Lykke, mestring og vennskap

Vi går en halvtime tilbake i tid. Skyene dekker over solen denne julidagen, men det ser ikke ut til å påvirke humøret til små og store deltakere på Frelsesarmeens sommerleir på Jeløy ved Moss. De eldste, «tweens», barn fra femte til sjuende klasse, har allerede vært her i tre dager og skal snart reise hjem. Juniorene, andre- til fjerde klassinger, har akkurat ankommet fulle av forventning til dager med aktiviteter og samlinger. Latter og skravling lyder lang vei når alle inntar møtesalen for å se på trylleshow. Det gispes av skrekkblandet fryd når tryllekunstner Ruben sjonglerer med sabler. Forbauselsen, når den tomme colaboksen på uforklarlig vis plutselig er full igjen, er til å ta og føle på. Og så får alle beskjed om å se på en snurrende plate påtegnet en spiral.

Les mer om Krigsropet her

– Nå kan dere se på meg. Både barn og voksne ler så de nesten detter av stolen.

– Se, hodet hans er kjempestort, roper en gutt.

Mot slutten av showet har Ruben noe på hjertet.

– Vi tror kanskje at de mest populære er de mest verdifulle. De som har mange venner, har mange ting, eller er veldig flinke til noe. Og så vil vi gjerne være som dem. Men det som skjer når vi sammenlikner oss med andre, er at vi selv føler oss små. Men du er ikke en tilfeldighet. Du er skapt av en Gud som ønsker en person som skal være akkurat slik du er, sier han til en forsamling som nå er så stille at man kunne hørt den berømte knappenålen falle i gulvet.

Varmt velkommen

For de eldste har tida kommet for å pakke sekken. Med seg har de også mange gode minner. Ved et av utebordene nyter Kristina og Signy en pizzabolle og cola før avreise.

– Hva vil dere huske best?

– Tribes, kommer det kontant fra begge, og Kristina forklarer:

– Vi var delt inn i fire grupper, og så konkurrerte vi mot hverandre. En dag hadde vi flagglek der vi skulle ta flagget fra det andre laget. En annen dag skulle vi finne grønnsaker som var gjemt i hagen. Begge smiler når de innrømmer at de var på vinnerlaget. Premien var masse godteri. Signy kjente ikke så mange før leiren.

– Men man blir ganske fort kjent med folk, sier hun og Kristina supplerer:

– Man føler seg velkommen her.

Mens busser og biler forlater området, drives det hektiske forberedelser til kveldens aktiviteter for juniorene. På ulike poster skal barna konkurrere i grupper. Flasker skal skytes lengst mulig, en vogn skal trekkes så fort det går fra et punkt til et annet – med en deltaker sittende oppi. Tautrekking og ballspill står også på programmet. På fotballbanen er det allerede en kamp i full sving.

Felles for lederne på leiren er at de stiller opp disse sommerdagene og er til stede for barna fra tidlig morgen til sen kveld. De er en sammensatt gruppe; ansatte i Frelsesarmeen, frivillige og foreldre. Unge og voksne. Mens noen har ansvar for andakter og aktiviteter, skal andre primært være til stede for barna, slik at de alltid har noen trygge voksne å snakke med. Antonia og Azam er to ledere i sistnevnte gruppe, og har blitt kjent med Frelsesarmeen gjennom Home-Start sine familieaktiviteter på Sagene. Da sønnen til Azam hadde lyst å dra på sommerleir, men ikke våget å dra uten moren, fikk hun lov til å være med som hjelpeleder.

– Det har vært en stor opplevelse å bli kjent med de andre barna og de voksne, sier hun.

Som ledere sjekker de at alle rommene er ok hver kveld, spiser sammen med barna og prater med dem, og er ellers tilgjengelige.

Azam er muslim, Antonia katolikk.

– Hva tenker dere om det kristne innholdet på leien?

– For meg betyr det kjærlighet og medmenneskelighet. Ja, jeg er muslim, men det er likevel en ære for meg å være med i Home-Start og å være med her. Det blir ikke gjort noen forskjell på folk. Når jeg er sammen med Frelsesarmeen, blir jeg glad i hjertet. Å faktisk bli sett og hørt når man er sammen, betyr så mye, sier Azam.

Også for Antonia har det vært en god opplevelse å være leder her.

– Når jeg blir pensjonist ønsker jeg å komme tilbake til Frelsesarmeen og være frivillig så lenge jeg kan. Jeg kommer aldri til å glemme følelsen av at det ikke spiller noen rolle hvor du kommer fra og hvilken hudfarge du har. Gud er her for oss alle. Og uansett hvor vanskelig livet kan være, finner Gud en vei for oss.

Tradisjon og fornyelse

Barnefestivalen har en lang historie i Frelsesarmeen. En av de tre hovedplanleggerne for leiren, Majken Toke Solberg, mener det er viktig at det finnes et felles møtepunkt for barna om sommeren, både de som er tilknyttet de lokale menighetene, og de som er med på aktiviteter eller det sosiale arbeidet.

– En leiropplevelse er utrolig god å ta med seg gjennom det man jobber med hele året, sier Majken.

Det er en stab i Frelsesarmeen sentralt som arrangerer leirene. På grunn av pandemien, ble det noen endringer i år. I stedet for at barn fra hele landet kommer til Jeløy, arrangeres det også en leir i Stavanger for barn fra 1.–7. klasse. Ungdommene har en egen leir på Jeløy i august. Nå har det vært rundt hundre barn og voksne på tweens-leiren, og rundt 45 juniorer er nå klare til innholdsrike dager.

– Leirene handler mye om at voksne og barn har det moro sammen. Vi har mange ledere med på leiren nettopp for å ha tid til hvert enkelt barn, sier Majken.

Årets sommerleir på Jeløy blir en bro mellom ferietilbudet som har vært for familier som ellers ikke hadde fått ferie, og de tradisjonelle leirene for barn og ungdom. For første gang er det med deltakere fra Frelsesarmeens lavterskeltilbud for familier, Sammen.

– Det er helt nydelig. Den nye strategien i Frelsesarmeen sier jo at vi skal jobbe sammen, på tvers, og at det er en helt naturlig utvikling av menighetsarbeidet. Både de som alltid har vært med i Frelsesarmeen, og de som har kommet med gjennom Frelsesarmeens sosiale arbeid, er én gruppe, sier Majken.

Dette forutsetter at lederne er bevisste når de skal formidle tro til en forsamling der noen har hørt bibelhistoriene fra de kunne krabbe, mens andre kanskje hører dem for første gang på denne leiren.

– Vi finner et tema som alle barn kan kjenne seg igjen i, for eksempel vennskap. Uansett hvilken religiøs eller kulturell bakgrunn du har, så har du et forhold til vennskap. Temaet for leiren i år er derfor «Jesus er vår venn». Vi har hatt mange gode samtaler om tro, sier Majken.

Hun forteller om den reflekterte og nysgjerrige tiåringen som nærmest fot-fulgte henne i tre dager og satte ord på mange funderinger rundt tro og tvil.

– «Du, dette med Jesus. Jeg synes det er helt utrolig at han valgte å dø på korset for oss! Tenk at han gjorde det!», kunne han si, før han kom med spørsmålene sine.

Majken mener dette er et godt eksempel på at det ikke bare er det som blir formidlet fra scenen som er viktig, men at de voksne har tid til å ta de små samtalene med barna. Majken presiserer at dette ikke er en leir hvor barna blir «indoktrinert».

– Jesus er en naturlig del av livet vårt, og det legger vi ikke skjul på. Men ingen barn blir presset til noe de ikke føler seg komfortable med.

Men hun tror heller ikke at man skal ignorere barns eksistensielle behov og tanker.

– Mange har behov for å snakke om tro, og her er det rom for det. Men dagene er fulle av program for at vi først og fremst skal være sammen med barna, leke med dem, oppmuntre dem og gi dem et fristed. Det er hele plattformen for disse leirene.

Den beste vennen

Alle juniorene er samlet i møtesalen før de skal kjempe i den store Energikampen. En av de unge lederne, Nicklas Mathisen Filstad, og ungdomskoordinator Dirk Cordier, står på scenen.

– Hvor mange har gledet seg til leir? spør Dirk.

Alle rekker opp en hånd.

– De som gleder seg ekstra, rekker opp to hender.

Alle barna rekker opp to hender. Så tar Nicklas fram en kjempestor terning.

– De som tror at han får et høyere tall enn tre, går over på den andre siden av midtgangen, de andre blir her. De som gjetter feil, er ute, informerer Dirk.

Terningen kastes, og både barn og voksne springer leende fram og tilbake til det kun står én person igjen. Selv om det er mye lek og moro på leiren, ønsker man også å fortelle om Jesus på en naturlig måte. Det er lederne for Frelsesarmeens nærmiljøkirke i Sarpsborg, majorene Siv og Eyfinn Joensen, som har ansvaret for trosformidlingen rundt temaet «Jesus er vår venn».

Når Siv skal prøve å måle Guds kjærlighet, har hun derfor med seg et målbånd, et termometer og en vekt på scenen.

– Hvordan bruker jeg dette her? spør hun barna, som kommer med ulike innspill. Konklusjonen blir at det bare er ett verktøy som er brukbart når Guds kjærlighet skal måles: korset.

Etter samlingen forteller Siv at hun tror barna lettere husker det som blir sagt når det brukes visuelle hjelpemidler.

– Jeg sier at Jesus elsket oss så høyt at han gav seg selv for oss. Det er utgangspunktet for vårt vennskap med ham. Så knytter jeg det opp mot hverdagen til barna og forteller at det finnes ulike typer vennskap. Da har hun med seg to tau. Ett som fort ryker når man drar i det, men ett som er så solid at det ikke er mulig å slite det i stykker. Dette er symboler på vennskapsbånd.

– Jesus er et slikt bånd som holder. Så forteller jeg at Jesus er en venn som aldri svikter og som vi kan dele med andre. Han vil gjerne ha en plass i livet vårt, og så er det opp til oss hvordan vi tar imot, sier Siv som har hatt en svært engasjert forsamling foran seg disse dagene.

– Når noen sier at de ikke har lyst til å reise hjem ennå, da har de fått noe positivt. Barna har vist en stor glede over å være her, og det er jo derfor vi gjør dette.

Troen som ble levende

– Er alle klare? ropes det til deltakerne som står på hver sin side av et tau. Tre ledere på den ene siden, flere barn på den andre.

– Ja! roper alle.

Gutten som står fremst, snur seg mot lagkameratene som har tatt et godt tak i tauet.

– Vi tar dem! Nå gir vi alt!

– Å, dette blir skummelt, sier en av lederne, og blir møtt av latter fra andre enden av tauet.

Det blåses i fløyten. Høye heiarop høres fra sidelinja, når kampen bølger fram og tilbake. Til slutt må de voksne gi tapt, og barna kan slippe jubelen løs.

– Jeg er så sliten at jeg ikke orker å holde i en kulepenn engang, stønner en leder, og barna flirer.

– Bra innsats, sier Nicklas Mathisen Filstad og smiler til deltakerne som ligger rett ut på gresset.

Han er en av mange unge ledere her på leiren og har også fullført Frelsesarmeens utviklingsprogram for unge ledere (LUP). Han velger å bruke disse sommerdagene på å være leirleder fordi han selv synes det er givende at barna har det gøy.

– Dessuten er det naturlig for meg å være her, siden jeg har vært leder på ulike barne- og ungdomsarrangement i flere år. Nicklas ble aktiv i Frelsesarmeen etter at han valgte å konfirmere seg der.

– Rett etter konfirmasjonen var jeg med som barne- og ungdomsleder på leir. Siden har jeg tatt på meg stadig flere oppgaver. Jeg syntes det var trivelig i Frelsesarmeen. Derfor ville jeg også bidra. Nå er jeg også soldat.

Nicklas er et eksempel på at et mer eller mindre tilfeldig møte med en aktivitet i Frelsesarmeen kan føre til at man finner både tro og tilhørighet. Alt begynte med at mormoren som er frelsessoldat fortalte ham at konfirmantene i Frelsesarmeen dro på tur til London.

– Det var bare den turen som fristet. Jeg trodde ikke på Gud, innrømmer han.

– Hva gjorde at du ble værende i Frelsesarmeen?

– Fellesskapet. Tidligere satt jeg mye hjemme. Jeg hadde venner, men trivdes best alene. Men etter konfirmasjonen oppdaget jeg at det var bedre å være i fellesskapet på Frelsesarmeen.

Han beskriver troen som en liten snøball som begynte å rulle.

– Jeg deltok på flere festivaler der det som ble sagt gjorde inntrykk, men det var på en tur til Blefjell at jeg fant troen på ordentlig. Alt falt på plass.

Nicklas har sin egen historie i bakhodet når han er med på å planlegge programmet på barne- og ungdomsleirene.

– Vi må prøve å tilrettelegge for hvert barn, for alle har ulike måter å oppfatte ting på. Han er glad for at Frelsesarmeen slipper til så mange unge ledere.

– Det kan være litt tøft å være leder når man er ung, men barna hører på deg likevel. Man er alltid et forbilde. Jeg synes det er fantastisk at vi er så mange unge ledere på denne leiren. Jeg kommer selv fra et korps med nitti prosent eldre og ti prosent litt yngre. Det er viktig å både opprettholde det arbeidet som er, og å satse på framtiden.

Latter og hyl høres fra barna som nå er i full gang med konkurransene. Det er lyden av lykke, mestring og vennskap.