Grytten og økonomien

Økonomiprofessor Ola Grytten (58) ved Norges handelshøyskole har blitt et kjent ansikt som ofte dukker opp når forskjellige aspekter ved nasjonens økonomi kommer i søkelyset. Mange kjenner ham som ekspertkommentator i presse og TV, hvor vestlendingen gjerne deltar i debatter eller bidrar med kronikker og innlegg, mens andre møter ham via Frelsesarmeens lokale arbeid i Bergen.

Les mer om Krigsropet her

Begge rollene har gitt ham innsyn i dagens økonomiske situasjon; Hans akademiske rolle fylles med forskning og undervisning, mens engasjementet i Armeen lar ham møte Ola og Kari Nordmann ansikt til ansikt.

– Nordmenn lever på marginene. Det betyr at de fleste har en høy levestandard, men at de også bruker pengene man har til å opprettholde den. Når dyrtiden (periode med høye eller sterkt økende priser) inntreffer, har de ikke mulighet til å betale alle regningene sine lenger. Derfor ser vi nå nye grupper som ikke får endene til å møtes, som ellers vanligvis greier det, sier han.

– Jeg opplever at det er to til tre ganger så mange som ber både Frelsesarmeen i Bergen og meg personlig om råd og hjelp. Vi hjelper så godt vi kan, men ser at ressursene ikke strekker til.

Årsaker

For den gjengse nordmann kan det virke merkelig at matvarer, rente og strømpriser nesten «over natta» har gjort et mye større innhogg i lommeboka enn til vanlig. Økonomiprofessoren forklarer at hovedutfordringen i dag er sterk prisvekst og renter, som egentlig ikke er så høye, men som har steget raskt og mye.

– Dette skyldes en rekke ting, blant annet krigen i Ukraina og stadige nedstengninger i Kina, noe som fører til knapphet på en del produkter som for eksempel elektrisitet, en del matvarer og innsatsfaktorer i produksjonen. Dermed stiger prisene brått og mye, pengene blir mindre verd, og vi får såkalt inflasjon.

Et illustrerende eksempel på innsatsfaktorer kan for eksempel være ingrediensene man bruker for å bake et brød, og Ukraina og Russland er blant verdens fem største eksportører av hvete og bygg.

Grytten mener at det i tillegg ble bevilget alt for mye penger i den vestlige verden under Covid19-nedstengningen, og ikke minst i etterkant.

– Dermed har penge- og kredittvolum steget betraktelig, mens det er knapphet på en rekke varer og tjenester. Det blir da flere penger per produkt, og derfor stiger prisene. Det er denne inflasjonen som gjør at Norges Bank må sette opp rentene i håp om at vi skal spare mer og låne mindre. Da vil prisveksten avta, og renten kan settes ned igjen.

Han forteller at myndighetene kan forsøke å bevilge mer penger slik at folk kommer ut av problemene, men ber oss huske på at vanskelighetene i stor grad skyldes nettopp for stort pengeforbruk. Med andre ord vil økt tilgang til kreditt bare gjøre gjeldssituasjonen verre for mange, og økt pengeforbruk og forsterket inflasjon vil gjøre situasjonen ytterligere problematisk.

– Derfor må det nå strammes inn, samtidig som man må være gode til å prioritere dem som trenger økonomisk hjelp aller mest. I denne balansegangen mener jeg mange rikspolitikere ikke har vært flinke nok, verken i regjering eller i opposisjon. Samtidig tror jeg at mange – men ikke alle – nordmenn har levd i en forbrukskultur som ikke er sunn. Vi har ikke vent oss til å spare til trangere tider. Det håper jeg vi kan lære nå.

Råd på veien

Frelsesarmeens IPSOS-undersøkelse – hvor målet var å ta tempen på befolkningens økonomiske forventninger før sist jul – kunne fortelle at i 2020 svarte 9 prosent «ja» på følgende spørsmål: «For å få hverdagen til å gå rundt, har du måttet be om økonomisk hjelp fra en offentlig eller ideell virksomhet?». I 2022 svarte 14 prosent det samme, hvorav 48 prosent ba om hjelp for første gang.

– Hvordan merker du situasjonen ut ifra ditt gatenære engasjement som frelsessoldat?

– Veldig mange er i en smertefull situasjon. Det er hjerteskjærende å se mennesker som må velge mellom å betale på huslånet, gjøre opp strømregningen, eller fikse mat på bordet, sier en beveget frelsessoldat.

– Hvordan ser utsiktene ut for 2023? Vil ting bli bedre økonomisk for folk flest?

– Jeg tror situasjonen på mange måter vil bli lik situasjonen i 2022, med høy inflasjon, og høy rente i forhold til hva vi har vært vant med de siste årene, samt fallende kjøpekraft for mange mennesker, sier Grytten.

– Men vi ser samtidig tendenser til at inflasjonstakten kan avta noe, og at vi nærmer oss en rentetopp. Næringslivet går relativt godt, og arbeidsledigheten kommer nok ikke til å stige veldig mye.

I den nevnte IPSOS-undersøkelsen ble dette spørsmålet stilt: «Har du og din husstand tilstrekkelig økonomi til å dekke de økte kostnadene i samfunnet nå?» Over en femtedel svarte «nei».

– Hvilke råd kan du gi til familier og enkeltpersoner som nå sliter med økonomien, og som kjenner på håpløshet? Finnes det praktiske grep som er mulige å gjennomføre for de fleste?

– For det første skal de vite at de prekære problemene man har i dag, de er nok i betydelig grad forbigående. Når det gjelder tips og råd, kan man for eksempel sjekke mulighetene for å reforhandle strømavtaler og låneavtaler, samt få rimelige avtaler ellers og midlertidige betalingsutsettelser.

Grytten råder videre til at man kan gjennomgå ens utgifter og lage budsjetter, der inntektene i størst mulig grad dekker kostnader, og at man følger planen.

– Mange har blant annet en rekke kostnader på abonnementer og lignende som de bør gjennomgå og kutte ut der det er mulig.

Økonomiprofessoren peker også på Bibelen som en god og rådgivende kilde til sunn pengeforvaltning, med over 2500 relaterte skriftsteder.

– Der kan man få svært gode tips om hvordan en kan leve godt – ja, det beste livet – uten å nødvendigvis bruke for mye, men fremdeles ha grei økonomi.

Å se vår neste

Firebarnsfar Ola Grytten, som selv har vokst opp med foreldre som også var aktive i Frelsesarmeen, vet det er viktig å huske på nestekjærligheten i krevende tider.

I arméuniform og med kornett i hendene har han også spilt for innsatte i fengsel. Han minner oss på at de som i dag kommer til matutdeling, ikke lenger bare er de man gjerne har kalt «fattige» eller marginaliserte, som rusmiddelbrukere eller mennesker med forskjellige grader av sosiale problemer. Det er et bredere lag av befolkningen – mennesker med jobb, hvorav noen kanskje er aleneforeldre, eller kanskje har høy gjeld eller andre utfordringer – som nå dukker opp hos Frelsesarmeen for å få poser med brød og melk, suppeposer og pålegg.

– Én ting er at Frelsesarmeen er til stede, men hva tenker du vi kan gjøre for hverandre ellers på det private plan, for å gjøre situasjonen lettere?

– Vi kan bli flinkere til å tenke på hverandre og hjelpe hverandre, sier professoren.

– Ikke minst ved å se oss omkring og spørre oss selv om noen trenger støtte fra akkurat oss.