Martins Taverna

Frelsesarmeen sitt lokale på Grønland summer av aktivitet og forberedelser. Det er en torsdag morgen i mai, og det gjøres klart til årets grillfest på Katten.

Store poser med grillmat og salat, samt høyttalere og diverse leker bæres ut i kafeen og gjøres klar for neste etappe, som går med buss fra Jernbanetorget og ut til det idylliske stedet ved Oslofjorden.

Ansvarlig for det hele – Martin Spyridis, som er mange års frivillig i Frelsesarmeen, og nylig tatt opp som tilhørig i Frelsesarmé-menigheten på Grønland – kommer smilende ut fra kjøkkenet. Han er tydelig i sitt rette element som grillsjef og initiativtaker.

– 75 personer! Det er syttifem personer som er meldt på til turen! Det tror jeg må være ny rekord.

Martin er tydelig fornøyd med oppmøtet. Og det ligger virkelig an til å bli en perfekt dag for en gresk grillfest ute i det fri. Solen skinner og Yr har meldt temperaturer over 20-tallet. Det er viktig å huske på solbriller og solkrem. Og kanskje badetøy for de tøffeste?

Martin er fra Hellas og snakker intet mindre enn fem språk: armensk, norsk, engelsk, gresk og russisk. Norsk lærte han seg ved å gå på «alle språkkafeene som fantes i Oslo», som han uttrykker det selv. Det var slik han også kom i kontakt med Frelsesarmeen for flere år siden, og senere gjennom gruppa «Kompis», som er et sosialt nettverk for menn.

Grilling på gresk

– Frelsesarmeen er som en familie for meg. Her kan jeg være meg selv, her får jeg nye impulser og møter nye venner. Det er et fellesskap jeg ikke kan være foruten, sier han.

Det er ikke første gang Martin arrangerer grillfest sammen med Frelsesarmeen. Det er blitt en årlig tradisjon. Dette er visst fjerde gangen på rad. Og han elsker stedet på Katten – vakker natur, hav, strand og frisk luft. Han kaller det spøkefullt for «hytta si». Han forteller hvordan han fikk interesse for grilling og friluft som en sosial og grunnleggende del av livet.

Fellesskapet rundt maten

– Det begynte allerede da jeg var barn. I Hellas grillet vi ute rett som det var og jeg husker vi barna ventet spent på at maten skulle bli klar. Men det var ikke bare maten som stod i sentrum. Selv om den selvfølgelig var en viktig del av sammenkomsten, var det like mye alt det sosiale rundt: lek, prat og nye bekjentskaper.

Da jeg ble voksen, ble jeg enda mer klar over hvorfor folk elsker å komme sammen rundt et godt måltid. Det er ikke først og fremst på grunn av god mat de kommer, men like mye det å møte andre mennesker, det å bli sett og inkludert, det å føle seg som en del av et fellesskap, det å høre til et sted, sier Martin.

– Hvorfor tror du Jesus valgte ut tolv disipler, og ikke bare én? Jeg tror det er fordi ingen skal stå alene. I Norge er det flere titalls tusen mennesker som bor alene, så det er nok mye skjult ensomhet her. Det betyr at vi har en desto større oppgave å gjøre.

–Jeg er nok over gjennomsnittet sosial, så dette er den perfekte oppgaven for meg. Det er min hobby, men jeg vil også nesten si det mitt kall. Når mennesker møtes, når jeg ser at de ler og smiler og har gode samtaler, da får jeg en god følelse.

Sammen i verden

Det begynner å dufte deilig av koteletter, kyllinglår og grillede potetskiver, og vi trekker opp mot der det hele foregår: rundt to store utegriller med masse deilig mat på. Ikke uventet er det begynt å danne seg en kø rundt grillområdet, i påvente av noe godt å sette tennene i.

Kurosh som kommer fra Iran, har fått på seg en fjærhatt i norske farge. Han er også med i «Kompis»-gjengen, og ble nylig tatt opp som tilhørig-medlem i Frelsesarmeen på Grønland.

– Jeg er så takknemlig for å få være med her. Frelsesarmeen er min familie, det er så mange hyggelige mennesker her. De er flinke til å samle folk fra alle mulige land og med ulik bakgrunn, og alle snakker med alle. Jeg hadde ikke klart meg uten dette fellesskapet, sier han.

Så hvor kommer alle disse menneskene fra? Hvem er de? Denne dagen er det folk fra Romania, Moldova, Iran, Irak, Afghanistan, Bangladesh, Armenia, for å nevne noen. Men, ikke overraskende er de fleste flyktninger fra Ukraina på grunn av krigen som fremdeles pågår i mange av landets regioner. Mange av disse har kommet i kontakt med Frelsesarmeen enten på språkkafeen, eller via Home Start-arbeidet som Frelsesarmeen er med og drifter.

Ingen skal stå alene

Marianne Morfjord jobber som Home Start-koordinator med et prosjekt rettet mot ukrainske flytninger. Hun forklarte hva prosjektet går ut på og hvordan de jobber:

– Vi har frivillige som kommer hjem til flyktningfamilier et par timer én dag i uken. De hjelper til med blant annet lekser, matlaging, fritidsaktiviteter og veiledning. En stor del av arbeidet går også ut på hjelp til systemforståelse, det vil si å forstå hvilken instans man henvender seg til i ulike situasjoner.

Får man et vedtak på norsk – og de skrives alltid på norsk – så må mange ha hjelp til å få det oversatt, og deretter få informasjon om hvor man skal henvende seg. Er det til NAV eller Skatteetaten, er det Folkeregisteret eller banken … – og så videre. Det er det ikke alltid så lett å skjønne, selv for en nordmann. Da er det fint å ha en som kan støtte og veilede, sier Marianne.

– Men det er ikke bare praktisk veiledning de trenger. Når man flytter til et annet land, er alt nytt; språket, kulturen, menneskene, skikkene, de uskrevne sosiale reglene. Enhver som har flyttet til et annet land enn sitt opprinnelige hjemland, vet at man er avhengig av at noen har tid til å veilede og hjelpe med praktiske ting. Og ikke minst er man avhengig av at noen inkluderer og introduserer en til andre. Det å skape seg et nytt nettverk, er en stor jobb.

– Da er det så fantastisk å kunne samarbeide med for eksempel Sammen Grønland, hvor de både kan møte andre i samme situasjon, men også folk som har vært i landet lenge, samt etniske nordmenn. Og et arrangement som dette, bidrar til at man ikke føler seg isolert, og bekrefter at man ikke trenger å stå alene.

En av familiene vi treffer på grillfesten, er Stepan og Sveta fra Ukraina. De måtte flykte med de to barna sine fra Khmelnytskyi midt i Ukraina. Historien de forteller, står i sterk kontrast til de sommerlige og idylliske omgivelsene på Katten. Det er ikke bare lett å skulle kose seg og nyte livet, når man vet at familiemedlemmer er igjen i hjemlandet og man ser på nyhetene at bombene regner.

Bekymret for familien hjemme i Ukraina

Man vet aldri hvor de lander. Er familien trygg? Er huset deres blitt truffet? Og hva er skjedd med kjæledyret som de måtte la bli igjen? Det er så mange ting å bekymre seg over.

Familien kom til Norge for litt under et år siden, først til Bergen et halvt års tid, og så til Oslo. De merket at krigen var kommet til deres del av landet da de begynte å høre eksplosjoner fra bomber som falt.

– Vi var ute og gikk tur med barna en dag. Barna elsker å være ute, og denne dagen var vi ved et åpent område i skogen like ved der hvor vi bodde. Barna lekte og vi voksne slappet av. Plutselig hører vi en uvant, sterk lyd over oss. Vi ser opp og skjønner til vår forferdelse at det er raketter som suser over hodene våre. Jeg fikk panikk, forteller Sveta.

– Jeg sprang ut på jordet der barna lekte, mens vi hørte at bombene eksploderte rundt oss. Alt som stod i hodet på meg, var å få dem i sikkerhet. Vi så støvskyene reise seg etter bombenedslagene kun et par hundre meter unna. Vi kastet oss i bilen og kjørte hjemover mot huset vårt. På veien så vi flere tanks og soldater. Det var helt uvirkelig. Fra å være en fredelig, solfylt dag, til – krig. Heldigvis var huset vårt intakt. Dette satte selvfølgelig en støkk i oss. Én ting er å høre og lese om krigen og se det på nyhetene. Men når bombene faller rett utenfor stuedøren, er det noe helt annet.

De ble boende i huset sitt noen måneder til, da et nytt bombeangrep rystet byen. Denne gangen falt de rett ved blokken der moren til Sveta bodde.

Glade for å være i Norge

– Mamma ringte oss klokken fire om morgen og var helt fortvilet. Bombene hadde blåst ut vinduene hennes og deler av taket falt sammen. Hun måtte løpe ut på gaten mens bombene fremdeles falt. Hun visste ikke hvor hun skulle løpe hen. Himmelen var helt rød av alle eksplosjonene. Hun kom seg til slutt i sikkerhet på et vis, med flere andre som også søkte ly. Det var da vi bestemte oss for at vi måtte reise, forklarer Stepan.

– Vi prøvde å overtale moren til Sveta, men hun ville ikke reise fordi sønnen hennes – broren til Sveta – heller ikke kunne reise. Det er en ny lov i Ukraina som sier at familier med mindre enn tre barn må bli, fordi mennene må kjempe i krigen. Moren til Sveta nektet å reise fra sønnen, som ikke har barn.

Det sier seg selv at det ikke er helt lett å stenge ute alle traumatiserende minner og urolige bekymringstanker for familien som er igjen krigsområdene, for å nyte en deilig sommerdag på Katten. Men Sveta og Stepan er samtidig glade for å være i Norge med barna.

– Vi kunne ikke ha klart det uten Home Start og Marianne. Hun har hjulpet oss veldig mye. Vi er også takknemlig for å være en del av Sammen Grønland. Det å få komme ut sammen med andre hyggelige mennesker, spise god mat, kjenne på godt fellesskap – det gjør at vi klarer å tenke litt på andre ting enn det som er vanskelig, som vi ikke kan gjøre noe med uansett. Det er godt å få en liten pause fra alle bekymringstankene som lett kan ta overhånd, sier Sveta.

– Det er tydelig å se hvor mye fellesskapet betyr for alle dem som er kommet ut hit på Katten. Og det er jo nettopp dét som er hensikten med hele arrangementet. Heidi Jørgensen, som er hovedkoordinator for Sammen Grønland, ser ut til å være fornøyd med dagen.

– Det er mye kjærlighet i mat. Det ser man veldig godt her. Mye kjærlighet og mye glede og stolthet. Jeg vet Martin, som har tatt initiativet til grillfesten, er opptatt av nettopp det, Så nå har vi omdøpt stedet til Martins taverna, sier Heidi og ler.

Betydningen av å kunne sitte sammen med noen å spise, det å ha noe å glede seg til og ikke minst ha noe å fortelle om etterpå, skal man ikke undervurdere. Man trenger ikke å reise langt unna og bruke masse penger, hvis man legger til rette for noe hyggelig i nærmiljøet. Da blir det også lettere for de som er med, å gjøre det på egenhånd senere, hvis de vil det.

– Det er en nokså stor produksjon å arrangere en slik grillfest. Vi kunne sikkert ha lagt lista litt lavere, men så liker vi i Sammen-teamet å legge oss litt ekstra i selen. Jeg tror vi samarbeider godt, og det er en god følelse.

Ringvirkninger av arrangementene

Og så prøver vi å være kreative når det gjelder å bygge relasjoner slik at det blir ringvirkninger av et slikt arrangement. Vi prøver å involvere de som er i språkpraksis, når vi skal invitere til arrangementer som dette. Hvis de inviterer med venner og folk i klassen sin, er det lettere for nye personer å bli med.

Og det har de tydeligvis gjort! Godt over 70 personer kom sammen denne deilige vårdagen i mai. Kanskje ikke først og fremst for å spise supergod gresk grillmat, men for å være en del av et større fellesskap, for å smile og le, og tenke på noe annet enn krig og bomber en stund, noe annet enn vedtak fra NAV, eller endeløs jobbsøking. Både Heidi og Martin har god grunn til å smile!