Her får alle minst én julegave de har ønsket seg
Frelsesarmeen i Tønsberg ser mer ut som julenissens verksted. – Mange kommer gråtende inn og er helt fortvilet. Da er det viktig at vi møter dem på en god måte, og fint at vi kan gi dem et lite løft i en tøff tid, sier offiser Cecilie Børnich.
De siste årene har flere sett seg nødt til å søke om hjelp til gaver og mat i julen. Inne på Frelsesarmeens korps (kirke og nærmiljøsenter) i Tønsberg, skinner et høyt og flott juletre.
Det er 19. desember 2023. Julemusikk strømmer ut av pianoet, og blide frivillige gjør klart til de som kommer for å hente julegaver.
De kommende dagene er det mye som skjer. Ansatte og frivillige har jobbet hardt med forberedelsene, slik at det skal gå så smidig som mulig. Mye julemat blir levert hjem til folk, mens flere kommer for å hente. Alle julegavene hentes på Frelsesarmeen.
Marianne Nybo, offiser i Frelsesarmeen, sitter sammen med kollega Cecilie Børnich, bak flere store skjermer som de har satt opp ved inngangen til salen. Her har de oversikt over de som har søkt om julehjelp.
– Her har vi registrert alle familier og enslige som har søkt, til nå er det 358, men det blir flere. I dag kommer folk for å hente julegavene sine, i morgen deler vi ut mat, smiler Marianne.
Stor giverglede
Salen ser ut som et julenisseverksted, det er gaver over alt. På gulvet foran scenen er det fylte papirposer på rekke og rad, langs vinduene på høyre side er det klynger med fylte, store, blå Ikea-poser. Det er enda flere gaver spredt ut på flere langbord. I posene ser man blant annet dukker, hjemmestrikkede gensere, luer og sokker, ullundertøy, eksklusive hudpleieprodukter, gavekort, og mye, mye mer.
Alle får i hvert fall én gave hver som de har ønsket seg, det er helt fantastisk.– Marianne Nybo, offiser i Frelsesarmeen
Store esker med Lego stikker ut av flere av posene, noe de fleste foreldre vet det er en ganske høy prisklasse på. Givergleden har vært stor i denne lille byen.
Gavene som har blitt gitt, er enten levert hos Frelsesarmeen på eget initiativ, eller så har det kommet gaver i forbindelse med gaveønsketreet som har vært satt opp på kjøpesenteret. Der kan forbipasserende plukke med seg en lapp hvor det står alder, kjønn og to til tre gaveønsker.
– De som gir, velger ett av alternativene på lappen og tolker selv hvordan gaven blir. Som for eksempel, farge, størrelse og prisklasse. Det er veldig imponerende når vi pakker opp det folk har gitt. Det er ganske utrolig, det er mange flotte gaver her! Alle får i hvert fall én gave hver som de har ønsket seg, det er helt fantastisk, sier Marianne.
Det er også mange «ekstragaver», som er donert fra forskjellige leverandører i byen.
Frelsesarmeen gir ut gavene åpnet, slik at foreldrene selv kan pakke inn gavene de skal gi, og sette sitt personlige preg på dem.
Det er et behov som mange kan glemme eksisterer, men det er mange besteforeldre som også sliter økonomisk.– Cecilie Børnich, offiser i Frelsesarmeen
Cecilie peker på et stort bord plassert i et hjørne, der er det gaver som besteforeldre kan gi til barnebarna sine.
– Det er et behov som mange kan glemme eksisterer, men det er mange besteforeldre som også sliter økonomisk. Det er noen fantastiske gaver på det bordet, blant annet flotte vinterdresser og parkdresser, smiler hun.
Dørene er åpne, og en etter en kommer folk inn. Noen har fått julehjelp før, mens andre er her for første gang. Det er flere søkere enn året før, og tallet på de som ber om hjelp for første gang har økt betraktelig.
– Mange kommer gråtende inn og er helt fortvilet. Da er det viktig at vi møter dem på en god måte, og fint at vi kan gi dem et lite løft i en tøff tid, sier offiseren bak skjermen.
Gerd Britt Jensen har vært med de siste dagene for å gjøre i stand til utdelingen av mat og gaver. I sin tid som frivillig har hun merket økningen av de som kommer for å be om hjelp:
– Jeg ser at det bare blir flere og flere, og at det gjelder alle typer mennesker. Det er jo alltid tøft å be om hjelp, om man ellers alltid har klart seg.
– Når man da ser at økonomien ikke strekker til, og må komme og spørre om hjelp fra Frelsesarmeen, det er sårbart. Noen synes det er vanskelig å komme inn her, det merker vi. Men det er kjempefint at de kommer. Alle vi som jobber her er glade for å være her og hjelpe, sier Gerd Britt.
Betydningen av gode nettverk
Alle som kommer, har søkt om hjelp på forhånd og er registrert. Når de kommer til Frelsesarmeen har de med seg et registrert nummer som stemmer med nummeret på deres pose. Når de har hentet gavene sine, krysser Marianne og Cecilie av at gavene er hentet.
For at flere av de som trenger hjelp i julen skal få det, samarbeider Frelsesarmeen i Tønsberg med Tønsberg kommune, Røde Kors og Bymisjonen.
– Det er fint med den «vi»-følelsen! Det er ikke alle som driver med matutdeling gjennom hele året som vi gjør, men de har julehjelp. Så nå har vi gått sammen og delt listene med hverandre, så vi ser hvem som har søkt om hjelp hvor, sier Thomas MacKinnon, leder for Frelsesarmeens rusomsorg i Tønsberg.
Han forteller at de ønsker å forvalte ressursene på en god måte, slik at flere av de som trenger det, skal få hjelp. I en oversikt så de at av 90 søkere, så var det 37 som hadde søkt flere steder. Det forteller Thomas nok handler om lite kunnskap, og at det er viktig å beholde tillitssamfunnet i hjelpearbeidet.
– Derfor, ved å dele listene med hverandre, kan vi fortsette å nå frem til de som trenger det. Jeg er ikke så redd for å gi en banan for mye, men jeg synes det blir feil med gavene.
Vi ser hvordan vi kan tilrettelegge slik at folk kommer seg ut av køen. «Ut av matkøen» betyr ikke at du ikke får en matpose neste uke, men det betyr at vi får en relasjon til deg og finner ut hva vi kan hjelpe deg med.– Thomas MacKinnon, leder for Frelsesarmeens rusomsorg i Tønsberg
Thomas forteller at de fremover må ta noen vurderinger og prioriteringer på hvordan de skal gi.
– Det er mange av de som tar imot en matpose som også vil ta grytevakter hos oss! De har så masse ressurser, og vårt mål er jo «ut av matkøen». Vi ser hvordan vi kan tilrettelegge slik at folk kommer seg ut av køen. «Ut av matkøen» betyr ikke at du ikke får en matpose neste uke, men det betyr at vi får en relasjon til deg og finner ut hva vi kan hjelpe deg med. Han fortsetter:
– Det gjelder både med Nav, men kanskje aller mest: nettverk. Vil du spille fotball? Synge i kor? Bli med på matkurs, hvor du kan lære å lage mer næringsrik mat? Det er gudstjeneste hver søndag, og Skaperverket kafé er åpen hver dag. Når man har et godt nettverk rundt seg, så får man senka skuldrene, og da tror jeg man er mer mottagelig for å finne løsninger. Det er viktig med omsorg for hele mennesket. Det er derfor vi har gudstjeneste hver søndag, og Jesus med hver dag, smiler Thomas.
– Får mer enn jeg gir
De frivillige som jobber i Frelsesarmeen er godt innført i hvordan de skal møte gjestene som kommer. Da Elisabeth Høyer sluttet å jobbe for noen år siden, var hun fast bestemt på å jobbe innen frivillighet. Da stod Frelsesarmeen øverst på lista:
– Jeg er så takknemlig, jeg føler ikke at jeg går til en jobb når jeg er her, her går jeg til et samvær. Så får jeg sitte og prate med gjestene som kommer, og det er fantastisk. Jeg synes det er fantastisk hyggelig å få gi et bittelite bidrag til de som trenger det aller mest. Jeg føler at jeg får mye mer enn jeg gir, når jeg er med her. Jeg er også storbruker av Skaperverket og kulturkafeen. Du verden hvor mye godt Frelsesarmeen gjør for byen, sier hun.
Terskelen tror jeg er veldig høy for mange av de som må be om hjelp for første gang. De drøyer og drøyer, håper at det skal ordne seg.– Elisabeth Høyer, frivillig i Frelsesarmeen
Dette er tredje julegaveutdelingen som Elisabeth er med på, og hun har på den tiden også merket at behovet for hjelp i julen har økt.
– Det er mennesker som deg og meg som kommer hit. Renter og matpriser har økt, så det er «hvermansen» som kommer hit nå, i tillegg til de som har pleid å komme.
– Det er virkelig tøft. Terskelen tror jeg er veldig høy for mange av de som må be om hjelp for første gang. De drøyer og drøyer, håper at det skal ordne seg. Da er det ekstremt viktig hvordan vi tar dem imot her, når de endelig har tatt motet til seg og bedt om hjelp. Det tror jeg er alfa og omega, sier hun.
Elisabeth står ved et langbord fylt med julegaver som de voksne skal få med seg. De 400 pakkene har hun, og de andre frivillige, stått på i flere dager for å gjøre klare til utdelingen. Pakkene er en overraskelse til de voksne, og inneholder deilig kaffe, sjokolade og sokker.
– Det er jo så gøy! Vi er mange hender her, og jeg synes det er kjempemoro å få være med. Jeg er heldig som får lov, sier hun.
RELATERTE SAKER
-
Ønsketreet oppfyller 50 % flere drømmer i år
I fjor satte Oslo City ut et stort juletre pyntet med ønsker fra barn hos Frelsesarmeen på Grønland. Det kom inn 100 gaver. Denne høytiden har antallet økt med 50. Minst. Og foreldre gråter av glede.
-
Hyller fulle av julehøytid
I hele november og desember er det jul på Fretex. Ingen vet hvilke unike skatter som kan dukke opp i hyllene neste dag, heller ikke de ansatte.
-
Mange isolerer seg i jula på grunn av dårlig økonomi
Frelsesarmeens fattigdomsbarometer viser at 1 av 4 nordmenn opplever ensomhet på grunn av økonomi. I jula er det mange som dropper familiebesøk og sosiale aktiviteter fordi de ikke har råd.