Hverdagsglede for seniorer

– Mentoren min er hyggelig og grei å prate med. Jeg har et par venninner jeg går turer sammen med, men det er ikke hver dag. Det er fint å ha noen flere å bytte på, sier Inger Buskerud.

Turkameraten eller mentoren Siri Balstad har hun blitt kjent med gjennom Frelsesarmeens prosjekt Mentor+ i Frelsesarmeen. Hver 14. dag møtes en mentor og en deltaker. Begge er over 60 år. Målet er å redusere ensomhet blant eldre og styrke livskvaliteten. Frelsesarmeen har hatt dette prosjektet i perioder siden 2010, men fra mai i fjor fikk avtroppende prosjektleder Marthe Aske Waale i oppdrag å revitalisere det. På tross av at pandemien satte store begrensninger, har noen få mentorpar klart å møtes jevnlig i år. Mentor+ har til nå vært et pilotprosjekt i Bydel Gamle Oslo, og skal nå utvides til hele byen. På sikt utelukker ikke Marthe at prosjektet kan videreføres til Frelsesarmeens virksomheter andre steder i landet.

Les mer om Krigsropet her

– Tanken var jo at man skulle ha et mangfoldig program, men det har det jo ikke blitt siden deltakerne er i risikogruppa for covid-19. Likevel har Mentor+ hatt sin funksjon. De vi har snakket med, sier at det blir veldig lange dager. Det er ikke alle som har venner eller familie i nærheten. For dem har det betydd noe å ha et jevnlig treffpunkt der man møter en person som har tid.

– Hvem kan bli mentorer?

– De over 60 år som har lyst til å bruke seg selv og sine ressurser. De er kanskje ferdig med arbeidslivet, men har lyst til å fortsette å bidra i samfunnet. Det passer å være mentor hvis man ønsker å utforme frivillighetsrollen selv, sier Marthe.

Før man begynner, avklares forventningene. Vil man primært gå tur, eller er det samtalen over en kaffekopp som er viktigst? Prosjektleder prøver så å matche en mentor og en deltaker som har de samme ønskene.

– Gjensidighet er viktig. Selv om det er to definerte roller, har alle iboende ressurser. Jeg tror begge parter vil inspirere hverandre og være til glede for hverandre.

Marthe presiserer at Frelsesarmeen ikke bruker mentorbegrepet i betydningen kunnskapsoverføring.

– Med mentor mener vi en støttespiller, følgesvenn, eller samtalepartner. Det er relasjonen som står i fokus, og mentor og deltaker er på likefot.

En medvandrer

Det var helt tilfeldig at Inger Buskerud så en annonse om Mentor+. Hun tenkte at det kunne være hyggelig å treffe andre i en gruppe. Da det viste seg at det for tiden kun er én til én-møter, takket hun likevel ja til å være med, og har satt pris på turene med Siri.

– I en periode gikk vi på kafé, men etter nedstengingen i Oslo, er det ikke så mye annet å finne på enn å gå turer, og da er det ekstra hyggelig å ha en til man kan gå turer sammen med. Forrige gang gikk vi til Botanisk hage, det var veldig hyggelig, sier Inger.

Hun er glad for at prosjektet nå skal videreføres.

– Jeg og Siri hadde avtalt å fortsette å møtes uansett, men det er flott at det videreføres og at det kommer en ny prosjektleder.

– Hva er det beste med Mentor+?

– Det er at deltaker og mentor kan tilpasse aktivitet og tidspunkt etter hva som passer best for dem. For min del synes jeg at de fleste aktiviteter for eldre begynner alt for tidlig på dagen. Jeg og mentoren pleier å møtes halv to, og det passer meg veldig fint, smiler Inger.

Vil bidra fortsatt

Også Siri Ballstad så informasjon om Mentor+ ved en tilfeldighet. Den nypensjonerte sykepleieren følte at hun fortsatt hadde mye å bidra med.

– At prosjektet i utgangspunktet skulle vare i seks måneder, ga meg en fin mulighet til å se om mentorrollen passet for meg, sier Siri.

Hun var litt redd for å binde seg til noe som var for forpliktende. Nå har hun erfart at det å være mentor passer godt for henne, selv om det har vært strenge begrensninger.

– Tanken er jo at man skal gjøre noe sammen som begge synes er hyggelig, og det er et fint konsept. Det er nok en del folk som er mye alene, og jeg tror at Mentor+ kan tilby en naturlig form for samvær.

– Hva har det gitt deg å være mentor?

– Det har vært veldig spennende. Det tar litt tid å bli kjent med folk, og vi kom jo ikke i gang før etter jul, så det ble litt kort tid. Jeg tror absolutt at det er behov for dette prosjektet mange steder. Så kan det godt være at folk ønsker å gjøre ting litt annerledes enn vi har gjort. Jeg tror også for min del at jeg også kunne ha tenkt meg å delta i en gruppeaktivitet. Der kan man kanskje koble folk med samme interesser og lage flere møtepunkter, noe som igjen kunne ført til at folk ble mer styrket sosialt sett.

Mer hverdagsglede – snart

Avtroppende prosjektleder Marthe Aske Waale og påtroppende prosjektleder Synne Lien er også spente på hva Mentor+ kan bli når pandemien er over.

– Jeg har et stort hjerte for frivillighet. Den er en veldig viktig del av samfunnet, uansett hvilken arena den foregår på. Mentor+-ordningen virker veldig fin, og jeg gleder meg til å fortsette med den. Det er også en veldig hyggelig målgruppe å jobbe med. Jeg regner med at prosjektet vil ha en stor og positiv effekt når vi kommer skikkelig i gang, sier Synne.

Til nå er det samtalen som har stått i fokus, men begge påpeker at både aktiviteter og opplevelser er en del av konseptet som man ennå ikke har fått prøvd ut.

– Mentor+ er mer enn en samtalepartner. Det skal være en fin dynamikk mellom aktivitet og samtale, og aktiviteten åpner opp for den gode samtalen. For eksempel er en av mentorene veldig glad i å spille bordtennis. Hvis det ikke var pandemi, skulle han gjerne invitert med seg sin deltaker. Han mener at en slik aktivitet løfter stemninga og åpner opp for samtale etterpå, sier Marthe.

– Vi ser også fram til å ha muligheten til å samle flere av parene i en gruppe, samt ha egne mentorsamlinger, sier Synne.

Etter hvert som samfunnet åpnes opp igjen, står stuene i Frelsesarmeens Ensjøtunet til fri disposisjon. Mentorene får stort spillerom til å skape innhold i gruppeaktivitetene, eller til å koble seg på allerede eksisterende aktiviteter. Marthe oppfordrer mentorene til å tenke over om de selv har noen interesser de har lyst til å lære andre. Kanskje er det å vise filmer fra «gamle dager»? Lære hverandre et nytt språk, eller snakke om aktuelle nyhetssaker?

– Det som er viktig, er at det skal være en lavterskelaktivitet som ikke krever mange forberedelser, og som det er lett for nye deltakere å møte opp på.

Rollene kan byttes

Både mentor og deltaker har lang livserfaring, og Marthe påpeker at rollene kan rullere.

– En som kommer inn som deltaker i en fase, kan gå over til å være en mentor i en annen fase. Aldersramma er satt til 60 + i begge gruppene. Det er fordi en sprek 80–åring fint kan være mentor. I motsatt fall kan det være 60–åringer som kan ha glede av en mentor, sier Marthe.

Hun vet at det er «skiftende vær» i livet. Noen ganger er man i stand til å gi litt støtte, andre ganger trenger man det selv.

– For eksempel har vi nå en deltaker som selv har vært frivillig i mange år. Da han flyttet tilbake til hjembyen, fant han ut at han selv ville hatt glede av å møte en mentor, noe han også har.

Noe av det første Synne skal gå i gang med som ny prosjektleder, er å rekruttere nye mentorer. Marthe tror at Mentor+ er midt i blinken for de som synes at overgangen fra arbeidslivet til pensjonisttilværelsen blir litt brå.

– Mange ønsker å bidra i samfunnet etter endt arbeidsliv. Hvis du engasjerer deg som mentor, lærer du noe nytt gjennom refleksjonskurset, og får faglig påfyll underveis. Du får et fellesskap med andre mentorer, og dessuten er det meningsfullt i seg selv å få bety noe for andre. Det er ikke så mye som skal til for å gi andre hverdagsglede! ▪

Har du lyst til å være med på neste runde i Mentor+, enten som mentor eller deltaker? Ta kontakt med prosjektleder Synne Lien på tlf. 408 00 588, eller les mer på https://frelsesarmeen.no/eldre