Tilrettelagt soning for seniorer i Bergen fengsel

Noen sitter i rullestol, enkelte går med krykker, andre bærer uniform – enten fra Kriminalomsorgen eller Frelsesarmeen.

Alle er på vei til stua i avdeling A-øst i Bergen fengsel, der bordene frister med ostefylte vannbakkels, sjokoladekonfekt og annet snadder. «Fest blir best med deg som gjest», står det på serviettene, og i dag er det CAMEO som skal feires.

Prosjektet, som står for Come and meet eachother og bygger på et konsept fra Frelsesarmeens fengselsarbeid i Storbritannia, er det første av sitt slag her i landet. Det helfinansieres av Frelsesarmeen for å bedre forholdene for eldre innsatte i Bergen fengsel.

CAMEO har allerede vært i drift siden 1. september i fjor, men det er i dag, drøyt to måneder etter oppstart, at den formelle åpningen skal markeres.

Bergen Shantykor er på besøk og sørger for at sjømannsviser og irske sanger ljomer gjennom gangene, før de avslutter med stemningsfulle Take me home. Både tårer i øyekrokene og humring framkalles når en av sangerne tar av seg genseren og avdekker en t-skjorte med et rødt hjerte som bærer teksten mamma.

– Dere skapte så god stemning, så jeg ser ikke noe stort poeng med å slippe dere ut igjen, spøker regiondirektør i Kriminalomsorgen, Ketil Evjen.

Smilene og takketalene sitter løst. Frelsesarmeen er takknemlige for at Kriminalomsorgen er positive til samarbeid. Fengselsleder og regiondirektør setter pris på at Frelsesarmeen selv går inn med midler, og har ansatt både en ergoterapeut og en sykepleier som jobber sammen med fengselets egne ansatte.

Når det inviteres til det rikholdige kakebordet, er det «Per», en av de innsatte, som griper ordet.

– Det er noe som mangler, og det er en takk fra oss innsatte. Jeg snakker på vegne av alle når jeg sier at CAMEO er helt fantastisk. Dette er et prosjekt dere absolutt må satse på, for det er helt genialt. Takk!

«Arne» kjører rullestolen ut på verandaen og ned til det fint opparbeidede uteområdet. Han tenner en røyk. Han ble plassert på denne avdelingen før Frelsesarmeen startet prosjektet.

– Alt ble mye bedre da CAMEO kom. Før satt vi og spilte spill og slikt, men nå har vi flere aktiviteter. Det er meningsfullt det vi holder på med, og vi får også treningsmuligheter.

Trygghet

Han ruller inn igjen til de andre der praten går livlig rundt bordet. De eldre karene, hvorav to sitter i rullestol, har bare positive ord om CAMEO.

– Blant annet har vi anledning til å sitte slik og prate med hverandre i stedet for å sitte inne på en liten celle og snakke med oss selv. Det viktigste er at her blir jeg behandlet som et normalt menneske, ikke som en fange, sier «Hans».

På CAMEO kan de 15 mennene fritt disponere fellesområdet fram til kvart på tre. Rundt en time etter det, låses de inn på cellene. Karene har også bare gode ord å komme med om hjelpemidlene de får her.

En av rullestolbrukerne forteller at han venter på en armsykkel som en av de CAMEO-ansatte har bestilt.

– Det er det eneste som kan få denne kroppen til å fungere, slik at den ikke stivner. Det er så bra at vi kan få tilpasset utstyr, sier «Nils».

– Er det lett å bli sittende i tunge tanker når man tilbringer noen av sine eldre år i fengsel?

– Ja, og før hadde vi bare en kaffekopp å se fram til hver gang vi ble låst ut av cella. Nå har vi bedre plass til å bevege oss på, samt mye hjelp og hyggelige samtaler. Da får man et håp om at alt kan fungere bedre, sier Hans.

De ansatte, både fra fengselet og Frelsesarmeen, får også bare lovord.

– Jeg tror det hadde vært vanskelig å finne noen bedre!

På en vanlig dag pleier de å sitte og prate, spille spill og trene.

De diskuterer ulike tema der det er stor takhøyde for å ha forskjellige meninger.

– Dagene går veldig fort, og det er viktig her inne, sier «Per».

Det er helgene som kan bli lange for dem. Da får de bare lov til å gå inn alene på avdelingen om ettermiddagen. Men sammensetningen av beboere er alle fornøyde med. For det viktigste for dem er trygghet.

Det fortelles at alarmen ofte går på de andre avdelingene, mens det her er stille og rolig. Det humres godt når en av de ansatte må innrømme at det har vært full utrykning her én gang.

– Jeg lente meg bare inntil veggen og kom ikke på at alarmknappen var der.

En grunn til å stå opp

Bakgrunnen til at CAMEO ble en realitet i Norge, var at Frelsesarmeens fengselskapellan Bernt Olaf Ørsnes så at det begynte å bli en del eldre i fengslet. Mange av dem var mer sosiale om sommeren når de kunne være mye ute, men om vinteren ble de splittet og bodde på ulike avdelinger.

De kunne bli plaget av yngre innsatte og satt ofte alene. Mange klarte ikke å delta i aktiviteter og hadde ikke det utstyret de trengte. Når han fulgte enkelte av de eldre til celledøra, var det tungt for ham å gå fra dem.

– Noen forstod ikke helt hvor de var, eller hvorfor de skulle låses inn. De slet med å være her, sier han.

Han meldte behovet inn til ledelsen i Frelsesarmeens fengselsarbeid, og da man så fikk høre om CAMEO i Storbritannia, ble det foretatt en studietur der også fengselsleder Harald Åsaune var med. Fengselskapellanen tror CAMEO er et helt nødvendig tilbud, også i Norge.

Han ser at noen innsatte, uavhengig av alder, ikke klarer å oppfylle aktivitetsplikten som jobb og skole, av ulike grunner. Også for dem, er dette et passende tilbud.

– De som sitter i rullestoler, har det absolutt best her, med helseavdelingen rett ved siden av. CAMEO har en sykepleier i halv stilling. Inne på helseavdelingen er det flere sykepleiere og andre fagpersoner.

De kan følge opp den enkelte over tid og fange opp det som ikke nødvendigvis oppdages i løpet av et kort legebesøk.

Ergoterapeut Emma jobber hundre prosent i dette prosjektet. Hun mener det viktigste er å gi de eldre en grunn til å stå opp om morgenen.

– Vi har trim flere ganger i uken, og noen får jo gangsperre etter å ha løftet en arm. Balansen er også ofte veldig dårlig. Den fysiske og psykiske helsen er ikke helt bra, og mange sier at helsen har forverret seg siden de kom i fengsel, selv om det er kort tid siden, sier ergoterapeuten.

I tillegg til fysisk trening, har beboerne spill og aktiviteter som gir kognitiv trening. Men Emma tror det viktigste er at de innsatte blir sett. At noen møter dem om morgenen og spør: «Hva skal vi finne på i dag?»

Av de eldre innsatte her nå, er det ingen som er demente, men hun ser at det kognitive er svekket hos noen, spesielt når det gjelder korttidshukommelse.

Den største utviklingen har hun sett hos dem som tidligere ikke så på henne. Nå kan de samme personene sette seg ned for å prate.

– Det er en stor seier, og gjør at jeg ser at arbeidet faktisk betyr noe.

Velsignelse

– Her er kardangen.

Hans sitter konsentrert i rullestolen ved et bord, flankert av to beboere, og peker på det som skal bli en åttesylindret motor i en Lego-ferrari. Med kirurgisk presisjon plasserer han de bitte små brikkene på plass. Ved siden av ligger det en hel bok med instruksjoner.

– Den er på cirka hundre sider, konstaterer han.

I stua står det flere store Lego-biler som han og flere av de andre møysommelig har puslet sammen.

– Det går nok minst en uke eller to før denne er ferdig.

– Vi hjelper til litt vi også, eller forstyrrer, alt etter som man ser det, flirer sidemannen.

Selv om CAMEO først og fremst er for eldre innsatte, er det også noen yngre beboere her. «Per» på 51 år, er en av dem.

– Jeg sliter med rus, så for meg er var det en velsignelse å få komme til denne avdelingen, sier han.

Det er dessverre ganske vanlig at innsatte klarer å få tak i narkotika. «Per» tror at han hadde vært rusa om han hadde vært et annet sted i fengselet.

– Slikt sett betyr CAMEO alt for meg. Det er ingen av seniorene som sliter med rus, og da er det mye lettere for meg å holde meg unna det.

De første dagene var imidlertid tøffe. Alt han tenkte på var hvordan han skulle få tak i dop

– Men da de dagene var over, var det helt fantastisk å være her. Når man har aktiviteter og noe å gjøre hele tiden, tenker man ikke på rus.

– Nå må du ikke glemme at du begynner å nærme deg senioralder du også. Du er en juniorsenior, spøker sidemannen.

– Ja, jeg sier jo det, at jeg har bikket femti og er heldig som regnes som senior i Kriminalomsorgen og får lov til å være her, sier 51-åringen som trives med sine eldre naboer.

– De har masse artig å fortelle om fra gamle dager, og de er morsomme å være sammen med.

«Dette skal vi få til»

«Dette skal vi få til» var fengselsdirektør Harald Åsaune sin første kommentar etter at han hadde sett CAMEO i Storbritannia.

– Hvorfor er du så positiv til prosjektet?

– Over tid har det blitt flere og flere eldre i fengsel, og vi har ikke hatt et tilrettelagt tilbud for denne gruppa. Aktiviteter som skole og verksted er ikke tilrettelagt for eldre og de som sliter med ulike utfordringer.

Gamle bygningsmasser, med mange dørterskler og trapper, gjør det også vanskelig for de som har problemer med å bevege seg. Vi har også bare én sykecelle som er tilrettelagt for en stor rullestol.

Bare det er et problem når det er behov for mellom tre og fem slike celler. Eldre innsatte ble sittende alene rundt omkring på avdelingene. CAMEO kom som et svar på en problematikk vi har sett lenge.

Etter bare to måneders drift ser han at trivselen har økt, og han er glad for at det skal komme en følge-
undersøkelse som kan belyse forbedringen for de som er her.

– På hvilken måte håper du at prosjektet kan videreutvikles?

– Det at Frelsesarmeen har satset på fagfolk, vil ha betydning for innholdet i prosjektet. Det gjør at innholdet blir spisset i forhold til ulike behov.

Regiondirektør i Kriminalomsorgen, Ketil Evjen, er også en svært fornøyd mann i dag. Han synes det er flott at Frelsesarmeen har valgt å finansiere prosjektet for å belyse behovet for tilrettelegging for eldre innsatte, et tilbud han mener trengs også på andre avdelinger og fengsler.

– Burde prosjektet vært finansiert av det offentlige?

– Jo, selvfølgelig, og det håper jeg det blir på sikt. Det er Kriminalomsorgen som skal sørge for det grunnleggende tilbudet. Frivillige og andre aktører vi samarbeider med, bør alltid være et supplement, men vi har rett og slett ikke ressurser til å finansiere dette prosjektet i dag.

Tyngre enn det var ment å være

Regiondirektøren påpeker at frihetsberøvelse i seg selv er belastende.

– Hvis man i tillegg har få relasjoner og aktiviteter, samt lite bistand til å få utvikle seg, blir soningen
tyngre enn den var ment å være. Man skal kunne vokse og utvikle seg i løpet av tiden i fengselet, og CAMEO er med på å tilrettelegge for det.

Han påpeker at utvikling ofte skjer når man er sammen med andre. Er man isolert, stopper utviklingen som oftest opp.

– Det er også viktig at dette prosjektet gir en stor grad av trygghet, både for de ansatte og de innsatte.

Kriminalomsorgsdirektoratet utga i 2020 rapporten Eldre innsatte i norske fengsler som viser at antall innsatte over 50 år har økt fra 6 prosent i 2000 til 19 prosent i 2019. Årsakene skyldes blant annet at folk lever lenger, får lengre straffer og at flere soner hele straffens lengde.

Mange innsatte er eldre og syke og trenger både tilrettelegging og skjerming fra yngre.

– Hva må gjøres for å imøtekomme disse behovene?

– Vi må differensiere tilbudene til de enkelte gruppene. Yngre trenger aktivisering, de eldre trenger ro og aktiviteter som passer dem. Det er ikke sikkert vi klarer det i alle fengsler, men da må vi ha forskjellige tilbud i ulike fengsler, med mulighet til å bli overført til tiltaket som trengs.

Som en familie

Ved et bord har det samlet seg en gjeng av tilskuere rundt det store puslespillet der 3000 små biter skal finne sin plass før den blir et vakkert naturbilde.

Den yngste innsatte her på 34 år smiler mens han følger med på de som pusler. Han slet med angst lenge før han kom inn i fengselet, og som innsatt, våget han ikke gå ut av cella. Han har vanskelig for å finne ord for hvor mye tryggheten her på avdelingen betyr for ham.

– Før var jeg veldig redd og ensom hele tiden. Det var ubeskrivelig vanskelig:

I begynnelsen var han litt usikker på hvordan det kom til å bli når han skulle bo på en avdeling der de fleste var eldre. Men nå er han ikke i tvil om at han er på riktig sted:

– Jeg føler CAMEO har hjulpet meg mer enn psykologen. Her er det så rolig, og de andre er så snille. Jeg kan lære fra dem, og jeg kan hjelpe dem. Både de ansatte og de innsatte her har blitt som en familie for meg.

Dette prosjektet har litt andre rammer enn det til-svarende arbeidet i Storbritannia, der CAMEO fungerer som et dagsenter for beboere på ulike avdelinger. I Norge bor de innsatte på avdelingen, og prosjektet retter seg heller ikke bare mot eldre eller folk med funksjonsutfordringer.

– Om man sliter med noe, som depresjon og mangel på vilje til å leve, så er folk hjertelig velkomne til
CAMEO, sier leder av Frelsesarmeens fengselsarbeid Yury Zelentsov.

Guds avtrykk i alle

At noen kan stille spørsmål ved hvorfor Frelsesarmeen bruker penger på folk som har påført samfunnet et tap, både fysisk, psykisk og materielt, er Yury forberedt på.

– Målet til Kriminalomsorgen er at en innsatt skal bli «en god nabo» når vedkommende løslates. Og da må vi spørre oss; hva slags nabo vil vi ha? Vil vi ha en som tenker på hevn, eller en som tenker: «Ja, jeg har gjort noe galt, men jeg har lært hvordan jeg skal unngå å gjøre det igjen og ønsker å leve normalt?»

Eldre innsatte i norske fengsler viser at omtrent en tredjedel av innsatte over 50 år er dømt for seksuallovbrudd. Flere innsatte som er intervjuet i rapporten forteller om vold og trakassering fra andre innsatte, depresjon og redsel.

– Vi prøver alltid å se mennesket bak lovbruddet, sier Yury.

Han påpeker at Frelsesarmeen alltid har jobbet både med ofre og de som har begått kriminelle handlinger. Derfor har de blant annet både et Safehouse for menn som blir utnyttet på ulikt vis, samtidig som de har et fengselsarbeid der man bistår innsatte.

Og uansett hva lovbruddet er, mener Yury at man ikke kan ha det slik at noen lever i konstant frykt for å bli angrepet.

– Frelsesarmeen tror på det ukrenkelige menneskeverdet. Ikke minst tror vi at alle mennesker er skapt i Guds bilde, et bilde vi prøver å finne i hvert enkelt menneske. Det er ofte ganske ødelagt og vanskelig å finne, men om vi ikke tror at det er mulig at mennesker kan endre seg, er det ingen mening i det Frelsesarmeen gjør.

Men vi ser at det er mulig. Derfor jobber vi hardt hver dag. Derfor har Frelsesarmeens folk gått ut og inn av norske fengsler i 103 år. Ved å vise at vi bryr oss om dem, og at den enkelte ikke er alene i kampen mot «sine demoner», kan vi hjelpe mennesker med å gjenvinne balansen.

Da kan de ikke bare bli gode naboer igjen, men også i stand til å fullføre den planen Gud har for dem. Og det et er noe mye bedre enn å sitte i fengsel, sier major Yury Zelentsov, leder for Frelsesarmeens fengselsarbeid.