Frode 2 beh nett

Med gitaren som følgesvenn

– Frelsesarmeen er en utrolig viktig organisasjon, en bauta med lange røtter, som man forbinder med både slumsøstre og Julegryta, sier Frode Alnæs, som er årets juleartist for Frelsesarmeen.

• Foto: Mette Randem Tekst: Dan Christian Kristoffersen/Artikkelen er hentet fra Krigsropet nr. 49, 2021
Sist oppdatert:
Del: Del artikkelen på Facebook Del artikkelen på Twitter Send artikkelen på e-post

– Det er en stor ære for meg å være Frelsesarmeens juleartist i år, og et høydepunkt i min karriere, sier Frode.

Den 62 år gamle gitaristen, artisten og låtskriveren har en musikkarriere som få kan matche. Han har vunnet flere spellemannspriser og toppet hitlistene med Dance With A Stranger, gitt ut flere soloalbum, skrevet låter som har blitt innspilt av artister som Sissel Kyrkjebø og Ole Edvard Antonsen, skrevet bestillingsverk for musikkfestivaler, samt vært programleder i flere år på TV2 – for å nevne noe.

Les mer om Krigsropet her

– Jeg fikk en gang høre at jeg er den eneste musikeren i Norge som kan spille en Miles Davies-konsert på jazzfestival den ene dagen, og så kommentere et motbakkeløp på Kolvereid den neste, ler han.

Frode Alnæs lener seg mot dørkarmen i leiligheten på Frogner og holder i gitaren
– At jeg kan bruke musikken til å hjelpe folk, ved å være Frelsesarmeens juleartist, syns jeg er helt fantastisk! sier Frode Alnæs.

Oppstart og gjennombrudd

Frode bor på Frogner i Oslo sammen med kona Kristin, men er født og oppvokst i Kristiansund på Nordmøre, omgitt av hav og fjorder. Båndene til hjembyen er sterke for artisten, som for flere år siden grunnla musikkarrangementet Tahitifestivalen i sentrumskjernen, og som lærte sine første gitargrep på kurs i musikkforretningen Trobe.

– Foreldrene mine ga meg valget mellom en platespiller og en gitar, som trøst, sier han.

– Som tolvåring fikk jeg nemlig hudsykdommen Alopecia. Mens de andre i klassen fikk hår både her og der, så mistet jeg mitt.

Frode valgte gitaren, som skulle vise seg å være en uatskillelig venn i nøden. Tenåringen gikk med parykk, et faktum han prøvde å skjule, og som derfor hindret ham i å bli med på fysiske aktiviteter som fotball.

– Det var en tøff tid, men i ettertid ser jeg at det kanskje var det beste som kunne hendt meg. Jeg ble fort flink på gitaren, fikk mer empati for andre, og den blanke issen ble et kjennetegn for meg som musiker, lenge før det kom på moten.

En artist skal treffe folk i hjertet med musikken, og når vi er på samme bølgelengde, så kommer den kraften frem.
– Frode Alnæs, artist

Gitaristen kom inn på den nystartede jazzlinja på musikkonservatoriet til NTNU i Trondheim, knyttet kontakter, og ble en aktiv frilansmusiker da han flyttet til Oslo etter endte studier. Han turnerte blant annet med Bjørn Eidsvåg, og var samtidig med på å starte opp det han den gang kalte et kultband; Dance With A Stranger.

– Det var meg, trommeslager Bjørn Jenssen, bassist Yngve Moe, samt vokalist Øivind «Elg» Elgenes, som jeg hadde blitt kjent med gjennom Trobes gitarkurs for mange år siden, smiler Frode.

– Det ble full klaff, og selv om vi levde litt fra hånd til munn, bygget vi samtidig opp et publikum.

Dance With A Strangers selvtitulerte debutalbum kom ut i 1987 på selskapet Norsk Plateproduksjon, og fikk spellemannspris for beste popskive. Bandet så seg aldri tilbake. I de påfølgende årene toppet popgruppa med soultaktene VGlista flere ganger, solgte over en million plater – deriblant mange i Tyskland – ble kåret til Årets Spellemann og ga publikum tidløse klassikere som Everyone Needs A Friend og The Invisible Man, med melodier ført i pennen av gitaristen som hadde kastet parykken en gang for alle.

ildet av bandet som skal på juleturne. Her er alle seks samlet i studio.
Denne gjengen skal ut på juleturné: (f.v.) Hilde Norbakken, Torun Eriksen, Hermund Nygård, Frode Alnæs, Karin Okkenhaug og Guro von Germeten. I tillegg til musikken skal Frode snakke om Frelsesarmeen og Julegryta.

Frelsesarmeens juleartist

Frode har alltid likt å ha flere jern i ilden. Han har vært mangeårig programleder for TV2 i forbindelse med fadderaksjonen Ei hand å holde i, i tillegg til næringslivsoppdrag i regi av alt fra Telenor til Utrykningspolitiet. Han har spilt gitarsolo på låten Precious Thing med jazzsangerinnen Dee Dee Bridgewater og legenden Ray Charles, og skrev det berømte åpningsriffet til Morten Harkets monesterhit A Kind of Christmas Card.

Sammen med Ivar Dyrhaug – på henholdsvis melodi og tekst – komponerte han et musikkstykke som har blitt en moderne klassiker; Vitae Lux (Livets lys). Sangen har levd sitt eget liv. Vitae Lux har blant annet blitt fremført av trompetist Tine Thing Helseth i forbindelse med minnemarkering av 22. juli, og var med på Frode ble årets juleartist for Armeen med singelen Vitae Lux, som er med på selve julealbumet som har fått tittelen Frode Alnæs & Julekoret: Lang desember natt.

Artisten er en del av årets julegrantenning på Universitetsplassen i Oslo, sammen med hornmusikanter fra Frelsesarmeen.

– Frelsesarmeen er en utrolig viktig organisasjon, en bauta med lange røtter, som man forbinder med både slumsøstre og Julegryta, sier musikeren.

– Nå skal jeg, bandet og sangerne ut på juleturné med 10 konserter, hvor vi i tillegg til musikken skal snakke varmt om Frelsesarmeen og Julegryta. Jeg gleder meg stort!

– Hva handler Vitae Lux om?

– Sangen er en generell og varm oppmuntring til å ta vare på livet. En sang som treffer hjertet over hele linja, og attpåtil
med gitarsolo! smiler han.

– Torun Eriksen er gjestevokalist på låten, og har en av de flotteste stemmene jeg vet om.

På turneen skal Frode innom flere kirker, og for han – som for mange artister – er det en spesiell opplevelse å komme inn og spille i kirkerommet. Selv om han ikke har landet i egne trosfunderinger, beskriver gitaristen kirken som et av få steder hvor det finnes rom for ettertanke.

– Med årene har jeg blitt mer og mer glad i benkene og treverket, ler han.

– Stedet gir meg en ro, og er laget for musikk og fellesskap.

Frode Alnæs sitter ved sitt sorte flygel
– At jeg kan bruke musikken til å hjelpe folk, ved å være Frelsesarmeens juleartist, syns jeg er helt fantastisk!

Dagene som kommer

2022 byr på flere spennende prosjekter for nordmøringen, som vil feire 40 år som profesjonell musiker og artist. Soloalbumet Beste tia mi, som er innspilt i Sarons Dal, kommer på bursdagen hans, 3. mars, og instrumentalplata Mine venner i nøden kommer til høsten.

– Hvilke mål har du fremover?

– Det er gjennom gitaren jeg uttrykker meg, og jeg ønsker å bli enda bedre til å spille og komme til kjernen av hvem jeg er som gitarist. Høre på ny musikk, delta på workshops og stadig fornye meg. Jeg har fremdeles ikke laget min beste melodi, og blir aldri lei av å møte folk på veien.

Samspillet mellom artist og publikum er viktig for Frode, og kona Kristin omtaler mannen som snill og raus.

– Det er en leveregel for meg at alle må behandles med respekt. Ærlighet er viktig, ikke minst i musikken, hvis kraft jeg aldri slutter å forundre meg over, sier han

Det er en leveregel for meg at alle må behandles med respekt.
– Frode Alnæs, artist

– Jeg kan være morsom på scenen, men en artist skal treffe folk i hjertet med musikken, og når vi er på samme bølgelengde, så kommer den kraften frem. Man lar seg beruse, og blir ledet inn et fantastisk univers hvor kun ord kanskje ikke når frem.

I fjor kom ordene til sin rett, da Frode ga ut singelen «Du», en kjærlighetsvise om da kona Kristin fikk brystkreft. Selv om alt gikk bra til slutt, var det mange tunge dager, som hun selv skildret i sangteksten:

– «Den her natta da vi våkna og skjønt livet ville ta ei anna vei. Æ var lei mæ, æ hadd ramla. Men du så mæ der æ lå, og løfta mæ», siterer ektemannen.

– Det er nesten noe bibelsk over det, som kan minne om Jesus. Alle opplever vonde ting, og da trenger man noen å lene seg på.

Under pandemien har mange hatt behov for støtte i en usikker tilværelse, og Frode tenker at situasjonen har vist hvor viktig Frelsesarmeen er for mange i landet, for at folk skal ha mat på bordet.

– Det er mer fattigdom der ute enn det man legger merke til, sier han.

– At jeg kan bruke musikken til å hjelpe folk, ved å være Frelsesarmeens juleartist, syns jeg er helt fantastisk!

Bilde av Spellemannsprisen i tre og metall
Dance with the stranger vant Spellemansprisen i 1987 og ble kåret til Årets Spellemann. De ga publikum tidløse klassikere som Everyone Needs A Friend og The Invisible Man

Abonner på Krigsropet

Krigsropet er en gave til deg selv eller andre som varer hele året. I tillegg til at den støtter Frelsesarmeens viktige arbeid. Magasinet sendes ut en gang i uken.

Bli abonnent

RELATERTE SAKER