Løpegruppe Hveita 22

Ingen hindring

De gir bånn gass for å nå målstreken. Løperne i Hveita United i Trondheim trosser både livets og sportens hindre.

• Foto: Kristianne Marøy, Tekst: Marit Dehli-Johannesen/Artikkelen er hentet fra Krigsropet nr. 12, 2022.
Sist oppdatert:
Del: Del artikkelen på Facebook Del artikkelen på Twitter Send artikkelen på e-post

– Å trene sammen med folk hjelper på psyken, sier Lasse (37) og tørker svetten etter enda en runde i Leangenhallen.

– Formen er blitt mye bedre etter at jeg begynte å løpe. Treningen medvirket til at jeg sluttet å ruse meg, og jeg har også kuttet ut sigarettene.

Les mer om Krigsropet her

Når han ikke er på jobb i De ti bud, Frelsesarmeens budtjeneste, vier han tida til fysikken. Styrke og langrenn er gøy. Eller som nå; løping sammen med ansatte og deltakere i Hveita.

– Jeg har overrasket meg selv. I fjor sommer sprang jeg mange turer med to kompiser. Det hadde jeg aldri trodd at jeg skulle klare.

Konkurranseinstinktet har også våknet, men det beste er å yte sammen som lag.

– I starten er det mye nerver, ofte går det tungt først.

Det kjenner han også på treningene, det tar tid å sparke i gang motorikken.

– Men jeg er alltid fornøyd etterpå, og om kvelden er jeg god og sliten.

Tre av deltakerne varmer opp til gruppetrening
– Det er artig å se at formen er stigende. Folk heier på hverandre og motiverer hverandre til å holde ut, sier lederne for «Hveita's toughest».

– Vi er best!

Å kalle det «løpegruppe» blir for tamt, mener Anders Granbo, leder for Frelsesarmeens ettervernsarbeid Stedet, i Trondheim.

– Vi er «Hveita’s toughest»! Vi er ikke størst, men best, bedyrer han.

Mens lovende isdansere svinger seg på skøytebanen noen meter under dem, strener sju iherdige sjeler rundt løpegalleriet. Innetemperaturen er i kjøligste laget, men shortsen og tightsen er på, og svetten hagler.

– I dag skal vi ha det artig, sier sosialfaglig leder, Marit Olsen, og samler gjengen.

Sammen med Anders Granbo motiverer hun mennesker som vil legge rusen bak seg og fylle livet med positivt innhold. Denne ettermiddagen legger hun opp til sju spurtrunder og sju styrkeøvelser med quiz underveis. Etter ti pushups hiver folk etter pusten for å kappes om å gi rett svar.

– Hvilket år ble Magnus Carlsen verdensmester for første gang? spør Marit.

Målet er ikke å bli verdens kjappeste, men å gi mestring, rusreduksjon og livskvalitet.
– Anders Granbo, leder for Frelsesarmeens ettervernsarbeid, Stedet i Trondheim

Noen prøver seg på 2015, men fasiten er 2013. Dermed blir det straffeøvelse, denne gangen «sideplanke», før de spurter nok en runde. Men deltakerne smiler, dette er de vant til. Hver mandag ettermiddag klokka halv fire står de klare i treningstøyet. I halvannen time gir de alt de har for å styrke løpemusklene. Nå venter skitevlinger, halvmaraton og vårens treningsløp. Hveita United nekter å stille i bakerste rekke.

– Målet med løpegruppa er at folk skal oppleve tilhørighet og samhold. Vi skal jobbe sammen og sikter oss inn på hinderløype- løp, en sportsgren som har vært i vinden de siste årene. Her kan vi stille som lag, noe som uten tvil passer mer for våre deltakere. Alle skal føle seg velkommen hit og oppleve mestring, understreker Anders Granbo.

Kanskje var det noe med atmosfæren som gjorde at løperen Lasse våget seg med på treningene for seks år siden:

– En kompis motiverte meg først. Det virket også som om folk ville ha meg med. Flere ganger ringte de meg, det gjorde at jeg ble der. Dessuten var det artig. Hveita United betyr mye for meg og gjør at jeg er blitt sosial, og det er veldig godt.

Nå er han med som støttespiller, kommer med forslag til øvelser og styrer treninger. Han har til og med vært på rekognoseringstur i England for å finne ut om London Maraton kunne være noe å sikte etter.

– Halvmaraton passer nok bedre for oss, konstaterer han, men elsket turen.

Deltakerne i løpegruppa løper seg en runde i Leangenhallen.
– Nei, dette er ikke hardere enn vanlig, peser svette løpere og gir seg ikke. Den harde kjernen kommer igjen uke etter uke.

Trosser korona

Pandemien har ikke satt en stopper forløperne. Hvis haller og treningssentre lukker dørene, har de funnet utendørs baner eller brukt bymarka.

– Vi har klart å holde det gående. Løpegruppa har vært veldig stabil, med en kjerne på mellom fem og ti. Da alt var stengt ned, hadde vi søndagsturer med «walk and talk». Det har vært bra for folk, forteller Marit.

På Hveita har folk et bredt tilbud av rusfrie aktiviteter. De har kjøpt lavvo og drar til fjells og på fisketur. Med eget strømaggregat blir det «glamping» og nattkino i skogen. De spiller også gatefotball eller ser kamper sammen, har eget husband og kreative aktiviteter.

I 2013 fant ledelsen ut at idrettstilbudet kunne utvides med løpegrupper, noe som straks ble en slager. Snart ni år senere har treningene blitt modernisert og fått mer «drive» når Marit Olsen trekker i trådene. Hun har innført intervaller, og kjører en veksling mellom trappeøvelser, løping og styrketrening.

– Slik forebygger vi skader. Treningen må ikke bli for hard. Derfor er det viktig med tilbakemeldinger, sier Marit som nylig samlet de ivrigste og lot dem bestemme innholdet i de neste samlingene.

– Vi ville få opp kondisjonen blant folk, sier Anders.

– Det er artig å se at formen er stigende. Folk heier på hverandre og motiverer hverandre til å holde ut. Jeg har aldri opplevd at noen blir sure på treningen. Her er det mye fliring, sier Marit.

At også ansatte blir sterkere fysisk, vil i sin tur gagne arbeidsgiveren. Derfor inviterer de både ansatte, frivillige og deltakere på Hveita til å være med. På banen stiller alle likt. Når de løper rundene, er det heller ingen som kommer først eller sist.

– Det viktigste er å gjøre ting sammen. Uansett nivå er målet at vi skal ha en fin treningsøkt. Vi vil også styrke lattermusklene. Når vi gjør ting i fellesskap, skjer det mye artig.

Deltakerne tar en pause etter en løpe runde i hallen
– Å trene sammen med folk hjelper på psyken, sier Lasse (37) og tørker svetten

Ekstra motivasjon

Gjengen trener målrettet. Noen har prøvd seg på maraton og halvmaraton, foruten skikonkurranser og sesongløp i og utenfor Trondheim. Andre har kjempet seg gjennom kommunens hinderløype. Resultatene har ikke latt vente på seg. Hveita United gikk i fjor av med seieren da 24 lag kjempet om pokalene i Oslo under mesterskapet Idrett mot rus. De fullførte også halvmaraton som samlet lag.

– Det styrket lagfølelsen, og vi feiret med kake da vi kom i mål. Slikt blir det gode minner av, sier lederne.

– På hvilken måte er løpetrening effektiv rusreduksjon?

– Mosjon frigjør endorfiner og påvirker både det fysiske og psykiske bildet. Det viktigste er å få folk ut. Treningen er verktøyet vårt for å møtes. Det er interessen som samler oss. Målet er ikke å bli verdens kjappeste, men å gi mestring, rusreduksjon og livskvalitet, sier Anders Granbo.

– Vi hjelper folk med å fylle hverdagen. Vi vil treffe en større og videre målgruppe, sier Marit Olsen.

Fokuset er samhold og å dele små og store opplevelser i fellesskap. De har alt sett ringvirkningene. En vinterkveld i fjor tikket det inn en uventet e-post til Anders. Da var åtte av gutta på skitur i bymarka alene. De hadde selv tatt initiativ til en langrennsøkt.

– Da kom det noen tårer i øyekroken. Samlingene motiverer til økt innsats, mener Hveita-lederne.

Når de møtes til dyst, har Marit som regel med en pose full av lapper. Så er det bare å trekke en lapp, og utøverne vet hva de skal trene på. Par-øvelsene har kanskje slått best an.

– Da må folk jobbe litt, for de er helt avhengige av hverandre for å få det til.

Reiser er også motiverende. Nå drømmer vi om en Gøteborgtur der hinderløype-løp er populært, sier Marit mens Anders fantaserer om nattmaraton i Bilbao. På hjemmebane er T-skjortene dyvåte av svette, og kneskålene dirrer. Endelig
blåser Marit av. Det er tid for gulroten; smakfull energidrikk og banan.

– Veldig artig og veldig tungt, peser glovarme, fornøyde løpere og gir hverandre en real applaus.

Lasse har ikke tenkt å legge inn årene. Hjemme står skiene klare, mens sykkelen venter på bare veier.

– Jeg vil fortsette å løpe i mange år til! ▪

Abonner på Krigsropet

Krigsropet er en gave til deg selv eller andre som varer hele året. I tillegg til at den støtter Frelsesarmeens viktige arbeid. Magasinet sendes ut en gang i uken.

Bli abonnent

RELATERTE SAKER