Frelsesarmeen slår alarm om soningsforholdene i norske fengsler

– Det er mange som er slitne og har psykiske problemer. Folk jeg snakker med har selvmordstanker. Og det blir verre og verre. Livet er forferdelig akkurat nå.

En 23-åring, som kommer til å tilbringe mange år av livet i Norges nyeste fengsel på Froland, utalte disse ordene til NRK Sørlandet 25. oktober i fjor.

Må kutte 80 millioner

Fengselet som fikk oppstartmidler de første årene, må nå kutte 80 millioner over en femårsperiode. Det får negative konsekvenser for innsatte og ansatte. Samme høst gjennomførte Sivilombudet en undersøkelse i fengselet, der de fant flere kritikkverdige forhold, blant annet mer innlåsing.

Historien er dessverre ikke enestående. Sivilombudet har gjort urovekkende funn i flere fengsler, og fengselsledere og ansatte over hele landet er frustrerte over knappe budsjetter. Nå reagerer også Frelsesarmeens fengselsarbeid på forholdene. For første gang har de sendt en bekymringsmelding til Justis- og beredskapsdepartementet.

Hundre år bak murene

I over hundre år har Frelsesarmeens kapellaner besøkt fengslene, med formål om å tilby gode samtaler. Organisasjonens fengselsarbeid har flere prosjekter som skal hjelpe de innsatte både under og etter soning. For fengsel skal være samfunnsbeskyttende, men også rehabiliterende.

Men når budsjettet til Kriminalomsorgen stadig kuttes, slik det har blitt de siste ti årene, blir det vanskelig å gi folk et tilbud som gir større sjanser for en ny start etter soning. Bare i fjor måtte Kriminalomsorgen kutte mellom 170 og 200 millioner kroner.

I bekymringsmeldingen Frelsesarmeen sendte 26. januar i år uttrykker de bekymring for at de stramme budsjettene fører til færre fengselsansatte og færre aktiviteter som er ment å være rehabiliterende.

Frelsesarmeen er også bekymret for utslitte ansatte, hyppige utskiftninger av personell, og over at flere med stor kompetanse slutter. De ser syke innsatte som ikke får den hjelpen de trenger. De ser at færre ansatte fører til mer innlåsing og isolasjon, noe som går mest ut over de syke og sårbare.

Skuffet over svaret fra justisministeren

Frelsesarmeen har fått svar fra Justisdepartementet – der det blant annet står at: «Som det framgår blant annet av tildelingsbrevet til Kriminalomsorgen for 2024, tilsier den økonomiske situasjonen fortsatt stramme budsjettrammer.» Videre svares det at: «Kriminalomsorgen skal likevel innrette sin virksomhet på en måte som sikrer en god straffegjennomføring».

– Dette er ikke nok. Jeg er skuffet, Det blir en ansvarsfraskrivelse å be Kriminalomsorgen løse utfordringene når de allerede sliter med økonomien. sier leder av Frelsesarmeens fengselsarbeid, major Yury Zelentsov.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl får forelagt reaksjonen på bekymringsmeldingen fra Frelsesarmeen, og det er statssekretær John Erik Vika som svarer på mail på vegne av justisministeren.

– Ansvarsfraskrivelse

– Yury Zelentsov opplever svaret på bekymringsmeldingen som en ansvarsfraskrivelse. Hva er justisministerens kommentar til det?

– Det er Kriminalomsorgens oppgave å prioritere midlene innenfor de økonomiske rammene, og sørge for at tilbudet til innsatte blir ivaretatt, skriver Vika.

Han påpeker at Justis- og beredskapsdepartementet er i tett dialog med Kriminalomsorgsdirektoratet for å minske omfang av isolasjon, opprettholde fellesskap og sørge for aktivitetstilbud til de innsatte.

– Regjeringens mål er å beholde en kriminalomsorg som gir omsorg og ikke bare oppbevaring. Vi ønsker derfor å bedre den økonomiske situasjonen i Kriminalomsorgen, men det krever arbeid over tid, skriver han.

I revidert statsbudsjett for 2024 økes riktignok budsjettet til Kriminalomsorgen med 55 millioner. Av disse er 15 millioner øremerket utredning av nytt kvinnefengsel og forprosjekt for utvidelse av Ilseng. Det betyr at de øvrige 32 fengslene med over tre tusen innsatte får 40 millioner kroner.

– Er dette tilstrekkelig for å løse de store utfordringene i fengslene?

– Det er ikke tvil om at Kriminalomsorgen er i en krevende økonomisk situasjon, etter mange år med kutt fra tidligere regjering ledet av Høyre.

Dette har igjen påvirket tjenestetilbudet og ført til en reduksjon i bemanningen. Derfor har regjeringen prioritert budsjettene til Kriminalomsorgen hvert år siden vi tiltrådte, senest i revidert budsjett for 2024. Dessverre har kostnadsvekst kommet på toppen av mange år med kutt under forrige regjering, og gjort hverdagen svært vanskelig i mange fengsler. 

– Frelsesarmeen fengselsarbeid frykter at store kutt i rehabiliterende tiltak vil føre til et mer kriminalisert samfunn. Deler justisministeren denne bekymringen?

– Mange som sonet i fengsel tidligere, soner nå hjemme med elektronisk kontroll, noe som er bra. Samtidig har innsatte i fengslene totalt sett flere psykiske lidelser og har større og mer sammensatte utfordringer enn før, skriver Vika.

Støttesamtaler for fengselsansatte

Zelentsov er tydelig på at bekymringsmeldingen de sendte til justisministeren ikke er ment som en kritikk av Kriminalomsorgen.

– Slik vi ser det, er Kriminalomsorgen i overlevelsesmodus. De prøver bare å klare seg fra den ene dagen til den neste. De aller nyeste fengslene har det litt greiere i starten, før de også må kutte, sier han.

Frelsesarmeens fengselskapellaner står til tjeneste for både innsatte og ansatte. Men kapellanene ser nå en stor økning i samtaler med fengselsansatte.

Bekymret for de ansatte

– De ansatte sliter også. De har mye mer stress og press enn før. Vi er også bekymret for dem, sier Zelentsov.

Han ser at det stadig blir et tøffere arbeidsmiljø i fengslene. Både fordi flere som er domfelt for lovbrudd som økonomisk kriminalitet og trafikkforseelser får hjemmesoning, mens de som soner for vold og narkotikaforbrytelser må i fengsel. Men også
fordi økt bruk av isolasjon gjør enkelte innsatte deprimerte, mens andre blir aggressive.

– Innsatte blir ikke aggressive fordi de ønsker å bli det, men fordi de ikke har noen annen emosjonell utvei. Økt aggresjonsnivå og vold i fengslene er en reel konsekvens av økt bruk av isolasjon, sier Zelentsov.

17. mars i år publiserte Dagsavisen en artikkel om Eidsberg fengsel som hadde 16 ubesatte fengselsbetjentstillinger. Det førte til at halve fengselet til enhver tid var nedstengt.

– Dette er galskap, sa Anders Badendyck Elseth, leder i Kriminalomsorgens Yrkesforbund i Indre Østfold til Dagsavisen. Også han var tydelig på at økt grad av innlåsing gir mer irritasjon, trusler og aggressive innsatte – som igjen resulterer i økt sykefravær hos betjentene,

Zelentsov ser at de innsatte i større grad låses inne på cellene. Skal en innsatt ha følge av to betjenter for nødvendige gjøremål ute i samfunnet, som tannlegebesøk og lignende, kan en hel avdeling bli stengt.

Norges «beste» fengsler sliter

– Det er blitt kuttet på alt. Folk er frustrerte, og det kan føre til vold. Kraftige kutt i budsjettene er med på å gjøre de innsatte syke, sier 23-åringen i Agder fengsel, avdeling Froland til NRK Sørlandet. En annen innsatt forteller i samme artikkel at han er innelåst sytten og en halv time i løpet av et vanlig døgn. Fengselet har vært nødt til å kutte flere titalls stillinger, og det blir enda flere. Fengselsleder Rolf Velle er bekymret over kuttene.

– Jeg liker det ikke. Det er jo fantastiske fasiliteter her og muligheter til å gi de innsatte en god hverdag. Vi har jo en straffegjennomføring i Norge som skal handle om normalitet og rehabilitering. Og jo mindre ressurser vi har, jo mindre muligheter har vi til at vi kan ha det fokuset vi ønsker rehabiliteringa skal ha, sier han til NRK Sørlandet.

En rapport fra Sivilombudet slår fast at budsjettkuttene har ført til at soningsforholdene i Froland fengsel utvikler seg negativt. Ombudet har en rekke anbefalinger som fengselet og fengselshelsetjenesten må gi en tilbakemelding på.

«Verdens mest humane fengsel»

Halden fengsel har ofte blitt omtalt som «verdens mest humane fengsel» med gode skoletilbud og aktiviteter som ga mange en reell sjanse til en ny start. Tidligere fikk fengselet en høyere budsjettildeling per innsatt enn andre høysikkerhetsfengsler. Fra og med 2021 ble det slutt på dette, og fram til i dag har antall årsverk blitt redusert med 83 – noe som tilsvarer rundt 25 prosent.

– På alle områder i organisasjonen har antall årsverk blitt redusert, det være seg i administrasjon og ledelse, i arbeidsdrift og i sikkerheten – i tillegg til redusering av ressurser for å gjennomføre en god tilbakeføring av innsatte til samfunnet. Dette påvirker både ansatte og innsatte merkbart, i tillegg til at kvaliteten på det vi skal levere i henhold til vårt samfunnsoppdrag blir dårligere, sier Helge Valseth, leder av Halden fengsel.

Også i dette fengselet har Sivilombudet flere alvorlige funn, som at innsatte er innelåst på cellen i mer enn 19 timer, og i enkelte tilfeller mer enn 22 timer. Ombudet mener det er mangler i aktivitetstilbud og helseoppfølging, inkludert kartlegging av selvmordsrisiko og dokumentasjon av fysiske skader. Igjen er lav bemanning én av årsakene til dette.

Vanskelig å ivareta samfunnsoppdraget

Sivilombudet har anbefalt Halden fengsel å gjennomføre 39 tiltak for å bedre forholdene for de innsatte. Disse må fengselet gi en tilbakemelding på innen 30. august.

– Budsjettrammene er krevende, og er en viktig årsak til utfordringene knyttet til funnene fra Sivilombudet, sier Valseth.

–  Hvordan skal dere imøtegå disse anbefalingene når budsjettene fortsatt er så knappe?

– Ressurssituasjonen gir oss ikke like gode vilkår i forhold til å løse alle anbefalingene på en tilfredsstillende måte, sier Valseth som nå vil se på forbedringstiltak sammen med partene i arbeidslivet, regionen og direktoratet, men mener det er for tidlig å si noe om hvilke tiltak de kan iverksette. Valseth er glad for at den øvrige kriminalomsorgen fikk en økt bevilgning i revidert statsbudsjett, noe som for Halden fengsel betyr fire nye stillinger i år. Men Valseth er klar på at dette alene ikke løser utfordringene, og at en styrking av budsjettet er en nødvendighet.

– Kriminalomsorgen har fått en økning tilsvarende én prosent, mens politiet har fått en økning på opp mot ti prosent, som i seg selv er positivt. Men det er et paradoks at Kriminalomsorgen, som er siste del i straffesakskjeden, ikke får mer – all den tid en økning i politiets ressurser vil føre til økt press på Kriminalomsorgen. Kriminalomsorgen har behov for ytterligere styrking for å ivareta innsatte, ansatte og vårt samfunnsoppdrag på en god måte, sier han.

Utfordringer i Bergen fengsel

Fengselsleder i Bergen, Harald Åsaune, forteller at fengselet i flere år har hatt en vanskelig økonomisituasjon, og at også de har vært nødt til å justere driften. Dette skyldes først og fremst kutt i den økonomiske tildelingen.

– I tillegg har vi den seneste tiden opplevd en markant økning i utgiftene som følge av prisstigning. De økonomiske rammene er ikke økt tilsvarende, sier han.

Fengselet har gjort en rekke tiltak for å tilpasse seg strammere budsjetter, som å la 38 stillinger stå ubesatte.

– Tilbakemelding fra mange ansatte er at redusert bemanning har negativ innvirkning på arbeidsmiljøet, og at mange opplever sterkere arbeidspress. Innsatte gir tilbakemelding på at de opplever det belastende at planlagt aktivitet avlyses og at det er vanskeligere å få tilstrekkelig hjelp av ansatte.

Samlet ser vi at redusert bemanning har en direkte påvirkning på måloppnåelsen, og særlig merkbart er det at ansatte har mindre tid sammen med de innsatte, sier Åsaune.

Han setter pris på tilleggsbevilgninger Kriminalomsorgen fikk i 2023, og at det ble bevilget noe mer til fengslene i revidert budsjett i år.

– Det gjør at vi kan få gjort mer på enkelte områder. Bergen fengsel får eksempelvis åtte stillinger. Men den totale situasjonen er imidlertid så vanskelig at tilleggsbevilgningen ikke løser de utfordringene vi har, eller vil møte i årene som kommer. Det er fortsatt behov for en betydelig økonomisk satsning på Kriminalomsorgen, sier Åsaune.

Eldre i fengsel

Bergen fengsel har siden høsten 2023 samarbeidet med Frelsesarmeen om CAMEO, et tilrettelagt tilbud til eldre og personer med funksjonsnedsettelse. Dette er et toårig prosjekt hvor Frelsesarmeen går inn med midler til å finansiere lønn til en og en halv stilling.

Frelsesarmeen tok initiativet til dette, blant annet fordi de så eldre innsatte som slet med framkommeligheten eller isolerte seg på cellene fordi de ble plaget av andre innsatte. Noen av disse er over 80 år. Flere sitter i rullestol.

Om ikke annen finansiering er på plass innen utgangen av året, må CAMEO legges ned. Justisministeren er invitert til å besøke prosjektet, men har til nå ikke funnet anledning til dette.

– CAMEO har en viktig funksjon med tanke på å ivareta eldre sitt behov under straffegjennomføringen. Eldre får et tilpasset tilbud som har mye å si for livskvalitet og helse. Erfaringene er veldig positive, og deltagerne verdsetter virkelig tilbudet, sier Åsaune.

Han håper på politisk vilje til å finne en videre finansiering.

– Selv om CAMEO har konkretisert og prøvd ut et tilbud som vil være lærerikt for oss, så vil ikke Bergen fengsel greie å opprettholde et så godt tilbud til denne gruppen uten en videre drift av dette prosjektet.

25 selvmord på 4 år

Sivilombudet ga nylig ut rapporten Selvmord og selvmordsforsøk i fengsel. Den viser at Norge er på europatoppen i antall selvmord per innsatt. Fra 2018 til 2022 ble det begått 25 selvmord og minst 287 selvmordsforsøk i norske fengsler med høyt sikkerhetsnivå. Sivilombud Hanne Harlem påpeker på deres nettsider at all forskning på området tilsier at isolasjon øker risikoen for selvmord.

Yury Zelentsov tror også at isolasjon er en stor medvirkende årsak til den dystre statistikken.

– Har Frelsesarmeens kapellaner opplevd at noen av de innsatte de besøker jevnlig har tatt livet sitt?

– Absolutt, dessverre, sier Zelentsov.

Farlig isolasjon

Han er aller mest bekymret for de som blir sittende i varetekt i fire uker med brev- og besøksforbud. Han tror det er vanskelig for andre å skjønne hva som skjer med et menneske når det sitter alene med mange vonde følelser og stirrer i fire vegger.

– Isolasjonen kan føre til vrangforestillinger og misforståelser. Hvis det er første gang en person er i et fengsel, vet vedkommende ingenting om hva som kommer til å skje videre. Det er en enorm påkjenning, sier Zelentsov.

Han er også bekymret over at det er mange syke innsatte som ikke får tilstrekkelig helsehjelp.

– Når det først er bestemt at disse syke menneskene skal være i fengsel, så må også hjelpeapparatet og omsorgstjenester være til stede der og hjelpe dem videre.

Psykisk syke blir gjemt bort

Kristoffer Land, fengselspsykolog i Ringerike fengsel, og Janne Gudim Hermansen, psykiater og avdelingsoverlege samme sted, ser en økning av innsatte med alvorlige psykiske lidelser som ikke får den hjelpen de trenger. Den 31. mai i år tok de selv kontakt med VG for å varsle om forholdene.

– Vi ønsker at de innsatte skal få likeverdige helsetjenester og forsvarlig helsehjelp, slik som resten av befolkningen, sier Hermansen til VG.

De er kritiske til nedbyggingen av antall døgnplasser i voksenpsykiatrien, samtidig som antall personer som er dømt til psykisk helsevern har økt. Land og Hermansen opplever stadig at de får lagt inn psykisk syke innsatte på en helseinstitusjon, men at de kort tid etter returnerer til fengselet. Her blir de ikke friskere, tvert imot. Det blir oppbevaring, i stedet for behandling.

Land og Hermansen ser at disse innsatte blir kasteballer i systemet, og at de rett og slett blir gjemt bort og glemt. De ser også at det er flere som er dømt til tvungent psykisk helsevern som faktisk soner i fengsel. Dette er personer som ikke er samtykkekompetente.

– Etter vår vurdering skal de ikke være i fengsel. De lider og isolerer seg mye. sier Hermansen.

Behandlerne har gode eksempler på at det nytter med psykisk helsehjelp, og at personer både får det bedre med seg selv og slutter å være utagerende. Land og Hermansen er frustrerte over at for få får denne hjelpen. De mener det nytter lite at regjeringen i fjor kom med en opptrappingsplan for psykisk helse, når det ikke følger med midler til å gjennomføre de gode tiltakene i planen.

Bryr vi oss?

Flere innsatte og fengselsansatte forteller om personer som er så syke og fortvilte at de skriker og slår i celleveggene store deler av døgnet. Slitne ansatte uten helsekompetanse må håndtere dette. Frelsesarmeens fengselsarbeid ser at de fleste som har sonet har posttraumatisk stresslidelse fordi de har fått traumer av fengselsoppholdet.

Hvorfor er det så vanskelig å få bedre forhold i fengslene? Hvorfor bryr vi oss tilsynelatende så lite om at innsatte lider og blir syke i stedet for å bli rehabilitert? Yury Zelentsov mener alt koker ned til en grunnleggende negativ holdning til innsatte i samfunnet.

– Når til og med enkelte politikere tillater seg å omtale innsatte som «monstre», medvirker det til den negative trenden i samfunnet, der man enten omtaler innsatte på en negativ måte, eller ignorerer dem totalt. Mange ønsker ikke å snakke om, eller se disse menneskene. Det er rett og slett ikke populært å hjelpe innsatte. I media selger kriminalitet bedre enn rehabilitering av innsatte. Men til syvende og sist handler det om penger, sier Zelentsov, som sammen med resten av Frelsesarmeens fengselsarbeid vil fortsette å kjempe for å bedre forhold for innsatte og ansatte.

– Slik det er nå, ser vi at folk lider, og derfor sier vi tydelig ifra om det.