Ildsjel for inkluderende idrett

For ett år siden kunne Frelsesarmeens fattigdomsbarometer fortelle om Rekordmåling av barn som tas ut av fritidsaktiviteter. På grunn av dårlig økonomi svarte nesten hver femte forelder at de droppet eller kuttet i fritidsaktiviteter for egne barn, og enda flere hadde sluttet å kjøpe klær og utstyr som barna trengte i det daglige.

I januar 2025 meldte nrk.no at Rekordmange foreldre søker om pengestøtte i idretten, og i saken står det at "NRKs opplysninger viser at foreldre som trenger pengestøtte øker i hele landet".

På Romsås i Oslo er den lokale klubben opptatt av at treningsutgiftene skal være så lave som mulig. Og alle kan møte i ordentlig spillerdrakt.

Hver fredag er det yrende liv i Romsåshallen. Da er det Åpen hall, et gratis tilbud der alle barn og unge er velkommen inn. Noen kommer for å trene, for andre er det mest et sted de kan være og henge med venner.

Hallen er delt inn i flere soner med ulike aktiviteter. Noen spiller fotball eller basketball, andre leker, hopper og klatrer i sonen med ringer og tjukkaser. Noen henger i garderoben og lager TikTok-videoer. En gruppe mødre sitter og prater.

Inkluderingsansvarlig i Romsås IL, Adnan Naeem, ser tydelig at tilbudet bidrar til mer samhold og mindre konflikter. Også foreldrene som følger barna hit, får mulighet til å utvide nettverket sitt.

Stor mangel på tilbud

Naeem er til daglig er politibetjent. Mye av fritiden bruker han på Romsås IL, klubben han selv ble med i som førsteklassing. På Idrettsgallaen 2024 ble han hedret med prisen «Årets ildsjel» for sin utrettelige innsats for barn og unge på Romsås.

Her kan du se video av en svært overrasket Naeem – på vei ut på politioppdrag i pansret bil – få høre at han er ble Oslos kretsvinner til prisen årets ildsjel.

– Jeg ønsker at alle som vokser opp her, skal føle at de har en verdi. At de skal få blomstre og bruke seg selv, sier han.

I oppveksten opplevde Naeem at det ikke var mange som så og satset på ungdom fra dette området, isteden ble de uglesett. Romsåshallen var ofte stengt, så når de ville spille fotball, måtte de snike seg inn der. Det gir lite mening, når hallen er der og kan brukes.

Nå har han derfor i samarbeid med bydelen fått åpnet hallen for trening og aktivitet.

Og han stopper ikke der. Et nytt aktivitetshus er i planleggingsfasen.

Det er viktig, for det er langt mellom tilbudene for barn og unge på Romsås. Og det er ikke alltid lett å ha flere på besøk hjemme, spesielt for ungdommer.

– Jeg bor ikke på Romsås lenger, men jeg husker fra jeg bodde der med to barn at det ikke var så lett for dem å få besøk av mer enn en venn av gangen, rommene i leiligheten var for små.

Dermed henger mange ute, blant annet ved Romsås senter. Det er et sted jeg ikke har så gode minner fra, det var ikke et hyggelig sted å være i min oppvekst, men det var der vi var. Det er også mye skog rundt, mange steder å gjemme seg unna, sier Naeem.

Han understreker at det har blitt gjort mye fint på senteret siden den tid. Men fortsatt mangler det gode og trygge samlingssteder for ungdom i området.

Derfor startet han for to år siden med Åpen hall.

De yngre barna kommer i sekstiden. Litt senere begynner ungdommene å komme, de kan være der til hallen stenger klokka ti. Da er det mange som ikke vil hjem, det ser Naeem som et godt tegn.

Rundt i hallen går ungdomsledere som setter i gang aktivitet og sørger for at alle har det bra. Naeem er opptatt av å plukke ut de rette ungdommene til lederroller. Det gir verdifull erfaring for dem, samtidig er det ungdom som deltakerne kjenner og respekterer.

En av dem, er 17 år gamle Salem Teame.

Hun er en av seks tenåringsjenter som startet som spillere og etter hvert har valgt å bidra i ulike verv og som trenere.

Salem sitter i klubbens fotballstyre. Hun er i hallen rundt tre ganger i uka som hovedtrenertrener for jenter 2016 og 2017, eller for å delta på møter og hjelpe til med Åpen hall.

Samtidig betyr det mye for henne å gjøre noe for jentene i klubben. Hun ser hvor stor glede de har av å være med.

– Fotballen blir jo en identitetsmarkør for jentene. De gleder seg til å komme på trening. Og de snakker veldig mye om fotballen og om oss trenere på skolen. Vi ser at de utvikler seg, de prater med folk de ikke har snakket med før og har det gøy sammen.

Holder utgiftene nede

I Romsås IL jobbes det aktivt med å inkludere alle, uansett økonomi. Alle fotballspillerne får blant annet utdelt et gratis sett med strømper, shorts og spilletrøye.

– Da unngår vi at noen spiller i fine treningsklær mens andre kommer i slitte bukser. Vi har også en ordning for gjenbruk, der barn kan få sko og utstyr noen andre har vokst fra, forteller Naeem.

Romsås IL er opptatt av at lagene skal få delta på cuper så ofte som mulig. Da dekker klubben utgiftene.

Dyre treningsleirer derimot, reiser de ikke på. Det ville blitt for dyrt for mange å betale selv, og mange foreldre har ikke mulighet til å legge ned et stort antall dugnadstimer for å finansiere dyre reiser.

Klubben er også opptatt av at treningsavgiftene skal være så lave som mulig. Fotballspillere betaler fra 1300 til 1900 kroner i året, avhengig av alder. Det er langt under prisnivået i mange andre klubber, og akkurat det er noe Naeem brenner for å få gjort noe med.

Da sønnen hans ett år spilte i en annen klubb, måtte han ut med rundt 15 000 kroner i treningsavgift og klær som alle måtte ha. I tillegg til det kommer ofte dyre cuper og turer.

– Da er det mange som ikke har råd til å bli med. Jeg mener idrett for barn og unge burde være gratis, kanskje betalt av kommunen eller via Kulturdepartementet. Og det burde i alle fall ikke være opp til hver klubb å bestemme prisnivået. Jeg skjønner ikke hvorfor det er nødvendig med så høye avgifter. Det er fint mulig å drive idrett uten at det blir så dyrt.

Viktige relasjoner

Men selv om de holder treningsavgiftene lave, er det fortsatt for mye for en del familier. Det viktige da, er å bygge relasjoner. Det er viktig av mange grunner, en av dem er at det blir lettere for foreldre å si ifra om at de sliter med å betale for treningen, istedenfor at de bare holder barna hjemme.

For Naeems erfaring er at det hjelper fint lite å sende ut en mail og informere om ordninger for familier med dårlig råd. Når foreldre og barn kjenner dem, kan de ansatte og frivillige informere om tilskuddsordninger og hjelpe til med søknader.

– Vi er fleksible og finner løsninger, uansett om det gjelder barn eller spillere på seniorlaget. De som ikke kan betale så mye, kan kanskje isteden gjøre en frivillig innsats som hallvakter, stille på dugnader eller dømme kamper. Det viktige for oss, er å få alle med. Vi har aldri noensinne sagt nei til et barn som vil være med.

Romsås IL jobber mye med rekruttering, og klarer å få mange barn med. Utfordringen er å holde på dem, spesielt ungdommene. En av årsakene, er økonomi.

– I dette området har det aldri vært sånn at alle bare kan be mamma og pappa om penger når de trenger noe. Jeg jobbet jeg også, fra jeg var 14 år. Men vi ser at stadig flere ungdommer begynner å jobbe tidlig, fordi alt er så dyrt nå. Så da mister vi dessverre de som må prioritere jobb.

Jobb gjør også at det er vanskelig for en del foreldre å følge opp barnas fritidsaktiviteter. For på Romsås bor det mange som ikke har ni til fire-jobb med fleksitid og god inntekt.

– Her er det mange som løper for å rekke bussen til jobb klokka fem om morgenen, eller de jobber på kveld og natt. Det er ikke det at de ikke vil følge opp, men livet er ikke så enkelt.

Mange må kutte i fritidsaktiviteter

Frelsesarmeens prosjekt Allemed – Inn i aktivitet, jobber med familier for å sørge for at barn får delta i fritidsaktiviteter.

Prosjektkoordinator Karen Garborg Bergslid i Inn i aktivitet Trondheim, ser en klar tendens til at flere sliter med å betale for fritidsaktiviteter. Når det gjelder idretten, opplever hun imidlertid at det gjøres mye bra for å inkludere alle.

Klubbene har en egen kasse for å hjelpe de som ikke har råd til treningsavgift eller treningstøy, og alle klubbene hun har kontakt med har en inkluderingsansvarlig. Utfordringen er å få den informasjonen ut.

– Trenerne er jo ofte foreldre, kanskje foreldre i barnas klasse, så mange synes det er ubehagelig å be dem om hjelp. Derfor er det så viktig at alle får vite om de inkluderingsansvarlige, og da holder det ikke å legge ut informasjon på nett, sier hun.

For de minste barna er ofte ikke idrett så veldig dyrt. Når de blir eldre og treningen blir mer seriøs derimot, blir alt dyrere. Det blir flere treninger, avgiftene øker, kravene til utstyr blir større og treningsleirer og cuper blir flere. Det er begrenset med penger i kassene til idrettslagene, så man får gjerne ikke dekket alt det koster for en tenåring som vil satse i idretten.

Og når det gjelder ungdom, ser Garborg Bergslid en paradoksal tendens. For samtidig som idretten gjør mye for å få barna med uavhengig av økonomi, har hun inntrykk av at det blir stadig mer av unødvendig dyre turneringer og reiser.

– Jeg snakket med en familie som var lei seg fordi barnet deres ikke kunne være med på treningsleir i Spania. Det er jo unødvendig å reise så langt, og det er ikke bare de med aller lavest inntekt som ikke har råd til det. Det kan skape utenforskap når deler av laget drar på morsomme turer mens andre må bli hjemme.

I fjor høst tok for eksempel Nidaros Ishockeyklubb kontakt med Frelsesarmeen med ønske om å kunne tilby hockeyglede til levekårsutsatte barn og voksne, noe Krigsropet skrev om her: (saken fortsetter under)

Met det er ikke alle barn og unge som er interessert i idrett. Noen vil heller for eksempel drive med musikk eller teater. Også her finnes det ordninger for å få flere med, men de kommunale kulturskolene gjør faktisk mindre med dette enn idretten, forteller hun.

– Det er et problem, i alle fall her i Trondheim. Det er mulig å søke støtte til avgifter, men i kulturskolen må man ha veldig lav inntekt for å få støtte. Jeg har snakket med en del familier som har fått avslag, selv om de da ikke har råd til aktiviteten.

De fleste familiene hun har kontakt med, får sosialstønad eller andre ytelser fra Nav.

Nav skal gi støtte til fritidsaktiviteter hvis foreldre mottar sosialstønad. Men det er ikke alle foreldre som vet at de kan søke ekstra penger til det.

– Det varierer mellom ulike saksbehandlere hvor bevisste de er på å spørre om det. Men jeg har inntrykk av at Nav har fokusert mer på dette i det siste, sier hun.

Garborg Bergslid har inntrykk av at det også er stadig flere som sliter med å betale for aktiviteter selv om de er i jobb, selv om det ikke er de som oftest får hjelp fra Inn i aktivitet.

Bygger tillit i kiosken

Tilbake i Romsåshallen er det fortsatt liv og røre. Noen stikker ut for å kjøpe seg noe godt i kiosken utenfor. Her får også ungdommer jobbe, og får verdifull arbeidserfaring. Kiosken driftes av Jarl Andre Rønning og Per-Henning Sørensen.

De var tidligere natteravner og gikk rundt for å hjelpe ungdom og roe ned konflikter, men det ble for tøft.

– Vi opplevde trusler og ubehagelige situasjoner, det var skummelt. Det var noen ungdommer som ikke ville ha noe med oss å gjøre. De gjemmer seg gjerne i nedlagte barnehager og rundt skoler på kveldstid, røyker marihuana og gjør ting som ikke er bra.

Han understreker at de aller fleste unge på Romsås er flotte ungdommer. Men så er det en mindre gruppe som havner i dårlige miljøer. De to vil gjerne både hindre at flere blir rekruttert til disse miljøene, og fange opp de som sliter.

Da de to sluttet som natteravner, så Adnan Naeem muligheten til å invitere dem til å jobbe sammen på en annen måte:

– Jeg spurte om de isteden ville være med og drifte kiosken her to ganger i uka. Det er noe helt annet å møte disse ungdommene her på en idrettsarena. De som tidligere var negative til dem som natteravner, ser at de står her i Romsås IL-klær og driver kiosken. Da blir det mye mindre hets og trusler. Ofte jobber ulike instanser og organisasjoner hver for seg, jeg er opptatt av at vi må jobbe sammen mot felles mål.

Begge de tidligere natteravnene opplever at de nå kommer i kontakt med ungdommene på en annen måte. Ungdommene ser ikke lenger gule vester og løper for å gjemme seg, nå er det lettere å slå av en prat og bygge tillit.

Adnan Naeem er opptatt av å snakke om idrettens kraft. Han mener det er en arena der alle bør få være med og som det bør satses på. Det er et veldig godt sted å sosialisere og få venner. Og ikke minst en veldig viktig forebyggende arena.

– Det har vært tungt å få denne satsningen på barn og unge på Romsås i gang. Men det betyr så mye. Det er fint å reise rundt og fortelle hvor mye vi får til her i Oslo øst. Og jeg merker at folk her har en annen holdning nå, de er stolte av Romsås og av klubben sin!