Gir trafficking-ofre et ansikt

Slik starter en BBC-dokumentar om den verdenskjente, britiske friidrettsutøveren.

Hans liv kan virke som den perfekte suksesshistorien. I perioden 2012–2016 vant han både 5000 og 10 000 meter i fire VM og OL på rad. I 2017 ble han utnevnt til ridder av dronning Elisabeth. Men mange briter ble sjokkert da han delte sin forhistorie i fjor sommer. Han har brukt tre tiår på å bearbeide traumene fra barndommen og klare å snakke om dem. Derfor har han til nå fortalt at han kom til Storbritannia fra Somalia som flyktning sammen med foreldrene sine. Det stemmer ikke. Han kom til landet som niåring – sammen med en ukjent kvinne. Farah var offer for menneskehandel.

Læreren som endret alt

Farah ble født i Somalia. Da han var fire år gammel, døde faren i borgerkrigen i landet, og familien ble etter hvert splittet. Da han var åtte-ni år, ble han sendt av gårde for å bo hos en familie i Djibouti. Men da han kom dit, møtte han isteden en kvinne han ikke kjente, som tok ham med på et fly til Storbritannia. Hans egentlige navn er Hussein Abdi Kahin, men kvinnen hadde et pass til ham, og der sto det at navnet hans var Mohamed Farah. Hun sa han skulle få reise til Europa og bo hos slektninger der.

Les mer om Krigsropet her

Den lille gutten var spent og glad, han hadde aldri tatt fly før. Med seg hadde han en lapp med slektningers adresse. Men da de kom fram, tok kvinnen ham med til sin leilighet, og rev i stykker lappen med adressen foran øynene hans.

– Der og da skjønte jeg at jeg var trøbbel. Jeg måtte jobbe hvis jeg ville ha mat og spise, og ble fortalt at hvis jeg noensinne ville se familien min igjen, måtte jeg ikke fortelle noen hva som hadde skjedd. Jeg låste meg ofte inne på badet og gråt, sier han i dokumentaren.

Han ble tvunget til å gjøre husarbeid og passe barn i kvinnens familie. De første årene fikk han ikke gå på skole, men da han var 11, ble han skrevet inn på en lokal skole. De ansatte der ble fortalt at han var flyktning. Lærerne la merke til at han var uflidd, det virket som han ikke fikk omsorg, og han snakket lite engelsk.

Gymlæreren hans, Alan Watkinson, oppdaget at gutten forandret seg totalt når han var ute på banen og løp.

– Det virket som det eneste språket han forsto var gym og løping, sier læreren.

Gymlæreren kontaktet etter hvert barnevernet, og fikk ham flyttet til en somalisk fosterfamilie. Selv om han savnet sin egentlige familie, endret alt seg fra den dagen.

– En stor bør ble løftet av skuldrene mine, og endelig kunne Mo komme frem, den ekte Mo, sier han.

Dessverre er Farahs historie langt fra unik. Bare de siste ti årene har 15 000 mennesker i England og Wales blitt reddet fra moderne slaveri, og fått hjelp av Frelsesarmeen. De som får hjelp, er i alle aldre og har bakgrunn fra over 100 land. Tvangsarbeid i private hjem, som Mo Farah ble offer for, er en utbredt utnyttelsesform internasjonalt. Andre blir tvunget til prostitusjon, tigging, eller til å gjøre kriminelle ting som å smugle narkotika eller stjele fra butikker.

Hjelper tusenvis av ofre

Kommandør Anthony Cotterill, som leder Frelsesarmeen i Storbritannia og Irland, takker Mo Farah for at han har klart å fortelle åpent om sin historie.

– Ofre for menneskehandel, som vi støtter i vårt nettverk av safe houses, trenger tid, hjelp fra spesialister og mye tålmodighet og omsorg for å bearbeide sine historier. Som Mo Farah viser, kan det ta mange år før noen føler seg trygg nok til å snakke åpent om det som har skjedd, sier Cotterill.

Han forteller at mange av menneskene Frelsesarmeen hjelper, etter hvert begynner å fortelle. De beskriver år med fysisk og psykisk mishandling, at familiene deres ble truet, og at deres identitet og dokumenter ble endret mot deres vilje.

– Jeg vil takke Mo Farah for at han har bidratt til å sette søkelys på tusenvis av moderne slaveri-historier, dette er forhold som pågår i Storbritannia akkurat nå.

En ting Cotterill la spesielt merke til i Farahs historie, var at det var en gymlærer som oppdaget at en liten gutt var redd og sårbar, og gjorde noe for å hjelpe.

– Vær så snill å spør deg selv: Ville jeg lagt merke til at noen jeg møter, kan være offer for moderne slaveri? Og ville jeg i så fall vite hvem jeg bør kontakte?

Frelsesarmeen driver et utstrakt arbeid for å hjelpe ofre for menneskehandel, i samarbeid med lokale myndigheter, politiet og andre frivillige organisasjoner. Frelsesarmeen tilbyr blant annet safe houses mange steder, der trafficking-ofre kan bo. De får hjelp til å finne ut hvilke rettigheter de har, og til å finne fram i hjelpeapparatet, slik at de for eksempel får råd giving, helsehjelp og juridisk hjelp.

Viktige støttespillere

Emosjonell støtte er også en viktig del av tilbudet. Jenny Thompson er tiltaksleder i Frelsesarmeens anti-trafficking og moderne slaveri-enhet i London. Hun sier at de som utnytter mennesker på denne måten, har en utrolig makt til å påføre ofrene skam og få dem til å tro at det de opplever, er deres feil.

– En stor del av min jobb er å forklare klienter at ingenting av dette er deres feil, og å bruke tid med hver og en, støtte dem og validere deres historie, sier hun.

Thompson har ansvar for seks programkoordinatorer, som igjen støtter opp om tre såkalte «specialist support workers» hver. Alle som kommer inn i dette hjelpeprogrammet, får tildelt sin egen kontaktperson, som støtter og hjelper den enkelte hele veien til de klarer å etablere et nytt liv.

Det å være aktiv eller kreativ, er en viktig del av prosessen for å bearbeide det de har opplevd og bygge selvtillit. I London finnes det derfor mange grupper som driver med kunst og håndverk, sang, musikk eller turer. I tillegg tilbyr Frelsesarmeen ekstra hjelp gjennom sitt nettverk av menigheter, nærmiljøsentre og frivillige.

Major Kathy Betteridge leder anti-trafficking arbeidet. Hun forteller at menneskene som kommer til Frelsesarmeen, har blitt utnyttet som rene handelsvarer.

– Menneskene som kommer til oss, har fått friheten sin stjålet. De er redde og traumatiserte, og har ikke noe annet sted å gå til for å få hjelp.

Hun understreker at selv om tusenvis har fått hjelp til å komme seg ut av menneskehandlernes klør og komme seg videre i livet, er mange mennesker fortsatt fanget i slaveri, uten mulighet til å komme seg ut.

– Vi kan alle bidra i kampen mot moderne slaveri ved å følge med og si ifra hvis vi er bekymret for at noe kan være galt, sier hun.

Bygget opp selvtilliten

En av dem som har fått hjelp av hennes team, er en ung mann som ble tvunget til å selge narkotika, og som ble utsatt for vold før han ble reddet.

– Noen fra Frelsesarmeen kjørte meg til et Safe House som lå hundrevis av kilometer unna. Jeg ble boende der i flere måneder, fordi det var for farlig å reise hjem, men de fikk meg til å føle meg trygg på at ting ville gå bra. De behandlet meg med respekt og bygget opp selvtilliten min, sier han.

Med hjelp av Frelsesarmeen har denne mannen klart å forandre livet sitt, han er nå i jobb og er i gang med studier.

Kilder: BBC, War Cry. salvationarmy.org.uk