Et år som setter gode spor

– Det har vært fantastisk å følge konfirmantene gjennom året, det er virkelig en gave, sier major Siv Joensen. Hun var korpsleder og konfirmantleder i Sarpsborg frem til sommeren, i høst tar hun fatt på ny jobb som korpsleder i Drammen.

Mange fine øyeblikk

Da Siv og mannen Eyfinn kom til Sarpsborg for tolv år siden, hadde Siv ingen erfaring med konfirmantarbeid. Men hun følte sterkt at det var nettopp denne gruppa hun skulle satse på. Dermed gikk hun i gang. I år var det åtte konfirmanter i Frelsesarmeen Sarpsborg, tidligere år har det vært både større og mindre grupper. Men for Siv har det aldri handlet om antall. Det viktige er menneskene, og hva hun kan gi hver enkelt.

– Vi kommer veldig tett på dem, og ser ofte stor utvikling. Det har vært mange fine øyeblikk. For eksempel konfirmanter som har det vanskelig, og som er veldig stille og tilbaketrukne i starten, men som etter hvert er mye tryggere og kommer inn døra her med et stort smil. Det er den store fordelen med å ikke ha 50 konfirmanter, vi har god tid til den enkelte, sier Siv.

Blant dem som sto til konfirmasjon i år, var Sivs yngste datter Andrea Joensen og venninnen Jenny Thorsen. Andrea har vokst opp i Frelsesarmeen og valgte i løpet av året å bli soldat. Jenny derimot, visste omtrent ingenting om Frelsesarmeen fra før.

– Det passet ikke helt for meg å konfirmere meg i Den norske kirke. Jeg har kjent Andrea siden barnehagen, og fikk vite om opplegget her gjennom henne og Siv, forteller hun.

Sterke møter på Gatehospitalet

Selv om bakgrunnen er forskjellig, er de helt samstemte i hva som har gjort sterkest inntrykk i løpet av året:

– Gatehospitalet, sier jentene i kor.

Innsikt i Frelsesarmeens sosiale arbeid, og temaer som rus og sosial rettferdighet, er en viktig del av konfirmasjonsundervisningen. For Siv har det vært viktig å ta med konfirmantkullene til nettopp Gatehospitalet.

– Sarpsborg er en by med veldig mye rus. Ofte står det folk og dealer rett utenfor ungdomsskolene. Når jeg spør konfirmantene om noen de kjenner ruser seg er det alltid noen som svarer ja. En god del av konfirmantene vi har hatt gjennom årene, har en forelder som er eller har vært rusavhengige. Dette er et tema som er veldig nært for mange. Vi kan ikke ta valgene for dem, men vi kan gi dem innsikt som kan hjelpe dem å ta gode valg, sier Siv.

På Gatehospitalet stiller hun alltid det samme spørsmålet til de rusavhengige som snakker med konfirmantene: «Da du var ung, trodde du at dette skulle bli livet ditt?»

– Det er ingen som prøver narkotika i tenårene som tror at de skal bli rusavhengig som voksen. Det vil jeg at ungdommene skal få med seg, understreker hun.

En tidligere rusavhengig og uteligger gjorde spesielt inntrykk på Andrea.

– Hun viste oss rundt på gata, og vi fikk se hvor hun pleide å være og hvor hun sov om nettene. Det var veldig sterkt, forteller Andrea.

– Man ser jo rusavhengige mest fra utsiden, mange har fordommer mot dem, legger Jenny til.

– Det var bra å høre dem fortelle hvordan det er, fra deres eget ståsted.

Leir og tur

Konfirmantundervisningen i Frelsesarmeen starter opp i september. Allerede i høstferien er det konfirmasjonsleir på Jeløy. Det gjør at gruppa blir godt sammensveiset helt fra start.

– Den vanlige undervisningen om tro og liv har vi i korpsene (nærmiljøkirkene). Men på Jeløy henter vi inn gode folk med mye kompetanse til å snakke om de store og viktige temaene, sier Siv.

Både Jenny og Andrea syntes det var mange fine foredrag, blant annet om rettferdighet, rus, Bibelen, kjærlighet og seksualitet.

– Vi dro også til Våler aktivitetssenter hvor vi klatret og hadde paintball – det var gøy, sier Jenny.

– Og elgjakta var kjempegøy! skyter Andrea inn.

– Lederne gjemte seg i skogen og var elger, og vi ble delt inn i grupper som skulle fange dem og bære dem tilbake til Jeløy kurssenter, smiler hun.

I vinterferien kom årets andre høydepunkt: en tur til London. Her gikk de i fotsporene til Frelsesarmeens grunnlegger William Booth, besøkte Frelsesarmeens internasjonale hovedkvarteret og deltok på gudstjenester.

– Det var veldig fint. Blant annet gudstjenesten i Holy Trinity Church, det var omtrent som å være på en konsert, synes Andrea.

Har startet jenteband

Resten av året møttes ungdommene på Frelsesarmeen etter skolen en dag annenhver uke, og spiste taco eller pizza sammen før de hadde undervisning. Jenny og Andrea har i tillegg hatt faste øvingsdager på Frelsesarmeen, for sammen med to andre jenter har de startet jenteband. De spilte blant annet under møtet der Andrea ble tatt opp som soldat, og under selve konfirmasjonsgudstjenesten fremførte bandet en sang i tillegg til å spille til to av fellessangene.

For Jenny har året som konfirmant påvirket troen.

– Jeg har alltid vært kristen, men nå har vi gått dypere inn i hva vi tror på. Det har gjort båndet mitt til Gud sterkere, sier hun.

– Jeg har alltid vært veldig sterk i troen. Det har vært veldig fint å være sammen med en gjeng som også ønsker å ha en sterk tro, legger Andrea til.

Hun synes temaet for den aller siste samlingen, var det beste. Da snakket Siv om det å være lemmer på Jesu kropp.

– Vi lærte at vi alle er viktige på hver vår måte. Det er ingen som kan ta over akkurat din plass. Det var fint.

Siv er glad for at det budskapet betød mye for datteren.

– Om de andre opplevde det på samme måte, vet jeg ikke. Det kan godt hende mye gikk inn det ene øret og ut det andre. Men jeg håper likevel at noe av det de har lært kan være til hjelp i ulike situasjoner gjennom livet, sier korpslederen.

Trygt fellesskap

Siv forteller at årets konfirmanter i Sarpsborg stort sett ble med fordi de kjenner Frelsesarmeen gjennom barnegrupper, gjennom diakonalt arbeid, eller fordi eldre søsken har konfirmert seg i Frelsesarmeen.

Bortsett fra Andrea er det ingen som har vært aktive i menigheten ellers. Det er ikke lenger så lett å få informert ungdom om muligheten til å konfirmere seg i Frelsesarmeen, så hun er glad tilbudet er kjent blant en del familier.

– Da vi kom til Sarpsborg fikk sønnen min brev fra både Den norske kirke og Humanetisk forbund med tilbud om å bli konfirmant. Jeg lurte litt på hvorfor, og fant ut at man kan søke folkeregisteret om å få uttak av navn og adresser innenfor en aldersgruppe. Jeg søkte om det samme og fikk avslag. Men det virket jo veldig rart at Humanetisk forbund skulle kunne få det og ikke vi, så jeg klagde. Til slutt fikk vi lov likevel.

Med hjelp av korpsets soldater fikk hun dermed sendt ut brev til potensielle konfirmanter de første årene. Nå er det derimot slutt på denne muligheten.

– Nå får ingen lenger lov til å sende ut brev, og det er ikke lov å informere på skolene. De fleste steder er det ikke engang lov å henge opp en plakat. Så nå er det mest informasjon på folkemunne i tillegg til Facebook, forteller hun.

I starten av mai hadde Frelsesarmeen likevel allerede fått fem påmeldte konfirmanter for høstens undervisning.

For Siv har årene med konfirmanter i Sarpsborg vært veldig givende.

– Da vi hadde siste samling, sa jeg til dem at dette er siste gang vi har vanlig undervisning. Jenny sa: «Å søren! Jeg vil ikke at det skal være slutt!» Jeg tror det er flere som mener det samme, selv om ikke alle setter ord på det. Det er så fint å være med på å skape et trygt fellesskap.

Det er ikke alltid at det er mange store opplevelser som gjør inntrykk på Siv som konfirmantleder, men det at hun ser at det «skjer noe» med enkelte av konfirmantene. At de opplever og møter trygghet, forståelse og varme, det betyr mye.

– Jeg er veldig «klemmete». Det er ikke alle som vil ha en klem, og det er helt greit. Men andre går rett inn i den klemmen når de kommer. Jeg lagrer også alle konfirmanter på telefonen min med navn og året de var konfirmant. De vet også at de kan ringe meg når som helst, både i løpet av året og senere. Det er en gave å få være med dem på denne reisen.