Fra hærverk til kunstverk i Bergen

– Veggen var stadig utsatt for tagging, og basert på tidligere erfaringer prioriterte ikke sameiet å rengjøre fasaden, fordi det kom så fort tilbake. Jeg synes det er dumt å la det negative vinne, og ville så et positivt frø, forteller Elizabeth Bovoli.

Så tenkt, så gjort. Elizabeth tok kontakt med kunstutdanningen ved Universitetet i Bergen ved Eamon O'Kane. Han er professor ved Kunstakademiet, et institutt under fakultet for kunst, musikk og design (KMD).

Eamon var den første som sa ja.

– Hadde det ikke vært for hans positive svar til min lille idé helt i starten, ville dette aldri skjedd, understreker hun.

Snart kom også hans professorkollega Thomas Pihl på banen, som etter hvert ble kunstfaglig ansvarlig i juryen satt til å velge kunstverk.

Sammen syntes de to underviserne, og selv utøvende kunstnere, at det kunne være fint å la studentene i faget "Kunst i det offentlige rom" øve seg på en ekte vegg.

De gikk i gang med opprette et eget studieemne, sånn at kunststudentene fikk anledning til å arbeide med sine forslag som en del av undervisningen.

Totalt ble det laget ni forslag som ble gjennomgått av en komité. Fire av forslagene ble med videre til andre runde.

Til sist ble forslaget til kunststudent Henriette Mauritz Nordbeck (25) kåret som vinner. Enstemmig.

– Det var kjempegøy å vinne! sier hun som nå er ferdig med første året på master ved KDM.

Hun fikk et kunstnerstipend, og de andre tre fikk også en påskjønnelse. Dessuten fikk alle en liten timelønn for å male veggen. Dette ble gjort som et team, under Henriettes ledelse, der både studenter og professorer var med på selve malejobben.

Men for å kunne gå i gang med et så stort prosjekt, var det helt avgjørende å hente inn støtte. Elizabeth er glad for at hun ikke ga opp etter avslaget fra den første banken som mottok søknad, for hun fikk ja også her.

Fana Sparebank har gitt støtte, og Pilar Stillas sponset med stillas for å sikre at alle som skulle male var trygge der oppe i høyden.

Soluret fra Bibelen

Henriette har har studert kunst i sju år og har bl.a. en bachelor i tekstilkunst ved Universitetet i Oslo. I hovedstaden gikk hun også på den katolske barne- og ungdomsskolen St. Sunniva i ti år.

– Det viktigste jeg har fått med meg derfra er åpenhet og respekt for alle mennesker, sier hun.

Henriette ble inspirert av soluret da hun laget forslaget som vant.

– I forbindelse med prosjektet har vi vært på kurs, hatt foredrag og sett på offentlig kunst, forteller hun.

Den første gangen studentene var på befaring i Ladegården, var det en regntung dag i Bergen.

Men Henriette dro tilbake en solskinnsdag.

Da endret hele fasaden seg.

– Skyggene på veggen beveget seg med solen, og antok mange former og farger. Da kom jeg til å tenke på soluret, og begynte å undersøke det nærmere, sier Henriette.

Verdens første solur er fra år 1500 f.Kr., og ble oppdaget i Egypt. Kunststudenten tok utgangspunkt i formen på utgravingen. Da hun gikk dypere inn i sin research om soluret, fant hun ut at det er nevnt i Bibelen, i 2. kongebok 20, som et tegn på at Gud har hørt kong Hiskias fortvilte bønn:

"Se, jeg lar solskivens skygge, som er gått ned med solen på Akas’ solskive, gå ti streker tilbake. Og solen gikk tilbake ti av de streker den var gått ned."

Nå er altså hele Frelsesarmeens fasade en symbolsk påminnelse om at Gud hører, Gud ser, Gud svarer, Gud bryr seg om den enkelte.

På fasaden er det først malt farger, og så skygger oppå. Fargene har Henriette tatt fra nabolaget.

– Jeg har aldri gjort et så stort prosjekt før. Det har vært en fantastisk mulighet, med stor hjelp fra kurset og med mange støttespillere rundt meg, sier hun.

Om ett år er det masterutstilling. Så skal hun ut i "den ekte verden".

– Jeg håper å skaffe meg et studio og stå på egne ben som kunstner, sier studenten.

Hun stiller nå ut med et prosjekt som også heter "Solur", på Tekstilindustrimuseet på Salhus utenfor Bergen.

Et bygg midt i livet

Ladegården korps ligger midt i byen og midt i livet.

– Jeg ser barn, turister og besøkende til Frelsesarmeens møter og velferdssenter gå forbi. Bygget huser mennesker i alle livets faser, sier Elizabeth.

Hun ønsker at Frelsesarmeens hus skal være et bygg som gir framtidshåp og glede, og at det skal bli et miljø og et nettverk som gir en følelse av samhold.

Derfor satte hun ned en komite bestående av fem personer utenom henne selv.

– Jeg tror at når noe er velholdt er terskelen for å ødelegge høyere, sier Elizabeth.

Som representant for bygget og Frelsesarmeen ble løytnant Mona Andreassen med.

Bergen kommune oppnevnte Bodil Friele, som er kunstner og leder for Bergen kommune sitt Råd for kunst i offentlige rom. Fungerende rektor ved Krohnengen skole, Anders Bøhn er representant for lokalområdet og barna. Amanda Kordt bor i bygget og er beboerrepresentant mens Thomas representerer UiB.

– Når noen vil fellesskapets beste, skaper det en positiv kraft. Hver dag i livet kan vi skape hærverk om til kunstverk i hverandres liv, sier Elizabeth.

Klem fra nabolaget

– Veggen har vært alt annet enn fin, sier Mona i Frelsesarmeen.

Hun er selv kunstner, og veldig fornøyd med den nye utsmykningen:

– Kunstverket forskjønner bygget. Hvis dette kan få være i fred, i respekt for veggen, så er det flott. Det gir en vennlig, spennende og innbydende velkomst til lokalet vårt.

Mona synes Henriette har løst oppgaven på en intelligent måte.

– Det er som om korpset vårt får en god klem fra nabolaget. Jeg tror det blir behagelig å se på for naboene rett over gaten.

Henriette sitt forslag var også Monas favoritt. At det i tillegg bygde på et bibelvers, synes Mona var artig.

– Der fikk hun meg på kroken, sier hun med et smil.

16. mai var det avduking og gatefest i strålende vær, med is og boller til alle.

Frelsesarmeens hornorkester spilte, og det ble overrakt blomster til kunstner og bidragsytere.

– Jeg håper dette kunstverket kan få en fremmed som går forbi til å smile, sa Elizabeth da hun åpnet festen. Det var flere hilsener fra professorer ved KMD, som også overrakte kunstnerstipend og blomster.

– Det ble enda mer slående i virkeligheten, sa Henriette, son syntes det var gøy å se helheten.

– Frelsesarmeen deler veggen med alle, sa Mona.

Deretter klippet Elizabeth snoren.

Nå håper de det er slutt på taggingen, men for sikkerhets skyld er det ført på en impregnering som skal gjøre det lett å vaske av om noen prøver seg på hærverk.