I musikkens tjeneste

– Jeg er en helt vanlig og folkelig fyr, som etter beste evne prøver å være både artist og medmenneske, sier Chand Torsvik.

Les mer om Krigsropet her

Namsosværingen kan se tilbake på et aktivt år med slipp av salmealbumet Viljens kraft og deltakelse i lørdagsshowet Stjernekamp på NRK. 39-åringen, som fikk sitt gjennombrudd da han vant talentkonkurransen X-faktor i 2009, med påfølgende gullplate for signaturlåten Diamanten, har gjennom flere år frontet og formidlet trønderrockens energi og intimitet.

– Jeg spiller Chand-rock, smiler han.

– Veien min er lagt foran meg. Jeg må bare følge den.

Det første steget

Tidlig på 1980-tallet dro en liten baby fra et barnehjem i India ut på en lang reise. Destinasjonen var en adoptivfamilie i lille Spillum i Namsos.

– Flere år senere fikk bestyrerinnen på barnehjemmet høre at jeg holdt på å bli stjerne i Norge, og ble visst ikke overrasket, forteller artisten.

– Grunnen var at hun hadde pleid å legge meg ved siden av en platespiller, noe som gjorde at jeg ble rolig.

Oppvekstårene i Trøndelag var trygge og gode, men ikke uten friksjoner. På en tid hvor det ikke var mange flerkulturelle i Namsos, kunne rasistiske slengbemerkninger forekomme, og oftest fra voksne mennesker. Selv om han hadde flere gode venner, kjente Chand på både mobbing og annerledeshet. Musikken ble et utløp for følelsene han bar inni seg, og han spilte trommer i flere band. I en tid hvor britpop og tyggegummipop herjet hitlistene, var det likevel byens egen trønderrock som tiltrakk seg Chands oppmerksomhet. Som liten gutt i pappas trailer hadde han fått høre både Hans Rotmo, Terje Tysland og Åge Aleksandersen.

– Det var der jeg følte meg hjemme og fant min uttrykksform, sier musikeren.

– Jeg har alltid vært en litt «gammel sjel», og var alene om å like sjangeren i ungdomsmiljøet. Men jeg fikk kontakt med både Åge og Terje, som oppmuntret, lyttet til demoene mine og tok meg på alvor.

Tenåringen begynte å skrive egne låter på ungdomsskolen, og byttet ut trommestikkene med mormors gamle kassegitar. På lørdagene var han og en kompis gatemusikanter i en handlegate i Namsos for en tusenlapp hver. Scenene og publikum ble større med årene, med tekster om samfunnsengasjement, tro, håp og kjærlighet.

– Jeg føler meg som en budbringer innen tekst og musikk, og har med meg spellemannstradisjonen fra Namsos.

Gjennombrudd og Joralf

Chand utdannet seg til barne- og ungdomsarbeider, men tok steget fullt ut som artist i 2008, etter flere turneer for Rikskonsertene.

– Etter hvert fikk jeg en forespørsel om å bli med i en ny talentkonkurranse på TV2 som skulle hete X-faktor, sier han.

– Skepsisen var stor, for jeg hadde sett Idol og syntes ikke det var noe for meg. Men siden auditionen skulle være i Trondheim, så tenkte jeg det kunne være en fin anledning til å promotere en ny sang jeg hadde skrevet.

Planen var å fremføre sangen – som forøvrig viste seg å være den fremtidige signaturlåten og listetopperen Diamanten – og så dra hjem igjen. Men den unge musikeren fra Namsos gikk videre, høstens fredagskvelder kom og gikk, og til slutt stod han i finalen i Telenor Arena mens hundretusenvis fulgte med via TV-skjermen. Han ble utropt til vinner, og Chand ble løftet til værs av dommer Jan Fredrik Karlsen i et jubelkaos.

– Det var en fantastisk reise som forandret hele livet mitt. Dører som tidligere var låst, ble åpne.

Året etter dro han ut på turné for både VG-lista, Vinterlyd-turneen til P4, samt MOT, fikk kulturprisen i Namsos, og plateselskapet Sony Music ga ut albumet Kongeriket Norge som solgte til gull. På plata finnes deriblant sangen Usynlige krefter, som ble inspirert av artistens nære venn og mentor, Joralf Gjerstad, populært kalt Snåsamannen.

– Han hadde helbredet den vonde ryggen min i ungdomstiden, og plutselig en dag i 2005 ringte han meg og sa: «Hei, det er Joralf Gjerstad fra Snåsa som ringer. Du skal stelle til en sang som heter Usynlige krefter, og så skal du tenke på meg, og så går dette bra.» Deretter la han bare på røret, ler Chand.

– I ettertid ser at jeg teksten har blitt som et kart for meg, sier låtskriveren og siterer noen strofer: «Så æ tok en sjanse og mønstra på og gjorde drømma om til liv. Æ bare veit det herre er veien æ må gå.» Det er dette jeg gjør hver dag.

Det var Joralf som i utgangspunktet hadde oppmuntret ham til å si opp dagjobben for å satse på musikken. En høstkveld, lenge før X-faktor, ga Joralf et annet dyrebart råd til Chand om musikkarieren. Han satte øynene i ham og sa: «Du må være liten for å være stor».

– Hva la han i det?

– Jeg har skjønt i ettertid at det var noe av det fineste han kunne sagt til meg. Det handler om å være ydmyk og takknemlig. Det er når du er liten, at du får kraft.

Salmer fra Snåsa

Etter seieren i X-faktor fortsatte Chand å turnere og spille inn nye singler og album. Senest i april i år kom hans aller nyeste fullengder, Viljens kraft, med salmetekster av Joralf Gjerstad.

– Han ga meg enerett til å tonesette ordene. Det var utrolig stort, for han kunne valgt fra øverste hylle, sier artisten.

– Målet var å få plata ferdig til Joralfs 95-årsdag, som en gave.

Midt under pandemien tok han med seg bandet sitt for en live-innspilling uten publikum i Snåsa kirke, hvor Joralf hadde vært klokker: – Jeg ga bare bandet beskjed om å følge meg på kassegitaren. Vi spilte inn hele albumet på én dag. I Oslo bidro Trine Rein med duett og Christian Ingebrigtsen koret.

Den 95 år gamle salmedikteren fikk oppleve sangene før han døde i juni i år. Chand forteller at det var veldig spesielt å jobbe med prosjektet:

– Første dagen jeg jobbet med låtene, satte jeg meg ned på formiddagen og var ferdig med fire låter til middag. Melodiene bare kom, og var som himmelsendt. Adresseavisen mente at Viljens kraft var «Chand Torsviks uten sammenligning sterkeste musikkalbum».

– Hva er ditt eget forhold til tro, til Jesus?

– Jeg tror, og kaller meg kristen, sier Chand.

– Jeg vet kraften bak ord og bønn, for det er makt i de foldede hender.

Han er glad i kirkerommet, et sted han forteller er for både Jørgen Hattemaker og Kong Salomo, for troende og tvilende.

– Der kjenner jeg en kraft og ro jeg ikke får andre steder.

Artisten, som ofte bærer korset om halsen, tror på en himmel etter døden, og sier at naturen er et tydelig tegn på Guds storhet.

– Det er han som har skapt både stort og smått.

Chand har også ved flere anledninger stilt opp på konserter for Frelsesarmeens julegryte, og forteller at mormoren ofte tok med seg gutten til Frelsesarmeen i Namsos under oppveksten. I 2009, noen dager etter seieren i X-faktor, kom hele 2000 mennesker for å høre ham spille for Julegryta i hjembyen.

– Frelsesarmeen gjør så mye bra som jeg vil støtte opp om, og det betyr mye å få spille for dem.

Tekst og toner

Chand gjorde comeback på TV-skjermen i høst da han ble spurt om å være deltaker i årets utgave av Stjernekamp på NRK. Artisten kjørte på med trønderrock og Åge Aleksandersens Leva Livet, og stadionrock med Stage Dolls-klassikeren Still In love, før han røk ut av konkurransen. Selv om exiten kom tidlig, ser han med takknemlighet på opplevelsen, og i det hele tatt for mulighetene som karrieren har gitt ham, og hva musikken har betydd for lytterne.

– Jeg leste en artikkel for flere år siden hvor en mann som hadde mistet kona si, hadde tatovert hele teksten til Elske dæ til evig tid på ryggen sammen med et bilde av sin kjære, sier låtskriveren.

– Det var hans måte å hylle henne på. Tekst er så viktig for meg, og kan handle om alt fra politikk til noe jeg har lest i en bok, eller bare om hverdagslige hendelser.

Namsosværingen har flere drømmer og går alltid helhjertet inn i prosjektene sine. Han forteller at neste år byr på flere begivenheter.

– Det kommer en dokumentar i forbindelse med at jeg blir 40 år, vi skal slippe et livealbum fra Steinkjer-festivalen, og skal ut på kirketurné med salmene.

Han husker fremdeles Joralfs ord om å være liten for å bli stor.

– Jeg er ikke opptatt av røde løpere og glitter, sier Chand.

– Å være kjendis frister ikke. Jeg vil være kjent for tekst og toner.