Gatefotball-damene vant Fair Play-prisen

En stor norsk delegasjon fra Frelsesarmeens gatefotball reiste tidlig i høst til Amsterdam i Nederland. Der ventet to dager som deltagere på den internasjonale gatefotball-turneringen Life Goals Games, som arrangeres av Frelsesarmeen i Nederland.

Et tettpakket program bød på fotballkamper i fleng for både damene og herrene – og selvsagt massevis med sosialt samvær og litt sightseeing i den populære storbyen.

Landslagsspillerne Maija (42) og Ann-Helen (47) forteller om en strålende tur, morsomme og utfordrende fotballkamper og nye venner.

– Jeg har fått minner for livet! Det var utrolig gøy, og latteren ga seg ikke på hotellrommene før midnatt. Turen til Nederland var en stor opplevelse, og jeg hadde aldri drømt om at jeg skulle få være med på landslaget. Det er jeg stolt av, med min bakgrunn fra rus, forteller keeperen Maija.

Stupte ut av banen

Ann-Helen er Maijas lagvenninne og innehar posisjonen som spiss på damelandslaget. Hun har fem års fartstid fra gatefotball med Frelsesarmeen i Tønsberg, og kjenner mange av de andre landslagsspillerne fra før. Som Maija er det første gang i år at hun er med på landslaget, og også hun er full av lovord om turneringen i Nederland og opplevelsene de fikk der.

- Vi har bare ledd og ledd og ledd, forteller Ann-Helen.

Hun forteller at det ble ekstra morsomt da hun under en av kampene i Nederland stupte inn mot vantet – akkurat slik hun er vant til hjemmefra.

– Men her hjemme har vi lås på dørene på vantet. Det hadde de ikke der. Så jeg fikk meg en flytur ut døra i full fart. Det gikk jo bra, men alle lo godt av det lenge etterpå, ler Ann-Helen.

Fair Play-pris

Damelandslaget spilte tolv kamper på to dager. Så mye imponerte de med god oppførsel og fin innstilling, at de ble tildelt turneringens «Fair Play-pris». Dette gis gjerne til lag som viser god sportsånd og bidrar til et godt miljø.

– I denne turneringen gjør dommeren et grundig stykke arbeid, der de etter hver kamp gir poeng ut fra et fast sett med kriterier. Derfor er det å vinne Fair Play-prisen i akkurat denne turneringen gjevt, og basert på rettferdige vurderinger, forteller landslagssjef for Frelsesarmeens gatefotball, Rune Isegran.

Spillerne forteller selv at det er godt samhold i laget.

– Som lag heier vi på hverandre og backer hverandre, og det er ingen sure miner på banen. Vi er der for hverandre. Som keeper ser jeg at dersom det kommer et angrep, så kommer også hele laget for å hjelpe meg. Det er én for alle og alle for én, forteller Maija.

Ann-Helen forteller om tette bånd mellom spillerne. Det er godt å få være den man er, med den bagasjen man har. Det krever ikke så mye når man er sammen med andre som også har sitt å stri med.

– Jeg er egentlig ikke så glad i store mengder med mennesker og sosiale settinger, men det har fungert veldig bra å være med på landslaget. Jeg føler meg så trygg sammen med dem, sier hun.

Gatefotballen endrer liv

Maija bor i Sandvika, jobber i barnehage og trener med gatefotballen hver onsdag. I 10 år har hun bodd i Norge, og hjemme i Latvia er familien blitt hennes største heiagjeng.

– De trodde det nesten ikke da jeg sendte bilder fra gatefotball-turneringen vi var på i Stockholm tidligere i år, forteller hun entusiastisk.

Kanskje ikke så rart, for det er bare halvannet år siden hun sluttet å drikke. I mer enn 20 år var alkoholen en følgesvenn, og Maija forteller om vonde år, mange tunge stunder, og dager da hun egentlig ikke orket å leve.

I løpet av kort tid snudde livet seg til det bedre. Det startet med at hun for et par år siden, fast bestemt på å endre livet sitt, oppsøkte en korøvelse på Frelsesarmeen i Sandvika. Der fikk hun spørsmål om hun også ville prøve seg på gatefotballen, og for første gang siden barnehagen fikk hun etter hvert på seg drakt med nummer. Ikke en trøye de hadde tegnet nummer på selv, slik hun og vennene gjorde som små barn. Denne gangen var det en ekte fotballdrakt med trykt nummer.

Gatefotballen falt i smak hos Maija – og etter hvert forlot hun tilværelsen som korsanger. Fotballen og livsendringen fikk alt fokus.

– Jeg hadde bestemt meg for å leve annerledes, og ville ha en forandring i livet mitt. Jeg valgte å leve. Ville ikke sitte der i mørket og drikke meg i hjel. Nå er jeg takknemlig til Gud for at jeg ble ledet til Frelsesarmeen, og for at jeg fikk mulighet til å spille gatefotball!

I dag er Majja rusfri – og vil mer enn gjerne være et forbilde og ressurs for andre som trenger noen å støtte seg på:

– Hvis jeg kan være til inspirasjon, er jeg veldig glad for det. Jeg vet at gatefotballen gir masse lykkehormoner, og noen ganger vil jeg bare spille, spille og spille ... Noen ganger må treneren be meg om å stoppe, forteller Maija og ler.