Hans Nielsen Hauge - et jubileum

Hans Nielsen Hauge – et jubileum

Etter et møte med Gud på et jorde i Østfold, gikk en ung mann ut i landet og satte dype, nasjonale spor.

• Foto: Tekst: Dan Christian Kristoffersen Kilder: Store Norske Leksikon/Norsk biografisk leksikon/ NLA Høgskolen/Hauges Minde/ Artikkelen er hentet fra Krigsropet nr. 19/2021
Sist oppdatert:
Del: Del artikkelen på Facebook Del artikkelen på Twitter Send artikkelen på e-post

– Det er all grunn til å feire, for Hans Nielsen Hauge har hatt enorm betydning for kristendommens plass i samfunnet, ytringsfrihet og demokratiet i Norge, sier generalsekretær Erhard Hermansen fra Norges Kristne Råd.

I år er det 250 år siden lekpredikanten, samfunnsbyggeren og gründeren Hans Nielsen Hauge (1771– 1824) ble født på Rolvsøy i Østfold. Forfatteren Karsten Alnæs – som for øvrig har skrevet verket Historien om Norge – beskriver Hauge som «en av de mest betydningsfulle personligheter i norsk historie». Norges Bank markerer jubileet med en minnemynt, og den dag i dag lever betegnelsen haugianere videre i norsk næringsliv. Sammen med blant andre tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum og pressemannen Harald Stanghelle, er Hermansen med i en nasjonal rådgivende komité tilknyttet Foreningen Hauge 2021, som har tatt initiativet til en nasjonal jubileumsfeiring.

Les mer om Krigsropet her

– Det er et felles løft, for arven etter Hauge er så mangfoldig.

Møtet med Gud

5. april 1796 – mens han arbeidet på marken og sang salmen Jesus, din søde Forening at smage – fikk 25 år gamle Hans Nielsen Hauge et skjellsettende møte med Gud. Han forklarte senere at han ble kalt til å «bekjenne Herrens navn for menneskene og formane dem til å omvende seg». Fra 1797 til 1804 reiste så bondesønnen på kryss og tvers av Norge, stort sett til fots og gjerne med strikketøy i hendene. Han forkynte i hjemmene og skrev over 30 bøker og skrifter, hvorav titlene Betraktning over verdens dårlighet og Forsøk til avhandling om Guds visdom fremdeles er i salg.

– Tekstene ble en rikdom og velsignelse for det åndelige livet i Norge, og ble trykket opp i enorme opplag. Han var Norges mestselgende forfatter, sier Hermansen.

Over hele landet responderte folk på ordene til Hauge og dannet såkalte vennesamfunn, som var uformelle nettverk tilknyttet det som ble en kristen lekmannsbevegelse kalt haugianere. Samtidig startet eller restartet Hauge mer enn 30 bedrifter, og var sammen med andre haugianere i sin samtid involvert i oppstarten av rundt 150 virksomheter, deriblant innen industri, handel, fiskeri, skipsfart, gruvevirksomhet, skipsmegling, utlånsvirksomhet og forlag.

Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd. (Foto: Mette Randem) Bilde nederst:Et gammelt, stort hus på landet, hvor den ene delen er malt gul og den andre hvit. Hans Nielsen Hauges barndomshjem på Rolvsøy. (Foto: Hauge 2021)
Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd. (Foto: Mette Randem) Bilde nederst:Et gammelt, stort hus på landet, hvor den ene delen er malt gul og den andre hvit. Hans Nielsen Hauges barndomshjem på Rolvsøy. (Foto: Hauge 2021)
Hauge-vekkelsen fikk både økonomiske, politiske og diakonale konsekvenser, sier Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd. (Foto: Mette Randem) Bilde nederst: Hans Nielsen Hauges barndomshjem på Rolvsøy. (Foto: Hauge 2021)

Samfunnsbyggeren

Økonomiprofessor, historiker og Frelsesarmé-soldat Ola Grytten er til daglig ansatt ved Norges Handelshøyskole, og underviser i tillegg om haugianske virksomheter ved NLA Høgskolens avdeling Hauge School of Management. Han forteller at både forkynnelse og næringsliv var en del av kallet til Hauge, som ønsket å forandre samfunnet til det bedre gjennom å forkynne Guds ord og være det vi i dag vil betegne som en sosialentreprenør.

– Professorene Fritz Hodne og Francis Sejersted, to av de viktigste økonomiske historikerne i Norge, mente at Hauge hadde svært mye å si for etableringen av det nye næringslivet i Norge på 1800-tallet, sier Grytten.

Han forteller videre at haugianere på Stortinget kjempet sammen med bøndene for å åpne veien for fri næringsetablering, og dermed utfordret monopolet til de privilegerte samfunnsgruppene. Samtidig etablerte de et nettverk av bedrifter. I dag er selskaper som Havila, Ekornes, Hjellegjerde og Jonas Øglænd (DBS) grunnlagt av haugiansk-inspirerte entreprenører, som man kan betegne som en slags ny-haugianere.

– I Norge var det veldig mange haugianere og bedehusfolk som drev frem den industrielle revolusjonen. Ifølge professor Hodne kan rundt 7000–8000 mennesker ha fått arbeid i haugiansk industrilignende virksomhet innen 1830, noe som tilsvarte nesten tjue prosent av arbeidsstyrken i disse næringene på den tiden.

Grytten forklarer at troen lå i bunn for Hauges engasjement, og at lekpredikanten understreket hvordan Bibelen formante oss til å ta vare på hverandre, være aktive, og etablere og forvalte.

– Næringsvirksomheten ble grunnlagt for å gi folk jobb, slik at de kunne leve anstendig. I tillegg reinvesterte han overskuddet i andre samfunnsnyttige bedrifter, og hadde ikke høy fortjeneste selv.

– Hvilken betydning har Hauge for dagens næringsliv? Hvilke spor har han satt?

– Han skapte en tankegang i næringslivet som har blitt værende i Norge. I norske bedrifter er det mindre ren profitt-tenkning enn i mange andre land, mer nøkternhet, og med stor vekt på arbeidervelferd.

Professoren understreker likevel at Hauge ikke ene og alene skal ha æren for de nye metodene og tankene i sin samtid.

– Det var allerede en bevegelse i norsk og internasjonalt næringsliv, men Hauge var en virkelig katalysator.

Sort/hvitt biøde fra filmen om Hans Nielsen Hauges liv fra 1960 med Per Sunderland i hovedrollen. Her fra  en scene hvor Hauge sitter i fengsel, han har en bibeli hånden og titter ut fra en luke i veggen.
Hans Nielsen Hauge ble fengslet flere ganger for brudd på konventikkelplakaten, som fastslo at det var forbudt for lekmenn å holde religiøse møter uten sogneprestens samtykke. Bildet er fra filmen om livet hans, med Per Sunderland i hovedrollen (1960). (Foto: Aage Storløkken/ NTB)

Ånd og hånd

Erhard Hermansen mener at den kristne vekkelsen samt bedriftsetableringene som fulgte i kjølvannet, er et godt eksempel på hvordan kristendommen kan skape sosial forandring ved at troen viser seg i praksis.

– Hauge-bevegelsen og vekkelsen fikk både økonomiske, politiske og diakonale konsekvenser, sier han.

– Samtidig utfordret han embetsstyret og presteskapets stilling overfor det myndige lekfolket. Hauge ville ikke etablere et nytt kirkesamfunn, men det går likevel en tydelig linje fra hans tid frem til opphevingen av konventikkelplakaten, og deretter til etableringen av dissenterloven som åpnet for frikirkelige samfunn. Hermansen refererer til hvordan Hauges forkynnelse fikk alvorlige konsekvenser. Han ble nemlig fengslet flere ganger for brudd på den nevnte konventikkelplakaten, som fastslo at det var forbudt for lekmenn å holde religiøse møter uten sogneprestens samtykke. Han satt flere år i fengsel uten dom og ble knekt både fysisk og psykisk. Loven ble opphevet i 1842.

– Han kjempet for trosfrihet, og vi ser blant annet hvordan alle i Hauges venneforeninger kunne bruke sine gaver uavhengig av kjønn, alder, status og midler, noe vi ser også i dag i vårt eget kirkelandskap, sier Hermansen.

– Han fremhevet viktigheten av det allmenne prestedømmet, altså at alle kristne er prester for Gud og dermed har rett til å forkynne.

Generalsekretæren i Norges Kristne Råd mener Hauge beredte grunnen for et sivilsamfunn hvor frikirkene kunne leve, og peker også på Hauges innflytelse i USA, som mange haugianere utvandret til på 1900-tallet. Der etablerte de flere venneforeninger, kirker og presteskoler.

– Flere av dem som gikk foran i etableringen av frikirker i Norge, hentet inspirasjon fra utlandet.

Haugianeren Elling Eielsen, som hadde stiftet den første norske evangelisk-lutherske frikirken i Nord- Amerika, oppfordret sine venner i Vestfold til å etablere Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK). Hermansen forteller hvordan han selv som pastor i Frikirken i Herøy på Sunnmøre opplevde moderne haugianere.

– Mange av medlemmene i menigheten var tydelige haugianere som hadde sin bakgrunn fra bedehuset og det lavkirkelige – hvor Hauge-vekkelsen stod sterkest – og det å skape noe både i det åndelige fellesskapet og i verden ellers, preget dem veldig. De så muligheter og var gründere.

Sort/hvitt bilde fra filmen «Hans Nielsen Hauge», 1960. (Foto: NTB) Hauge og en annen mann står blandt tønner i skjærgården.
Hans Nielsen Hauge startet mer enn 30 bedrifter, og var sammen med andre haugianere i sin samtid involvert i oppstarten av rundt 150 virksomheter, deriblant innen industri, handel, fiskeri, skipsfart, gruvevirksomhet, skipsmegling, utlånsvirksomhet og forlag. (Bilde fra filmen «Hans Nielsen Hauge», 1960. Foto: NTB)

Utjevnet forskjeller

Professor Ola Grytten karakteriserer Hans Nielsen Hauge som en utrolig mann, som samtidig var både egenrådig og sammensatt. En mann som i nettverket ikke godtok bedriftsledere som var mer opptatt av egen vinning, enn av å bygge Guds rike. En mann som også kunne ta store økonomiske risikoer.

– Hauge mislyktes med flere investeringer, og holdt på å gå personlig konkurs rett før han ble fengslet i 1804. Men han var en mann som våget og turte, og ut av det ble mye skapt.

Grytten peker videre på hvordan haugianere på Stortinget var med på å kjempe gjennom formannskapslovene, som betydde at kommunene fikk politisk makt, og dermed sørget for betydelig utvidelse av demokratiet.

– Haugianerne som i 1814 møtte i grunnlovsforsamlingen, tok et steg i demokratisk retning.

– Hvilken rolle har Hauge spilt i forhold til likelønn og likestilling?

– Der har jeg selv undersøkt statistikk som viser at avlønning mellom kvinner og menn i samme yrke var mye jevnere i haugianske bedrifter enn i andre bedrifter. Det samme gjaldt mellom ledere og de som jobbet «på gulvet», sier Grytten.

– Det betyr ikke at Hauge automatisk var tilhenger av hundre prosent likestilling mellom kjønnene, men det er klart at han var mye mer åpen for likestilling enn de fleste andre i sin samtid. Han godtok kvinnelig lederskap i sin bevegelse, og i haugianske bedrifter var det lettere for kvinner å nå opp i systemet.

Professoren forteller at Hauge også delte ut stipend til utdanningsmessige formål. En av dem som mottok støtte var Peter Möller, som kom fra lutfattige forhold i Røros, men som i dag er kjent for Møllers Tran.

– Haugianerne så ikke samme forskjell på fattig og rik som andre, og underprivilegerte barn fikk senere på 1800-tallet muligheten til å utdanne seg til for eksempel ingeniører, gjennom haugiansk støtte.

Grytten er soldat i Frelsesarmeen i Bergen, og mener i likhet med Erhard Hermansen at Hauges innsats for samfunnsendring og ytringsfrihet gjorde det lettere for andre kirkesamfunn – deriblant Frelsesarmeen – å etablere seg i Norge.

– Det er helt sikkert, for lovgivningen ble tilpasset slik at det ble mulig. Frelsesarmeens grunnlegger, William Booth, var for øvrig selv en sosialentreprenør som var opptatt av samfunnsendring, og etablerte bedrifter i England som var mindre helseskadelige og med bedre lønn.

Bronse byste av Hans Nielsen Hauge, laget av VBronsebyste av Hans Nielsen Hauge laget av kunstneren Thorsten Christensen Fladmoe (1831–1886). (Foto: Kjell B. Johannessen/ Østfold fylkes bildearkiv
Bronse byste av Hans Nielsen Hauge, laget av VBronsebyste av Hans Nielsen Hauge laget av kunstneren Thorsten Christensen Fladmoe (1831–1886). (Foto: Kjell B. Johannessen/ Østfold fylkes bildearkiv
Bronsebyste av Hans Nielsen Hauge laget av kunstneren Thorsten Christensen Fladmoe (1831–1886). (Foto: Kjell B. Johannessen/ Østfold fylkes bildearkiv

Arven

– Hva kan kirkelandskapet i dag lære av Hauge?

– Hauge viste at vi må jobbe for å løfte samfunnet som en helhet, sier Hermansen.

– I det offentlige rom kan det være lettere å snakke om diakoni enn misjon, men for Hauge var delene integrert i hverandre. Vi har mye å lære av hans enorme frimodighet til å leve et gjennomført gudsliv.

Foreningen Hauge 2021 vil markere Hauges jubileumsår med flere arrangementer, deriblant under Arendalsuka tirsdag 17. august. Da skal både en økumenisk gudstjeneste samt flere seminarer avholdes.

– Det er vanskelig å planlegge på grunn av pandemien, men vi håper å få gjennomført dagen under Arendalsuka, Hauge-symposiumet i Samfunnssalen i Oslo 26. mai, og mye, mye mer.

Hermansen forteller begeistret om hvordan arven fra Hauge er en påminnelse om at det kristne budskapet ikke kan hvile på bud og lovbasert tro, men derimot i troverdige og livsforvandlende åndelige erfaringer som viser sitt sanne ansikt i omsorg for medmennesker.

– Selv kunne Hauge føle seg både liten og ubrukelig i tjenesten han gjorde, men Gud viste ham at han var kallet og sendt, sier Hermansen.

– Han stolte på Gud, og gikk modig ut i landet. ▪

Ola Grytten, økonomiprofessor, historiker og soldat i Frelsesarmeen. Her i Frelsesarmeen uniform foran en grå vegg med Frelsesarmeen skjoldet (Foto: Mette Randem
– I Norge var det veldig mange haugianere og bedehusfolk som dro frem den industrielle revolusjonen. Hauges innsats bidro også til at lovgivningen ble tilpasset, slik at det blant annet ble mulig for Frelsesarmeen å etablere seg i Norge, sier Ola Grytten, økonomiprofessor, historiker og soldat i Frelsesarmeen. (Foto: Mette Randem

Abonner på Krigsropet

Krigsropet er en gave til deg selv eller andre som varer hele året. I tillegg til at den støtter Frelsesarmeens viktige arbeid. Magasinet sendes ut en gang i uken.

Bli abonnent

RELATERTE SAKER