Ladestasjonen

– Velkommen til Jeløya! Dynamo-teamet på tre, Amalie Tjernsbekk (24), Reuben Gyfford-Scott (22) og Sondre Birkeland (20), sitter på noen benker i hagen til Frelsesarmeens offisersskole på Jeløya.

Med utsikt over fjorden ser de Bastøferga ta seg inn havna i det fjerne. Sola har for øyeblikket gjemt seg bak et lag med skyer. Studentene er i andre semesteret i et år de beskriver som både givende, utfordrende, lærerikt og veldig morsomt. Teamleder Tonje Ringvold kommer løpende.

Les mer om Krigsropet her

– Jeg måtte hente en genser, det er kaldt!

Både Amalie og Sondre nikker. De er selv pakket inn i luer og tykke jakker. Reuben derimot, har det helt fint i en tynn jakke og shorts.

– Jeg er fra England, dette er ingenting for meg!

Alle ler.

Mer enn et studium

Frelsesarmeens ungdomsteam kalles «Dynamo», og er for ungdommer og unge voksne fra 18 år. Det er en fagskole i kristen tro og tjeneste, der de får en del undervisning, men også relevant praksis på ulike steder der Frelsesarmeen jobber. Studentene har praksis på Jeløy folkehøyskole, hos Frelsesarmeen i Groruddalen og Moss, og ellers skal de innom Fyrlyset og Slumstasjonen dette semesteret. I tillegg til en individuell to-ukers praksis på et korps (nærmiljøkirke) i Norge, skal de til Farsund, Stavanger og Harstad.

– Det er en veldig fin gjeng, altså. De har innstillingen på at alt er gøy! Når jeg kommer med nye ideer, så er de positive og åpne, og med på alt, smiler Tonje.

Dynamo-gruppa er ett år sammen med base på Jeløy, men reiser altså en del rundt i Norge. De lærer hvordan det er å jobbe som barne- og ungdomsarbeider i Frelsesarmeens nærmiljøkirker eller andre kristne menigheter, samt får innblikk i hele Frelsesarmeens arbeid. Teamleder Tonje har måttet være både kreativ og fleksibel nå under pandemien. Men hun forteller at de har hatt et kjempefint år hittil, og gruppen gleder seg veldig til Island-turen de skal på i mai.

– Vi skal ri på hest og bade i Blue lagoon! skyter Amalie inn.

En dypere relasjon til Gud

23-åringen hadde ingen tilknytning til Frelsesarmeen før hun bestemte seg for å ta dette året på Jeløy. Det var mens hun tok en bachelor i barnevernspedagogikk i Harstad, at hun hørte om Dynamo.

– Hva er målet, hva ønsker du å få ut av året på Dynamo?

– Jeg ønsker å bli bedre kjent med Frelsesarmeens arbeid og få en dypere relasjon til Gud, se hvordan han virker i oss når vi møter andre mennesker. Jeg ønsker også å utvikle meg som leder. Jeg brenner veldig for barn- og ungdom, og å få muligheten til å bidra for dem, betyr mye. Det er veldig givende.

– Kunne du tenkt deg å fortsette å jobbe i Frelsesarmeen?

– Ja, absolutt, det er det jeg drømmer om. Allerede før jeg hørte om Dynamo, hadde jeg et sterkt ønske om å jobbe på institusjonene til Frelsesarmeen. Så dette er det jeg vil, og jeg liker å gå i menigheten her. Det har vært vanskelig å finne et sted å høre til, men her føler jeg meg hjemme!

Sondre drar lua godt over ørene. Som Amalie hadde heller ikke han noen tilknytning til Frelsesarmeen fra før. Men i 2020 hørte han om Jeløy folkehøyskole, og søkte spontant på vannsportlinjen. Noen uker senere flyttet han fra hjembyen Bergen, til Moss.

– Jeg planlegger sjelden ting i livet, og er litt «free spirit». Jeg synes det var fint å være her på Jeløy folkehøyskole, og visste ikke helt hva jeg skulle videre da året nærmet seg slutten. Tonje kom for å snakke om Dynamo i klassen, og så tenkte jeg: «Tja, hvorfor ikke?», smiler Sondre.

Nå reiser han rundt omkring i Norge, lærer, leder møter, og deler sin troshistorie.

– Jeg er veldig fornøyd med hvordan Gud har ledet meg, og jeg trives veldig godt!

Guds timing

Reuben vokste opp i byen Gloucestershire i England. Han har foreldre som er aktive i Frelsesarmeen, og så snart han fylte 18 år, var det naturlig for ham å selv bli tilhørig.

– Da jeg begynte å studere og jobbe fulltid, brukte jeg mindre og mindre tid med Gud. Jeg jobbet seks dager i uken, og mellom 200 og 260 timer hver måned. Jeg ble helt utslitt, og til slutt sa det stopp. Jeg kjente at jeg hadde mistet taket på livet mitt.

Reuben måtte komme seg bort, og inviterte en venn med seg på tur opp Mount Snowdon, det høyeste fjellet i Wales, med sine 1038 meter over havet.

– Problemet var at det var i januar, med minus 30 grader og stiv kuling. Da gikk jeg ikke i shorts, for å si det sånn!

– Det var en veldig tøff tur, med mye motgang. Men selv i alt det, kjente jeg en sånn fred. Da jeg kom hjem fra den turen, bestemte jeg meg for å jobbe mindre, og oppsøke mer tid med Gud.

Sommeren 2019 bestemte Reuben seg for å være med på en leir i Latvia, i regi av Frelsesarmeen der.

– Siste dagen kjente jeg at jeg ville gå frem til bønnealteret og be. Jeg gråt, følte Guds nærvær. Kjente at han kalte meg hjem igjen. Om det er noe jeg har lært, er det at Gud har oss der vi skal være, selv om det ikke alltid er lett. Det er ikke vår plan, men hans plan som gjelder. Guds timing. Reuben smiler:

– I tillegg møtte jeg min forlovede på leiren, hun går på Offiserskolen her, og vi gifter oss om 23 dager! Gud har virkelig lagt ting til rette, det kjenner jeg.

Han forteller at han først nå kjenner kallet til å bli soldat i Frelsesarmeen.

– Armeen har alltid vært i familien min, men jeg kjente at forholdet mitt til Gud var mye viktigere enn å feste et skjold på klærne mine. Men nylig begynte jeg å kjenne at «jo, dette er hvem jeg er». Så da blir det uniform på meg også etter hvert, smiler Reuben.

Utfordringer på Twitch

– Hvordan er dynamikken dere imellom da?

– Jeg synes den er veldig bra, vi er alle gode på forskjellige ting, noe som er positivt, sier Reuben.

Sondre og Amalie nikker.

– Vi har styrker som komplementerer hverandre og er flinke til å bruke dem, sier Amalie.

Teamet ønsker å vise hvor de bor. Bare noen meter fra der de sitter, er det et lite bygg delt inn i to leiligheter. Amalie har den ene delen, og gutta deler den andre. Begge leilighetene har soverom, kjøkken, stue og en terrasse med utsikt over fjorden. Amalie har innredet sin del med planter og pynteputer. Inne hos gutta er det noe enklere.

– Vi prøver å lære Reuben norsk, sier Sondre og peker rundt i rommet.

Det er festet post-it-lapper på «alt». Kjøkkenbenken, taket, såpeflaska, vannkrana, bordet, veggen, kjøleskapet, vindue – og så videre.

På fritiden har alle tre forskjellige måter å slappe av på, og hente seg inn. Sondre leser mye i Bibelen og liker å spille eldre TV-spill på gamle konsoller, som Gamecube og Nintendo 64. Reuben jobber for tiden med å flytte ut på grunn av bryllupet, men er også veldig glad i å game. Amalie stenger gjerne igjen døra som skiller leilighetene, og tar en pust i bakken.

De arrangerer også filmkvelder og har tilgang til shuffle board, biljard, ping pong og en gymsal med basketballkurv. Dynamo-teamet jobber nå med å arrangere en live-streamet pengeinnsamling på Facebook og Twitch, for misjonsprosjektet til Frelsesarmeens barn og unge (FAbU), Matumaini i Tanzania. De skal utføre diverse utfordringer etter hvert som de treffer innsamlingsmålene de har satt.

– Jeg må kanskje hoppe ut i fjorden her, sier Sondre.

– Tonje må ta på seg Liverpool fotballtrøye, humrer Reuben.

– Nei, fysj! responderer hun og rister på hodet.

– Hva vil dere si til potensielt nye Dynamo-studenter?

– Do it! Det er et godt år å ta, om du utforsker troen din og vil få klarhet i hva du vil gjøre i fremtiden. Dette er et godt sted å være, sier Reuben.

– Det er et år man får mulighet til å tenke enda mer over ting, reflektere, og bli kjent med seg selv. Jeg føler jeg har vokst i min tro og har blitt tryggere på meg selv, smiler Amalie. ▪