Familie på fem fikk julen i gave

Frelsesoffiser Leif-Erling Fagermo drar i gang trekkspillet ute i gågata med glasstak over. Sammen med kona Anne-Beth Fagermo leder han Kongsvinger korps (kirke og nærmiljøsenter) i Jernbanegaten 18–20.

Elleve unger er helt med på notene. De har trasket én kilometer for å komme til Frelsesarmeen, og har med seg gaver til vanskeligstilte, jevngamle barn i samme by.

En av barnehageonklene i Lia barnehage forteller at de har snakket med barna om at det de gir bort, kanskje går til noen som ikke er vant med å få leker, eller noen som ikke har varme klær til å ha på seg når det er kaldt ute.

Offiserene er inne i sitt niende år som korpsledere her, og har aldri opplevd ei jul uten.

Fornøyde knasker tannløse sjarmtroll på pepperkaker. De slurper i seg saft. Hvert år tar nye førskolebarn turen ned med noe de selv kan unnvære, for det handler om å gi videre pent brukte ting.

– Det har vært en fin tradisjon gjennom mange år, sier Anne-Beth idet første post på dagens program er over.

Det er nest siste torsdagen før jul. Denne ukedagen er generelt travel hos Frelsesarmeen. Normalt pleier det å myldre av unger og foreldre, som kommer for å spise middag sammen halv fem.

– For noen er dette den eneste gangen i uka de spiser en ordentlig middag. Mellom 50 og 100 møter opp hver uke, sier Leif-Erling.

Det ukentlige gildet er finansiert av penger som samles inn i Julegryta hver desember, med penger fra Gjensidigestiftelsen og legater i Frelsesarmeen.

Men i stedet for å dekke på bord skal det i dag rigges om til en «gratisbutikk» i kirkerommet. Den er full av bøker, leker, kosedyr – og holder kun «åpent» én dag i året. Her havner også gavene fra førskolebarna sammen med mye hjemmestrikket tøy.

Hit skal barnefamilier få komme og velge seg ut gaver på selveste Lucia-dagen.

Men aller først skal ekteparet Fagermo komme med en kjærkommen nyhet til et samboerpar med store, økonomiske utfordringer. De pleier vanligvis å komme hit på torsdager, der det arrangeres alt fra babysang til barne- og ungdomsklubb etter middagen.

Ikke råd til tannlege

– Vi har søkt via Frelsesarmeen og fått Gjensidige-midler blant annet til å hjelpe én familie som sliter denne jula, sier Anne-Beth.

Av helsemessige årsaker har begge foreldrene stått utenfor arbeidslivet i flere år.

Hun venter spent på gjestene. Over gata ligger Williams kaffebar og Othilies bruktbutikk, som begge drives av Frelsesarmeen. Mangler noen klær, så kan Anne-Beth fikse en rekvisisjon slik at de kan handle der.

«Are» og «Line» vet ingenting om overraskelsen før de kommer inn døra. Husleie, barnehage og SFO. Det koster å ha tre barn.

– Vi har bekymra oss veldig for jula, sier «Line».

– Å få en beskjed som denne er helt fantastisk. Jeg har ikke så mange ord. Frelsesarmeen gjør en fantastisk jobb. Å leve i dag er ganske dyrt og når økonomien er dårlig, så er dette den beste julegaven vi kunne fått, sier «Are».

Hver måned sitter de igjen med 6000–8000 kroner som da skal gå til mat, klær, strøm, ved, bensin, telefon, aktiviteter og uforutsette ting som lege eller tannlege.

– Hva gjør dere hvis dere får tannverk?

– Det har jeg hatt mange ganger, eller jeg har det egentlig hele tiden, sier småbarnsmoren.

– Tannlegen er viktig, men hva skal man gjøre når man ikke har penger til det? Man velger jo ikke bort mat eller klær til barna for å gå til tannlegen. Så da må man gå og ha vondt i tennene da, fram til det løser seg, sier «Are».

Søkte Julehjelpen

Livet er fullt av økonomiske bekymringer. Derfor søkte paret om å få det som kalles for Julehjelpen. Dette er midler som kommer direkte fra Julegryta.

I 2023 kom det inn en halv million på Kongsvinger, men det ingen av dem vet denne desemberdagen er at Julegryta 2024 skal sette ny rekord i byen.

Hele 621 680 kroner og 20 øre ble samlet inn, noe som sikrer aktiviteter gjennom inneværende år og til sist Julehjelpen 2025.

Resten av året deler Frelsesarmeen på Kongsvinger ut matposer, men i desember går det i grønne gavekort fra Kiwi. Så kan folk kjøpe den maten de selv ønsker seg til høytiden.

– Kongsvinger er jo en sårbar by, men her er det strukturert, sier Anne-Beth.

Hun forklarer videre at folk ikke bare kan komme på døra og si at de trenger mat, for de to som driver diakonien på Frelsesarmeen har klare linjer:

– Du må søke på fredag for å hente mat på tirsdag. Men du kan få nødmat. Det er ikke én i denne byen som skal fryse, det er ikke én i denne byen som skal sulte så lenge Frelsesarmeen finnes. For vi skal hjelpe dem.

Trakk vinnerloddet

Samboerne blir helt satt ut av den positive meldingen de får. Og nettopp fordi «Are» og «Line» hadde søkt om Julehjelpen, hadde de aldri sett for seg at de i tillegg skulle tas med på storhandel av typen en «once in a lifetime».

– Vi trodde vi skulle komme innom for å slå av en prat med Anne-Beth og Leif-Erling... og så får vi denne beskjeden her og det... man har ikke ord... det betyr veldig, veldig mye, sier «Are».

På vei ut av Frelsesarmeens lokaler kikker «Are» tilfeldig på glassdøra. Der henger trekningslista fra det store høstlotteriet på korpset.

Forundret kan han konstatere at et av barna har vunnet en kaffetrakter – og det helt uten at noen av foreldrene har kjøpt et eneste lodd.

Men Anne-Beth har hatt en finger med i spillet, og ført opp barnas navn i loddboka etter å ha mottatt ekstra penger fra noen i menigheten.

Småbarnforeldrene er, om mulig, enda mer satt ut. Med seg ut døra har de nå en eske fra OBH Nordica. Oppi står en Hertage Coffe Maker i rustfritt stål. De har ikke kaffetrakter fra før.

Dagen begynte overraskende godt, men herifra skal det vise seg å kun gå oppover. Og det i en fei.

Anne-Beth skritter mot journalistens kjøretøy. Her i Kongsvinger trenger hun sjåfør, for den spesialtilpassede bilen hennes med handicap-skilt står parkert hjemme i Haugesund.

Det siste året har ekteparet pendlet fram og tilbake mellom øst- og vestland.

– Jeg skulle jo vært pensjonert for to år siden jeg, skarrer den opprinnelige karmøybuen.

På høyre bein har hun en skinne oppå de blå dressbuksene, men den ser ikke ut til å hindre henne i absolutt noe av det hun har planlagt denne dagen. Og det er ikke rent lite.

På shopping hos H&M og Nille

I mai blir Anne-Beth endelig pensjonist, så dette blir den siste julen hun kan sette spor i Kongsvinger.

Budsjettet er på hele 17 500 kroner, men Anne-Beth har planen klar. Her skal det handles i de butikkene der de får mest for pengene.

Frelsesarmeen har fått ja til å handle på faktura både hos H&M og Nille.

Korpslederen forteller at når det nærmer seg jul ser de at mange folk sliter fordi de har lite å handle for.

– Maten som vi trenger for å klare oss i jula, er dyr, og da strekker ikke pengene som de har, til. Da er det vanskelig for barna og det er vanskelig for foreldrene, som prøver å skåne barna så godt de kan, sier Anne-Beth.

Og har ikke folk penger til mat har de i alle fall ikke penger til klær.

Småbarnsforeldrene forteller at situasjonen de er i, føles vanskelig med mange bekymringer.

– Vi prøver å få det til å gå rundt hver eneste dag. I butikken går vi med kalkulator for å regne ut på krona hva ting koster. Brød, bleier – barna må jo ha det de skal ha, sier «Are».

– Man kjøper sånn at barna har alt de trenger, og så må vi ta de andre bekymringene etterpå, sier «Line».

– Ja. Vi gir barna middag og så spiser heller vi brødmat eller nudler. Vi er litt sånn. At vi sliter litt økonomisk, på grunn av jobb og at alt er dyrt, er ikke barnas feil. Vi vil ikke at de skal påvirkes av det, sier «Are».

– Jeg er veldig glad i Jesus, sier «Are» plutselig under shoppingen.

Han forklarer at han har satt sin lit til ham i over 20 år. Og sammen med sin kjære har han sendt mer enn én bønn oppover til herren i forkant av denne jula.

– Vi får det ikke til, så vi har lagt det i Guds hender. Og han har svart i dag, stråler «Are».

Inne på Kongssenteret nikker og smiler Anne-Beth i alle retninger. Hun har nesten tilbragt en femtedel av sitt liv som offiser her inn mot svenskegrensa.

– Du ser det er en flott by? Det er så mye varme her. Alle er så trivelige, sier hun takknemlig.

Ved juletreet lenger framme i gangen sitter en kar fra det lokale bedehuset grytevakt. Her er de ikke så opptatt av hvor folk hører hjemme åndelig.

Folk fra Den norske kirke melder seg gladelig til tjeneste og pinsevenner stiller mer enn gjerne opp.

Frelsesarmeen har også et godt samarbeid med Rotary, Odd Fellow og flere andre losjer. Nettverket er stort, og de har en hel armé av frivillige.

– Vi har aldri vært noe sted hvor Frelsesarmeen har vært så anerkjente i byen, som her, sier Leif-Erling. Dette kan du lese mer om i reportasjen fra Kongsvinger som kom rett oppunder jul: (saken fortsetter under)

Telefonen ringer i ett sett. Anne-Beth unnskylder seg: – Det er bare en sånn dag!

– Vi blir helt ydmyke av dette her, at Frelsesarmeen kan hjelpe oss på denne måten, sier «Are».

– Det er bare så rørende, supplerer «Line».

– Hva tror dere barna sier?

– Å, de blir glade og overrasket, sier mor.

– Vi fordeler det kanskje litt utover. Det ble litt overveldende for oss også dette, sier «Are».

Frelsesarmeen i hjertet

Mens Anne-Beth betaler på Nille, benytter hun anledningen til å kjøpe julegodteri som de kan sette fram i skåler på bordene.

– Foreldrene vet ikke at vi heiv oppi masse sjokolade og sånt, ler hun.

Nok en gang har hun bedt dem om å gå litt videre for å titte. Planen er å kjøre videre til Europris, med mindre tidsplanen sprekker. Det hender det blir endring i planene når Anne-Beth følger hjertet sitt, noe hun gjør i dette tilfellet. Ved utgangen av senteret ligger Brikkebutikken – selve Lego-paradiset i byen...

Anne-Beth vil at ungene skal få skikkelige og holdbare leker de ha glede av i mange år framover.

– Det betyr utrolig mye for meg å vite at de tre ungene får en fin jul. Ikke fordi de får mange ting, men de kan pynte seg i fine juleklær de også. Og at de kan få god julemat og julegodteri, sier hun.

Og der var den tilmålte tiden ute. Anne-Beth må tilbake til korpset. En lokal bedrift, Norske Backer, har handlet julegaver for nesten 10 000 kroner. Alt skal inn i den provisoriske butikken de snart skal sette opp. Besøket til Europris utgår derfor, men det kommer en dag i morgen...

«Are» og «Line» skal snart hente unger, og trenger uansett litt tid på å fordøye de mange høydepunktene.

– Når det er litt vanskelig økonomisk så har vi jo ikke lyst til at det skal gå ut på barna, så vi ba til Gud om at han måtte sende noen for å hjelpe oss... og så fikk vi den beskjeden her... Vi har lært å vente og stole på Herren, så kommer han i riktig tid, sier «Are».

«Are» og «Line» snakker i munnen på hverandre om hvor fantastiske de synes offiserene er. Skal de komme med tre stikkord på hver, så er det «kjærlig, morsom, bestemor» og «kjærlig, trygg, bestefar».

– Leif-Erling og Anne-Beth har stilt opp så mye for oss. Bare det å prate med dem hvis vi har noe på hjertet, le litt og ha det godt sammen. Vi kan alltid ringe. De er fantastiske mennesker begge to. Når de slutter, blir det veldig leit, men vi kommer til å besøke dem i Haugesund, sier «Are».

En hær av hjelpere

Anne-Beth har det travelt, hun har kurs for bilen. Snart kommer 16 frivillige for å rydde opp kassevis av gaver.

Frivillige Thaynara Santos Silva og Kathrine Solvang er litt ekstra tidlig ute denne ettermiddagen, og takker ja når de inviteres med på middag på Williams rett over gata.

– Jeg begynte her på babysang da minstemann var noen uker gammel. Han blir snart elleve år. Så jeg startet som deltaker og har fortsatt å hjelpe til litt, sier Kathrine beskjedent.

Hver uke kommer hun inn som frivillig blant barn og unge på Frelsesarmeen. Her hjelper hun med innkjøp og setter fram til klubben på torsdager eller fellesmiddagen.

– Kathrine tar også kontorarbeidet for oss, smetter Anne-Beth inn og legger ikke skjul på at akkurat denne frivillige innsatsen er viktig for henne i jobben som leder av en hel menighet.

En av de andre frivillige på Frelsesarmeen er hun som har laget tomatsuppa og brytebrødet på Williams, Torill Myrvold. Hun er utdannet kokk og er også den som hver uke lager middag på storkjøkkenet over gata.

– Jeg begynte som frivillig for seks-sju år siden. Da gikk jeg forbi lokalene til Frelsesarmeen og spurte Anne-Beth om hun trengte hjelp, og det gjorde hun – i hvert fall på torsdager.

Torill ba henne ta kontakt om hun ville ha hjelp.

– Kan du i morgen, spurte hun. Da jeg kom dit dagen etter, gikk vi inn på kjøkkenet. Der åpnet Anne-Beth skapdørene og bare pekte på hvor alt var, så forsvant hun.

Torill ler høyt.

De pleide å være 20 på middag, og fram til da, hadde Anne-Beth kokt selv. I dag lager de vanligvis mat til en 60-70 stykker.

– Jeg vet jo aldri helt hvor mange vi blir. Er det lite folk, så får de ekstra mat, men er det mye folk, så gir vi så alle får. Men uansett hvor mange som kommer, så har vi aldri gått tom for mat, sier Torill.

For fem år siden ble Torill vikar på kaféen. Nå er hun fast ansatt i halv stilling og lønnet fra 07–10, men er der fra 05.30.

– Hver morgen åpner jeg for «kaffegjengen», som er en gjeng med herrer. Jeg åpner døra for dem før halv 8, for da står de klare og venter på å komme inn. Det er så koselig.

«Kokka» skal også være med både på opprigging og nedrigging av «gratisbutikken» disse to dagene. Hit kommer også det ene barnebarnet på 18.

Kathrine og Thaynara setter i gang med liv og lyst.

At disse gavene betyr mye for folk, vet ekteparet Fagermo så inderlig vel:

– Ja, når ei mor kom og sa at den eneste julegave vi kan gi ungen vår i år, det er den vi får på Frelsesarmeen. Da skjønner du hvor godt vi andre har det, sier Leif-Erling.

Og selv om det er og blir svært mye som skal organiseres, så gleder de seg stort til morgendagen.

Det blir nok en gang midnatt før Anne-Beth og Leif-Erling er i seng. Når de våkner, venter en forsmak på julekvelden.

Fra klokka 10 vil det hvert kvarter fram til klokka 14 komme inn puljer på mellom fem og ti personer. Ifølge listene skal 199 voksne og 110 barn få hjelp til jul av Frelsesarmeen i Kongsvinger.

Og Anne-Beth skal bare på en aller siste handletur med «Are» og «Line».

Stadig flere ber om hjelp

Marit og Per Hynne heter de to som driver diakoniarbeidet på Kongsvinger. I boksen ligger det klar 180 konvolutter med gavekort på Kiwi. I tillegg har de allerede delt ut til 76 rusavhengige, som holder til borti gata på Linken – et annet av Frelsesarmeens tiltak i byen.

Dagen etter skal de til Flisa med rundt 80 konvolutter.

Ellers i året deler de ut matvarer og disker opp med frokost hver tirdag med unntak av feriene. Så for ekteparet er denne utdeling av kort nesten mer få regne for en sjarmøretappe.

– Det som er mest slitsomt, er egentlig all den jobben i forkant for at du ikke skal glemme noen. Huske alle meldinger og alle e-poster – få med alle sammen, sier Marit.

– Er det veldig stor pågang inn mot jul?

– Det er det. Og så blir det en veldig kort periode de kan søke på Julehjelpen i og med at vi skal bestille kort og det tar litt tid. Fristen for søknaden var 20. november, men vi har jo hatt mange etter det.

– Vi må alltid bestille noen ekstra kort for at vi skal være sikre på at alle får, legger Marit til

På vegne av Frelsesarmeen handler Per og Marit inn mat ukentlig, og har sett prisene øke på ganske mye de siste årene.

– Bare en liten pose med poteter koster jo mellom 40 og 50 kroner, sier Per.

– Mange som sløyfer middag på grunn av at det er så dyrt, sier Marit.

– Det er jo stor sett de samme som går igjen, men det blir stadig flere og flere, sier Per om den behovsprøvde ordningen der folk kan hente matposer én gang i måneden.

Tirsdager lager han og kona alltid frokost i forkant av disse faste utdelingene.

– Vi ser jo alltid noen som vi vet trenger hjelp, men som ikke tar det steget og går inn døra til Frelsesarmeen. En veldig fin måte å få dem inn på, er jo å invitere på frokost, det løser ganske mye. Hit kommer alt fra de hardeste rusmisbrukerne til eldre minstepensjonister, sier Marit.

De har alt mellom 40 og 60 til bords. Disse dagene er hun grytidlig i sving på kjøkkenet mens Per går og handler ferskt brød, melk og pålegg i butikken.

– Hun lager alt ifra bunnen av og prøver å lage ting de vanligvis ikke spiser, sier Per stolt.

Eggerøre, kokte egg, omelett og kanskje noen varme pølser eller kjøttkaker.

– Da sitter de som regel her fra start til slutt, så det blir veldig sosialt. Mange, som kanskje er alene, knytter nye vennskapsbånd, sier Marit.

– Hva betyr denne jobben for dere?

– Den betyr veldig mye.

Marits øyne blir helt fuktige. Hun tar en liten pause:

– Du ser jo at folk blir glade og er takknemlige for det de får.

Stort utvalg i «butikken»

Men det er ikke bare gavekort på mat som skal deles ut denne fredagen. Familier med barn loses videre inn i lokalet for å velge ut leker og varme klær.

Her er bokstavelig talt lekene «på huset». Det samme gjelder ullgensere, sokker, votter og luer – i alle størrelser.

En håndfull lokale damer har donert kassevis av hjemmestrikkede plagg. Flere av dem ønsker å være anonyme.

De frivillige er opplært i å møte alle besøkende på en god måte. I denne forsamlingen er Anne-Beth bare en av mange som lever for å hjelpe andre.

Hun er tydelig på at de aldri hadde klart dette arbeidet uten alle hjelperne og gavene de får fra lokalsamfunnet.

– Midlene som kommer inn i Julegryta, hjelper oss gjennom hele året til å være med å gjøre en forskjell for enkelte. Noen ganger serverer vi middag, andre ganger serverer vi frokost. Vi deler ut matposer, sånn at folk får det lille ekstra. Vi prøver også å ta barn og familier med oss på tur gjennom året som går. Det å få lov til å være med i et fellesskap uten at det koster så mye, det er verdifullt for mange.

Her er døra åpen for absolutt alle.

– Når de kommer inn på Frelsesarmeen, så skal ikke noen spørre dem om de har råd eller ikke råd. Alle er velkomne. Alle skal få lov til å være med i de tilbudene som vi har.

Ikke før er gaveutdelingen over, før det rigges til juleverksted for de minste – med penger fra Gjensidige.

Midlene fra Gjensidige har så langt gått til å arrangere utendørs grøtfest for over 100 personer i Bæreia og julebord for 40 ungdommer. På nyåret blir det juletrefest.

Men det var denne familien på fem. Nå er Anne-Beth tilbake med dem fra Europris. I bagasjerommet sitter blant annet tre nisser og en airfryer.

– Jeg har det selv, og det er skikkelig tid- og strømbesparende, reklamerer Anne-Beth.

– Det betyr så mye for meg å få lov til å være med og gjøre noen glad, og se den gleden som når de får dette. Noe som vi kanskje synes er lite, men for dem betyr det mye. Og da blir jeg så varm i hjertet. Jeg kan kjenne på noe av det vonde som de har, men så kan jeg også glede meg med dem når de får noen ting.

Over jul tar journalisten noen telefoner til Kongsvinger. Anne-Beth melder om vellykket juleverksted lørdag 14. desember og stor juletrefest for barna 8. januar.

Siste rest av midlene fra Gjensidige skal i vinterferien gå til å kjøre to fulle busser med barn til Teknisk museum i Oslo.

Men hvordan ble høytiden for «Are» og «Line»?

– Jula 2024 ble helt fantastisk. Vi takker Gud for Anne-Beth og Leif-Erling og den jobben de gjør. Barna hoppet av glede da de så alle gavene.

– En byrde ble lettet fra våre skuldre, så det Frelsesarmeen gjorde for oss, har satt dype spor hos oss. Vi kommer alltid til å ha med oss dette, sier «Are».

Fra januar av har begge begynt å jobbe deltid, sånn i første omgang. Og til våren ønsker samboerne å gifte seg. De har allerede bestemt seg for lokale.

– Vi ønsker at Anne-Beth og Leif-Erling skal vie oss, og tenkte å ha festen på Frelsesarmeen. Så slipper vi å kjøre noe sted – det er bare å gå nygifte til buffeten. Det gleder vi oss veldig til!