt

21 år gamle Violetta Thyshkovets har vært her i en uke. Hun flyktet sammen med foreldrene sine, fra Kherson nær Krim-halvøya. De måtte gjennom russisk-okkuperte områder for å komme seg ut.

– Det var en veldig hard reise, fordi vi måtte kjøre forbi Krim. Alt er blokkert og russerne har lagt ut mange miner der, forteller hun.

Familien klarte likevel å komme seg til Georgia ved å sitte på med private biler. Derfra tok de fly til Norge.

Vi kjenner ingen her i Norge. Men jeg ville gjerne hit fordi Norge har mange havner. Jeg utdanner meg til kaptein, forteller hun.

Som så mange av de andre beboerne, er hun bekymret for de som er igjen i krigen.

– Vi klarer stort sett å holde kontakten med dem som har kommet seg ut av landet. Men det er ikke mulig å holde kontakt med dem som er igjen i okkuperte områder, sier hun stille.

Violetta har studert med fjernundervisning. Om det er mulig å fortsette med det framover, vet hun ikke. Men hun håper å kunne fortsette studiene sine og i tillegg få seg en jobb i Norge.

Jeg er glad for å være her på Kongsberg. Det er rolig og vakkert her.
– Violetta Thyshkovets

Et stort rom på mottaket er satt av til lekerom. Det ble først brukt til fri lek, fra mai av kom en barnefaglig ansvarlig på plass. Lekerommet ble gjort om til noe som ligner mer på en barnehage på dagtid, i tillegg til å være åpent for lek ellers. Nå sitter en gruppe barn og mødre og slapper av i en hjørnesofa og ser film på en stor skjerm.

Blant dem er Yaroshenko Tetiana, som har vært her i tre uker sammen med sine to barn. De flyktet fra Kharkiv og kom seg til Polen med bil. Derfra reiste de til Sveits og så til Norge. Datteren var litt redd etter flukten, men nå har også hun slått seg mer til ro. Selv om hun er veldig glad for å være i trygghet, er nyhetene fra hjembyen tunge å takle. Hun forteller at gutten hennes har taklet det hele bra. Etter at de flyktet, har huset de bodde i hjembyen blitt bombet og er ødelagt.

– Jeg har foreldre og en søster som fortsatt er i Ukraina, men vi har klart å holde kontakten hittil. Noen av familiemedlemmene våre bor heldigvis i en annen by enn Kharkiv, hvor det er tryggere, sier hun.

Yaroshenko Tetiana slapper av på lekerommet. Det fungerer også som barnehage på dagtid.
Yaroshenko Tetiana slapper av på lekerommet. Det fungerer også som barnehage på dagtid.

Venter på bosetting

I starten var dette et mottak for dem som kom direkte fra andre land og ikke var registrert enda. De bodde her i én til tre uker før de dro videre.

– Nå er dette endret, alle skal først registreres på mottaket i Råde. De som bor her nå, er derfor ferdig registrert, og vår hovedoppgave er nå å jobbe med bosetting i kommunene. Vi anslår at de fleste vil bo her i én til tre måneder, forteller Thorgeir.

Foreløpig er det god plass her, med 353 beboere. Det er UDI som fordeler flyktningene til ulike mottak. Hvor mange som kommer til å komme fremover, er vanskelig å spå.

– UDI har nok rigget seg for en større flyktningestrøm enn det har blitt foreløpig. Men hadde de rigget seg for å ta imot for få, hadde det blitt et problem – det er en balansegang. Vi er uansett klare for å ta imot opptil 700 mennesker her til enhver tid.

Når flyktningene ankommer, blir de tatt imot i resepsjonen. De får tildelt en klespakke og dyne og sengetøy dersom de ikke allerede har fått det. Nødvendige ting som bleier, babymat og hygieneartikler ligger i esker langs veggen, så de som trenger noe kan ta det med seg. Så blir de tildelt rom. Mottaket har noen få saler med 10–12 senger, og mange rom med plass til 4–6 personer. Foreløpig er det god plass, og familier eller grupper som kommer sammen får eget rom.

Når man har måttet flykte i all hast og kommer til et nytt land, er spørsmålene mange og behovet for informasjon stort. Noen ganger dukker det også opp rykter og feilinformasjon. Thorgeir fanget blant annet opp at en del beboere hadde fått høre at man kan komme seg fra Norge til Mexico med båt veldig billig, og at det er lett å komme seg videre over grensa til USA derfra.

– Det var en del som gjerne ville til USA, men da måtte vi informere om at det de hadde hørt ikke er realistisk, at grensa mellom USA og Mexico absolutt er ikke er enkel å komme seg over, forklarer han.

De ansatte på mottaket svarer også på mange spørsmål og informerer blant annet om hvordan Nav fungerer, hvilke rettigheter de har, og at barn har rett og plikt til å gå på skole fra det året de fyller seks år.

– Det er mange ressurssterke flyktninger her, som gjerne vil i gang med jobb eller studier så fort som mulig. En mor jeg snakket med var veldig bekymret for at barnet hennes på seks år ikke sto på noen skoleliste. Da forklarte jeg at det først er til høsten barnet skal begynne på skolen, forteller han.

Thorgeir Nybo, leder for Frelsesarmeens flyktningmottak på Kongsberg.
Thorgeir Nybo, leder for Frelsesarmeens flyktningmottak på Kongsberg.

Mange vil bidra

Ventetiden på mottak kan bli lang. Men Thorgeir er veldig glad for et godt samarbeid med Kongsberg kommune og flere frivillige organisasjoner som sørger for et variert tilbud.

– Kommunen har blant annet stilt opp med skole for barna her. Norsk folkehjelp er her nesten daglig og inviterer beboere med på tur, fotball eller andre aktiviteter, først og fremst for barna. De har blant annet tatt med barna på motorcross, og på Operasjon fuglekasse. Barna på mottaket har bygget og malt fuglekasser som de skal henge opp i skogen, forteller han, og peker på flere titalls fargerike fuglekasser kreativt dekorert av beboerne.

– Speiderne har invitert våre folk til å bli med på et arrangement de skal ha. Organisasjonen Refugees welcome to Kongsberg har hatt klesutdelinger hos oss, og et band som skal ha konsert på Kongsberg kommer også for å holde en egen konsert her. Det er mye sånt. Velvilligheten er så stor at vi nesten må bremse den litt.

Nylig kom også en egen frivillighetskoordinator på plass på mottaket. Thorgeir anbefaler alle som ønsker å hjelpe flyktningene å gjøre det via organisasjoner. Da er det lettere å koordinere og sørge for at folk får de tilbudene de faktisk ønsker og trenger.

Dessuten er det krav om politiattest for å komme inn her. Det har de store organisasjonene kontroll på, mens folk fra nabolaget som har lyst til komme innom og hjelpe kanskje ikke har tenkt på det.

For sikkerhet er viktig på alle flyktningmottak. Det har blant annet kommet rapporter fra andre mottak om folk som prøver å lokke med seg jenter og kvinner bort fra mottaket. På Kongsberg har de heldigvis ikke opplevd noe slikt hittil.

– Vi fikk en henvendelse fra et firma som ønsket folk til å jobbe, men vi aner ikke hva slags arbeidsforhold flyktningene ville ha fått der. En annen ville lære en flyktning norsk mot å få hjelp i huset. Slike henvendelser gir meg dårlig magefølelse, så vi luker ut den typen ting. Men vi har ikke hatt noen episoder her og anser risikoen som liten. Så vidt jeg ser er det heller ingen konflikter som gjør at vi må ha økt sikkerhet internt på mottaket. Selv om mange er bekymret for dem som er igjen og har det vanskelig på grunn av det, opplever jeg at stemningen her på mottaket er god, avslutter Thorgeir Nybo.

Abonner på Krigsropet

Krigsropet er en gave til deg selv eller andre som varer hele året. I tillegg til at den støtter Frelsesarmeens viktige arbeid. Magasinet sendes ut en gang i uken.

Bli abonnent