Fredstonene

Enkle pianotoner fyller et dempet rom. Det er fredagskveld på TV2, og det populære sangprogrammet The Voice går på lufta. Spotlighten lyser opp en spent vokalist kledd i dongerijakke og mørkegrønn kjole. Hun presser leppene sammen. Noen dager tidligere ble Ingebjørg spurt av TV-teamet om hva hun ønsket å formidle til seerne. «Fred», var svaret. «For det er noe jeg har fått, og jeg vil gi det videre.» Hun løfter mikrofonen. Fire dommere sitter med ryggen til og kontrollerer hver sin store, røde knapp. Så kommer ordene forsiktig:

Peace, be still

Calm this soul

Teksten kommer rett fra hjertet, fra et levd liv. Sangen intensiveres og fyller salen. Dommerne snur seg mot henne, en etter en. Hun synger av full kraft.

Nothing can take my hallelujah

Nothing can take my hallelujah

Les mer om Krigsropet her

Det gode og det vanskelige

– Mamma tok med meg og søsteren min til kirker og bedehus da vi var små. Hun spilte gitar, og vi sang med, smiler Ingebjørg Andrea Ådnanes (34).

Den blide sangeren sitter i huset sitt på idylliske Bømlo, nord for barndomshjemmet i Karmøy på Norges vestkyst. Fra menighetsmusikk gikk veien videre til det kjente gospelkoret Voice of Joy, før Ingebjørg i 2007 var semifinalist i Idol, og deretter en del av Hanne Kroghs vinnerteam i Det store korslaget i 2009. Latteren sitter løst, og er en kontrast til de alvorstunge kampene som har preget store deler av Ingebjørgs liv. Kamper som inspirerte henne til å synge Bryan & Katie Torwalts mektige My Hallelujah under «blind audition» på The Voice.

– Sangen er et vitnesbyrd over alt det vonde jeg har opplevd i livet, og som Jesus har reist meg opp fra.

På tross av en god og trygg oppvekst, startet utfordringene tidlig for Ingebjørg. Det kulminerte for fire år siden, da hun fikk et psykisk sammenbrudd.

– Haugen av sår, skuffelser og plane som falt i grus ble så stor at den til slutt tippet over. Hun er forsiktig med å gå inn i detaljer, men forteller om en innstilling hvor hun skulle klare alt selv, og hvor hun aldri tok et oppgjør med de vonde tingene. Psyken gikk utover fysikken, og ensomheten festet grepet.

– Midt oppi det hele fikk jeg jobb innen helsetjenesten, selv om jeg under intervjuet valgte å være ærlig om problemene mine. Et av dem var huset hennes, som var et stort oppussingsprosjekt, nesten uten vegger. Etter at forholdet tok slutt satt Ingebjørg igjen alene. Da stilte kollegaer med venner opp og fikset hele huset. Omsorgen stanset imidlertid ikke der – og var direkte livsviktig senere, da hun lå i et rom med gardinene trukket for, klar for å dø.

– Jeg følte at jeg ikke hadde noe å leve for. Det var så mye i livet som hadde blitt ødelagt flere ganger, så hvorfor skulle jeg gidde å fortsette, tenkte jeg.

Den bekymrede sjefen hennes kom seg inn i huset og fikk fraktet kollegaen til legevakta. Ingebjørg husker ikke hva legen sa, eller hva hun selv svarte. Hun ble etter hvert diagnostisert med posttraumatisk stressyndrom (PTSD) og panikkangst.

– De kunne ikke få meg inn i psykiatrien før dagen etterpå, så flere venner måtte sitte vakt hos meg den natten, så jeg ikke skulle gjøre noe dumt.

Omstart

Karmøyværingen som ellers var kjent for latter og smil, sov en hel uke på sykehuset, kun avbrutt av måltider. Etter at oppholdet var over, og hun hadde nådd bunnen, dukket den fremtidige ektemannen Lars Magne opp i livet hennes.

– Mens ting er på det verste, har du allikevel fått fast stilling og møter mannen i ditt liv. Hva tenker du om at det midt i mørket dukket opp mye lys?

– Jeg tror Gud gjorde det for å fikse meg og få meg opp igjen. Lars Magne ble veldig viktig da jeg slet med de suicidale tankene.

Under et nytt opphold på sykehuset, slet Ingebjørg med å sove. Hodet var overfylt og kroppen verket intenst. Hun tenkte over alt som hadde gått galt i livet.

– Jeg så for meg et bilde av hjertet mitt, og det var finknust, sier hun.

– Jeg holdt det i hendene mine og sa til Gud: «Dette er skikkelig flaut, for jeg skulle gitt deg hjertet mitt da det var helt, og når jeg var på topp. Men jeg har ikke noe mer. Dette er restene, og jeg syns det er kjempedumt at jeg gir deg noe som er så ødelagt.»

– Du sa at du var opptatt av å klare ting selv. Var det først da du ga hjertet ditt til Jesus, at du virkelig lærte hva Guds nåde er?

– Ja. Jeg forstod at jeg må stole på Jesus, og ikke på hva jeg selv kan få til. Det er Gud som har skapt oss, og som kjenner oss ut og inn. Han kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv.

Fra den dagen begynte ting å snu. Ingebjørg, som hadde vært borte fra kirken i lange perioder, begynte å lese i Bibelen hver dag. Hun understreker at Guds ord er levende, og hjelper oss til å vokse.

– Det er som mat, og det er så viktig at man fyller seg med rett mat, for vi får hele tiden innprentet gjennom media hvordan vi skal være, opptre, ha det i huset vårt og mye annet, poengterer hun.

– Da er det så viktig at vi tar inn alt det som Jesus ønsker for oss. Man kan starte med å lese Bibelen i det små. Ingen kan alt med en gang.

Ingebjørg og Lars Magne giftet seg, og kort tid etter bryllupet ventet hvetebrødsdagene på cruise. Hun fikk imidlertid panikk da hun innså at det innebar å være på et isolert skip sammen med 12 000 andre. Angsten satt fremdeles i kroppen. Dagen før avreise dro Ingebjørg hjem til moren på Karmøy for å få hjelp, og spurte om forbønn. Gjennom hele barndommen hadde moren bedt sammen med henne hver kveld, og nå la hun igjen hendene på datteren og ba om at Guds fred skulle fylle henne.

– Jeg lukket øynene, og så en person komme mot meg. Han smilte og var full av kjærlighet og omsorg. «Dette tar jeg», sa han og løftet et nøste med dritt fra brystet mitt og kastet det langt unna, forteller Ingebjørg.

– Jeg kjente det så sterkt. Etter den dagen ble hodet og kroppen bare bedre og bedre. Jeg kunne puste vanlig og reise meg uten å bli kvalm, og jeg kom raskt tilbake i full jobb, smiler hun.

Ut på veien

Ingebjørg forteller om et kall, et kall om å få folk til å kjenne fred og glede. Et kall til å vise dem Jesus, han som forandret livet hennes. Responsen etter The Voice har vært stor, med mange meldinger og heiarop fra kjente og ukjente.

– Det er veldig oppløftende at alle vil at jeg skal lykkes. Jeg tenkte at My Hallelujah ikke ville nå helt frem, og fikk sjokk da alle dommerne snudde seg, ler hun.

Etter å ha sunget to sanger til i beste sendetid og blitt coachet av dommer Matoma, var det Ingebjørgs tur til å forlate programmet. Hun føler at reisen bare så vidt har begynt. Til høsten venter en tre ukers turné med Hanne Krogh og Alexander Rybak. I tillegg planlegger hun en turné sammen med søsteren Henriette Braarvig i september, samt en juleturné med pianist Simon Madsen. Vokalisten understreker viktigheten av å sette Jesus på førsteplass i livet, og sier at selv om vi opplever både gleder og sorger, så er det viktig å se ting i et evighetsperspektiv.

– Jeg føler meg som en ny person, og nå kan komme hva komme vil, sier Ingebjørg.

– Ingenting kan ta fra meg mitt halleluja.