Hjelper barnefamilier

Maria Othilie er teologi-student på fjerde året og har ikke fritidsproblemer.

– Men jeg har kjent på kroppen hvordan det er å trenge hjelp, forteller hun.

– Noen hjalp meg da jeg trengte det, og det jeg fikk av dem, vil jeg gi videre til andre. Det hun holder på med, er håndfast og praktisk, og hun kommer veldig nært på dem hun hjelper.

– Først var jeg hos en familie som hadde fått tvillinger. Mor var utbrent, og jeg kom og passet barna så hun fikk sove eller ta seg en dusj i fred og ro. Senere var jeg hos en ung alenemor som studerte. Hun trengte ikke bare barnepass, men også noen å drøfte hverdagslige ting med. Det var veldig hyggelig. Nå er jeg hos en spansktalende familie, og de trenger blant annet litt hjelp til barnas leksearbeid, eller til å forstå informasjonen fra fotballaget. For noen år siden tilbrakte Maria Othilie et år i Spania, og det er erfaringen fra dette året som er hennes største drivkraft.

– Jeg ble så veldig takknemlig når noen gadd å stoppe opp og forklare meg ting, og når folk inviterte meg hjem selv om det var vanskelig å snakke med meg. Jeg husker hvordan noen tok seg tid til å forklare hva de andre lo av, så jeg ikke skulle føle meg utenfor. Det ville være meningsløst om jeg ikke hadde fått gi det videre, det jeg fikk i Spania.

– Vet de du kommer til at du gjør dette uten betaling?

– Ja, ... eller det tror jeg i hvert fall. Det er jo det som er greia med Home-Start. Vi er ikke fagpersoner, men medmennesker som er en del av livet deres for en periode.

Les mer om Krigsropet her

En del av hverdagslivet

– Du møter antakelig mye takknemlighet hos familiene?

– Ja, men jeg håper også de merker at jeg er takknemlig selv, svarer Maria Othilie raskt og beskriver den frivillige innsatsen som et stort privilegium.

– Det er jo på en måte en unaturlig setting, det at det kommer en fremmed inn i stua di. Jeg blir alltid tilbudt mat, og det er veldig hyggelig. Men det skal ikke være slik at de må vaske og rydde før jeg kommer. Da er poenget borte. Jeg håper, og jeg tror, at de opplever meg som en jevnbyrdig når jeg kommer. Det skal ikke være noe «ovenfra og ned» – det er vi veldig opptatt av i Home-Start.

– Hvordan får dere kontakt med familier som trenger avlastning?

– Det kan være gjennom skolen eller helsesøsteren. Det kan også være ved at de tar kontakt med Frelsesarmeen selv. Home-Start drives av ulike aktører. I noen byer er det kommunene som driver det, i andre er det Blå Kors. I Kristiansand, Drammen, Oslo og flere andre steder er det Frelsesarmeen. I Frelsesarmeen har vi en rekke andre tilbud for barn, unge og familier, og det er veldig fint å ha ulike tilbud å presentere for familiene jeg er hos. Selv om Maria Othilie er tydelig på hvor mye hun selv har igjen for å være familiekontakt i Home-Start, vil hun ikke idyllisere det å drive frivillig arbeid.

– Når jeg drar til barnehagen for å hente et barn som nekter å bli med meg, regnet høljer ned og jeg lager «feil» mat, da kan det hende jeg spør meg om det er verdt det. «Hvorfor er jeg her?» Men så kommer de dagene når barna kommer løpende imot meg med en klem, og vi glemmer tid og sted fordi vi blir revet med i leken eller i en god samtale. Da er det så veldig verdt det!

Et mangfold av mennesker

Maria Othilie er vokst opp med foreldre som har vært både ansatte og frivillige i Frelsesarmeen.

– Det har nok preget meg at jeg er blitt eksponert for et stort mangfold av mennesker gjennom hele oppveksten, mener hun.

– Jeg var med på matutdelinger og alternative julefeiringer fra jeg var liten. Vi snakket i grunnen aldri om dette hjelpearbeidet. Det bare var sånn. «Vi har alle vårt», pleier mamma å si. Det tar jeg med meg. Nå passer det fint for meg å hjelpe. En annen gang er det jeg som trenger hjelp.

Ønsker du å engasjere deg som frivillig i Frelsesarmeen, finnes det mange arbeidsområder som har behov for engasjerte hjelpere. Registrer deg på våre nettsider. Du kan også ta kontakt med Frelsesarmeen lokalt, der du bor. Les mer om Home-Start.