Lovende pilotprosjekt

I 2025 trer EUs nye regler om tekstilavfall i kraft. I dag havner trolig mer enn halvparten av nordmenns brukte tekstiler i restavfallet og går til forbrenning. Det er en dårlig løsning for miljøet.

Mange tekstiler inneholder fossile materialer som avgir mye CO2 når det brennes. I tillegg går materialer som kunne vært gjenvunnet tapt, og klær som fint kan gjenbrukes går opp i røyk.

De nye reglene skal sikre at tekstiler går til gjenbruk eller materialgjenvinning, ikke forbrenning. Det vil innebære store mengder ødelagte klær, slitte håndklær og flekkete duker som må samles inn og håndteres på en god måte. Alt det ødelagte skal sendes til gjenvinning, mens hele, rene plagg skal gå til gjenbruk.

Fretex gjennomførte nylig et pilotprosjekt i samarbeid med Oslo kommune for å finne ut om forbrukerne er villige til å sortere sine egne tekstiler, og om de klarer å sortere riktig.

– Fretex driver med gjenbruk, ikke materialgjenvinning. Men vi ønsker også å bidra til gode løsninger for innsamling av alle tekstiler, sier avdelingsleder for tekstil Oslo i Fretex, Åse Roen.

Brukbare klær på avveie

Fretex tror veien å gå kan være å innføre en to-strøms-løsning, der forbrukerne selv sorterer og leverer ødelagte tekstiler og det som kan brukes igjen, hver for seg. For å teste ut hvordan det kan fungere, ble folk på tre steder i Oslo bedt om å sortere klærne i to ulike innsamlingsbokser. Boksene ble satt ut i april 2021, og prosjektet ble avsluttet i juni 2022.

Les mer om Krigsropet her

– Vi valgte ut tre steder på Skøyen, Bøler og Røa. Dette er innsamlingspunkter som står i veldig definerte nærområder, tilknyttet borettslag. Dermed kunne vi samarbeide med styret i borettslagene om å få informasjon ut til beboerne, forklarer Roen.

Deretter analyserte Fretex det som ble levert. De ville først og fremst finne ut to ting: Kom de til å få inn flere tekstiler når folk fikk beskjed om at ingenting skulle i restavfallet? Og, i hvilken grad ville folk sortere riktig? Oslo kommune gjennomførte også spørreundersøkelser for å finne ut hva folk syntes om løsningen.

– Folk var veldig positive. Alle var villige til å sortere og gjøre en innsats, og de ville gjerne gjøre det så riktig som mulig, sier Roen fornøyd.

Mye havnet også i riktig boks, men Fretex så to tydelige utfordringer.

– Det ene var at vi fikk inn mange ødelagte og slitte sko, som egentlig skal i restavfallet. Det andre var at folk hadde lagt ganske mange plagg som kan gjenbrukes i boksen for tekstilavfall. De var rett og slett for strenge når de vurderte hva som kan ha gjenbruksverdi, sier hun.

Roen tror mange brukte kriteriet «ville jeg selv ha kjøpt denne i en bruktbutikk?» når de sorterte. Var svaret nei, la de plagget i boksen for materialgjenvinning. Men plagg som er hele, rene og tørre kan ofte komme til nytte for noen andre, selv om de kanskje ikke kan selges i norske Fretex-butikker.

– Klær som kanskje ikke er så attraktive her i Norge, kan fortsatt ha gjenbruksverdi for eksempel i Polen, understreker Roen.

Dermed ble ny og oppdatert informasjon sendt ut til beboerne.

– Etter det ble resultatene veldig mye bedre. Det viser tydelig at folk både kan og vil kildesortere tekstiler. Vi er på ingen måte i mål, det er behov for å teste dette videre. Men resultatene fra det første pilotprosjektet er veldig lovende.

Ny teknologi for tekstilavfall

Men hvorfor er det egentlig så viktig at ikke alle tekstiler leveres sammen? Ifølge Roen er kildesortering nødvendig for å få til effektive systemer både for å ta best mulig vare på alt som har gjenbruksverdi, og for å håndtere alt tekstilavfallet.

– Vi i Fretex synes jo det er fantastisk at vi har et stort sorteringsanlegg i Norge. Det gjør at vi kan drive med kortreist gjenbruk, som er viktig for miljøet. Ingen andre har slike anlegg her i landet. Men det er dyrt. Alt som kommer inn til oss, sorteres av mennesker. Maskiner kan ikke velge ut hva som har gjenbruksverdi, det må mennesker gjøre, forklarer hun.

Målet for Fretex er derfor et system der tekstilavfallet ikke trenger å være innom Fretex, men går direkte til gjenvinning andre steder. For sortering av tekstiler til gjenvinning, kan maskiner ta seg av. Så kan Fretex konsentrere seg om alt som kan brukes på nytt.

Større pilotprosjekt

Leder for bærekraft og innovasjon i Fretex, Arnt-Willy Hjelle, forteller at pilotprosjektet ga mer detaljert og dypere informasjon enn først planlagt. Deler av denne informasjonen skal brukes i et langt større, nasjonalt pilotprosjekt. Her skal Fretex samarbeide med seks kommuner, samt avfallsselskaper, innsamlere og andre aktører på feltet.

– Vi kommer til å teste ut både enstrøms- og to-strøms-innsamling flere steder i landet. Det vil gi oss informasjon om hva som kan være en god måte å samle inn tekstiler på for å få dem ut av restavfallet og redde dem til enten gjenbruk eller materialgjenvinning.

Fretex konsentrerer seg om å finne systemer for å tilrettelegge best mulig for innsamling av klær for salg i Norge og utlandet.

– Det er det som er vår kjernevirksomhet, og som skaper verdier for oss og dermed midler til Frelsesarmeens sosiale arbeid. Men vi ønsker samtidig å samarbeide med kommuner og andre aktører for å etablere gode løsninger for innsamling av alle tekstiler, forteller han.

Fretex har derfor inngått en samarbeidsavtale med Norwegian Re:textile. Målet er å sammen kunne tilby kommuner en totalløsning for tekstilinnsamling der Fretex tar seg av gjenbrukssiden, mens Norwegian Re:textile håndterer tekstilavfallet.

Norwegian Re:textile planlegger blant annet et eget sorteringsanlegg for tekstilavfall i Norge. Også Tomra er involvert, de har jobbet mye med å utvikle sin teknologi fra panteautomater til å også kunne brukes til automatisk sortering av tekstiler etter materiale eller farger.

Ulike materialer kan egne seg til forskjellige typer nye produkter, og gjennom slik sortering vil mest mulig kunne selges videre som råvarer til forskjellige produkter.

– Det finnes allerede et anlegg i Malmø som vi kommer til å se til i dette arbeidet i Norge. Tomra kommer også snart til å sette opp et lite testanlegg her i Norge, forteller Hjelle.

Tekstilbransjen står for mellom åtte og ti prosent av det totale karbonutslippet i verden, og fast fashion er et stort miljøproblem. I Europa kaster hver person 11,3 kg tekstiler årlig ifølge Miljødirektoratet, det utgjør 5,8 millioner tonn i året. Derfor må også produsentene på banen og ta ansvar for tekstilene de sender ut på markedet.

Fretex er med i en arbeidsgruppe nedsatt av Klima- og miljødepartementet som skal se på hvordan løsninger for produsentansvar kan se ut. Målet er gode ordninger der produsenter skal måtte ta ansvar for egne produkter gjennom hele verdikjeden.

– Gjenbruksbransjen er i stor vekst og endring. For Fretex er det viktig å bidra til gode løsninger og sikre at vi er en stor gjenbruksaktør på markedet videre, slik at vi også kan fortsette å bidra til Frelsesarmeens sosiale arbeid og et bedre miljø, sier Hjelle.

Interessante resultater

Overingeniør Kari Bilden i Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo kommune, sier de var overrasket over hvor positive innbyggerne var til å sortere tekstiler. I spørreundersøkelser er folk stort sett positive til kildesortering, men de hadde likevel forventet litt mer negative holdninger til et nytt system.

– Det at folk er så positive, gir håp for framtida, sier hun.

Kommunen deltar i ulike samarbeid på feltet, men har ikke konkludert med hvilken løsning de ønsker for tekstilinnsamling i framtiden. Fra deres side er det en del utfordringer som må løses.

– Resultatene fra piloten var veldig interessante, samtidig som de reiser noen spørsmål. Blant annet må man finne ut hvor gode innbyggerne kan bli til å legge alt som kan gjenbrukes på riktig sted. Hvis mye som skulle vært sendt til gjenbruk havner i tekstilavfallet, vil man måtte ettersortere. Da må man likevel ha manuell sortering, forklarer hun.

Bilden mener det vil være viktig framover å forsøke å få alle aktører på feltet til å bli enige om et felles budskap om hvordan tekstiler skal leveres. I dag kommer det mye ulik informasjon fra forskjellige aktører, og kommunene har valgt ulike løsninger.

Det kan være forvirrende å forholde seg til. Det vil være behov for flere ulike løsninger for innsamling av tekstiler, og innsamlingen må tilpasses lokale forhold og innbyggernes ulike behov.

Likevel er det viktig å finne et felles hovedbudskap som gjør det enkelt for innbyggerne å levere tekstiler.

Oslo kommune har som mål å være utslippsfrie og ha 65 prosent materialgjenvinning innen 2030. For å få til det, mangler det foreløpig en viktig brikke; et marked for ødelagte tekstiler som kan brukes til nye produkter.

– Vi kan ikke samle inn ødelagte tekstiler for seg, for så å brenne dem, det blir meningsløst. Foreløpig har vi ikke noe sted å gjøre av dem. Men det jobbes veldig mye med forskning og utvikling på dette feltet, så her kommer det nok til å skje mye framover!