Hjerte i hånda familievern jpg

Med hjertet i hånda

Frelsesarmeens barne- og familievern huser en mengde sårbare barn og unge. Nå blir gode institusjoner enda bedre – også for de voksne.

• Foto: Kjell-Richard Landaasen og Hanne Rebecca Nilsen Tekst: Kjell-Richard Landaasen/Artikkelen er hentet fra Krigsropet nr. 5, 2022.
Sist oppdatert:
Del: Del artikkelen på Facebook Del artikkelen på Twitter Send artikkelen på e-post

– Trygge voksne gir trygge barn. Styrket kompetanse gir et bedre tilbud til de som bor hos oss.

Tina Hollum Halvorsen, Anna Monika Frøyen og Bjørn Alexander Eriksen er miljøterapeuter ved henholdsvis Hegglia, Lillebo ungdomshjem og Soldammen gård. Sammen har de mange års erfaring med barne- og familievern, med dager der alt går som det skal, og dager der alt går over ende. Nå kurser de Frelsesarmeens barne- og familievern i trygghet og sikkerhet.

– Undersøkelser viser at 76 prosent av ansatte i barnevernstjenesten har opplevd vold og trusler, sier Tina.

– Har dere selv erfaringer med slike konflikter?

– Det har vi nok alle stått i. Vi kan oppleve både verbal og fysisk utagering, sier Tina, og bruker ordet «smerteuttrykk».

Mange som kommer på institusjon har vonde opplevelser i bagasjen. Fysiske og psykiske sår og mangler må håndteres. Men hvordan? Noen retter frustrasjonene innover og er til fare for seg selv. Andre går mot utagering og vold. I tillegg til fysiske skader kan det forsterke dårlige mønstre og selvfølelse.

– Det å gå fra et hjem, til plutselig å bo på institusjon, kan være skummelt i seg selv. Da må de bli møtt av trygge, gode voksne som kan gi ro, oversikt og forutsigbarhet. Og det skal vi også kunne gi i tøffe tider, sier Alexander.

Aller mest forebygging

«Grunnopplæring i trygghet og sikkerhet» er utviklet av Barne- ungdoms- og familieetaten, Bufetat. Frelsesarmeen er en av de første ideelle aktørene som satser ekstra tungt og nå skal kurse sin egen stab videre. Tina er hovedverneombud, alle har hatt verv i arbeidsmiljø og sikkerhet, og alle har fått inngående opplæring fra Bufetat.

– Vi har vært mange år på gulvet selv, og dette er verktøy vi hadde ønsket vi hadde fått tidligere. Vi er stolte over å få dette inn i Frelsesarmeen. Vi har hjerte for barn og ungdommer, men også for våre kolleger og det de står i.

Alle med mer enn 50 prosent stilling skal ha fire dager med kurs. Mindre stillinger og vikarer skal ha to dager. Til og med ledelsen skal ha kurset, for å være med på tankegangen.

– Kurset handler aller mest om å forebygge utfordrende situasjoner. Vi jobber med konflikt, aggresjon og frustrasjon, for å være gode til å oppdage når noe endrer seg, sier Alexander.

– Vi forandrer oss når vi blir stressa. Vi må være bevisst stresset og hvordan det påvirker oss.

En voksen hånd holder en barnehånd
– Trygge voksne gir trygge barn. Styrket kompetanse gir et bedre tilbud til de som bor hos oss, understreker miljøterapeutene i Frelsesarmeens barne- og familievern. (Ill. foto: Hanne Rebecca Nilsen)

Praktiske øvelser

21 deltagere har tatt plass på Frelsesarmeens ressurssenter på Jeløy, klare for scenariotrening og praktiske øvelser. Steg én er å oppdage en aggresjon, være til stede og endre mønsteret før det eskalerer. Går ikke det, kan man selv trekke seg ut. Siste utvei er å gripe inn fysisk for å holde barnet i ro. Først stående, så sittende, til slutt liggende. Teknikken er utviklet av kriminalomsorgen og rettsmedisinsk institutt for å stanse personen trygt, uten å påføre skade eller smerte. Forhåpentligvis kommer man ikke dit. Lenge før foretar man en risikovurdering.

– Du sitter på kjøkkenet og hører støy og rop fra stua. Hva gjør du? spør Anna.

Deltagerne tar med seg sine egne verktøy, rutiner og personligheter inn i scenen. Spør etter detaljer for å fylle ut bildet. Hva ligger bak? Hvordan er temperaturen, her og nå, kontra hva det pleier å være? Antall, alder, historie? De tenker høyt, utfolder scenen sammen, deler og lærer. Har vi analysert risikoen? Kan vi gå inn i den? Kan vi løse den? Vi prøver.

Det høres klinisk ut, men det handler om ekte følelser og ekte opplevelser. Ekte tårer, ekte latter. Ikke minst styrer valgene hvordan barnet finner veien videre i livet.

Vi tror barn gjør så godt de kan. Vi må forstå hva som gjør at de reagerer som de gjør. Vi har ikke barn som er vanskelige, men de har det vanskelig.
– Tina Hollumsen, miljøterapeut og kursleder

Frelsesarmeen er en grunnmur

Kjell Bjarte Kringstad er miljøterapeut på Tryggheim. Han endte med en plastret albue etter at en av øvelsene ble en smule virkelighetsnær.

– Det er litt intenst. Vi jobber med det som er mest tøft på jobben. Selv om det er rollespill og vi skal lære, så blir vi satt i en case som bringer fram ekte følelser, forteller han.

I kurset analyserte han blant annet en episode fra virkeligheten der et forsøk på å sette grenser ikke fungerte, og manglende respons ble til inngripen.

– Det handler mye om refleksjon. Jeg ser nå at jeg kunne reflektert enda mer over hva det betydde å gripe inn i situasjonen, og om jeg heller skulle latt den utspille seg. Det er lett å bli impulsiv, gå på magefølelse.

– Hva tar du med deg tilbake etter kurset?

– Vi har lært mye om viktigheten av faglig forankring, det juridiske i ulike situasjoner, hva vi tar med oss av vår personlighet og hva det betyr at dette er Frelsesarmeen.

– Hva betyr det at det er Frelsesarmeen?

– Vi har et syn på mennesket og det å være til hjelp for andre, som ligger i vårt DNA, og det er det vi ønsker for ungdommen. Da blir Frelsesarmeen en grunnmur. Det kan kanskje pushe oss i riktig retning, sørge for at vi har et varmt hjerte for de vi møter.

To barn balanserer på en line i en klatrepark i skogen
– Det viktigste vi kan gjøre for våre barn, er å sikre trygghet og sikkerhet. Da kommer også trivselen og utviklingen, sier Sissel Sæther, faglig leder i Frelsesarmeens barne- og familievern. (Ill. foto: Hanne Rebecca Nilsen)

Profesjonell idealisme

Frelsesarmeen er en ideell organisasjon og en profesjonell aktør med over hundre år i bransjen. Men kan man ivareta idealismen og samtidig være profesjonell?

– Det tror jeg. Og det er vi nødt til, for det blir bare sterkere krav til dokumentasjon og kunnskap, sier Sissel Sæther, faglig leder i Frelsesarmeens barne- og familievern og prosjektleder for Trygghet og sikkerhet.

Hun sier det går en rød tråd fra Frelsesarmeens menneskesyn og verdier til familievernets kunnskap og metoder, som traumebevisst omsorg, gode samtaler og miljø på barnas premisser.

– Det er bra at det stilles krav. Det er med på å styrke fagligheten til det beste for barnet, sier hun.

Kurset er et satsingsområde fra Bufetat. Frelsesarmeen har imidlertid valgt å satse ekstra mye, med tre egne ledere, et omfattende opplæringsprogram og vedlikehold av kunnskapen etterpå med øvelser, materiell og fire timer trening hver måned.

– Vi tror på dette, og vil satse på det. Og vi er så fornøyde med lederne! De har en utrolig motivasjon og glød.

– Hvorfor satser Frelsesarmeen så mye på dette kurset?

– Det viktigste vi kan gjøre for våre barn, er å sikre trygghet og sikkerhet. Da kommer også trivselen og utviklingen.

Fortvilelse og traumer gjør at smerteuttrykkene blir stadig sterkere og mer ispedd rus og utagering.

– Vi tror barn gjør så godt de kan. Vi må forstå hva som gjør at de reagerer som de gjør. Vi har ikke barn som er vanskelige, men de har det vanskelig.

De ansatte i Frelsesarmeens barne- og familievern. Fra venstre: Bjørn Alexander Eriksen, Anna Monica Frøyen og Tina Hollum Halvorsen.
De ansatte i Frelsesarmeens barne- og familievern var svært fornøyd med fokuset på trygghet og sikkerhet for barn og voksne. Fra venstre: Bjørn Alexander Eriksen, Anna Monica Frøyen og Tina Hollum Halvorsen. (Foto: Kjell-Richard Landaasen)
Kurset handler aller mest om å forebygge utfordrende situasjoner. Vi jobber med konflikt, aggresjon og frustrasjon, for å være gode til å oppdage når noe endrer seg.
– Bjørn Alexander Eriksen, miljøterapeut og kursleder

Avvik er bra!

Tilbake på kurset er nettopp dette hverdagen. Barneog familievernet skal gi trygghet og ro, erstatte vonde erfaringer med gode opplevelser. I det ligger følelser og idealer, men også jus. Barnevernsloven sikrer barnets rettigheter, arbeidsmiljøloven sikrer en trygg arbeidsplass.

– Det kan bli en kultur der vi strekker oss så langt for å gi omsorg, at vi glemmer å tenke på egen sikkerhet. Men de må samsvare. Vi må sikre forsvarlighet for alle, understreker Tina.

– Vi må forvente smerteuttrykk, men vi skal ikke bli syke av å jobbe med det.

Mange steder i barnevernet har høy slitasje og høy utskiftning. Ingen vet nøyaktig hvor mange hendelser som forekommer på et år.

– Det vi vet, er at det er underrapportert i forhold til avvik og skademeldinger.

– Hvorfor det?

– Fokus har kanskje ikke vært der. Og vi tenker vi skal stå i det, og da går det av og til på bekostning av oss selv.

– Er du på et sted lenge, blir normalen skjøvet på. Også er det nok ulikt syn på når man skal melde avvik, sier Alexander.

For det er ikke lett å kontakte politiet når du vet at det vil gjøre alt mye verre for ungdommen. Mange vil strekke seg lenger, tåle mer, men det er ikke alltid bra på sikt.

– Vi må fjerne følelsen av at man har gjort noe feil om man melder avvik. Det er ikke barna vi melder avvik på, men hull i rutiner og struktur.

Kjell Bjarte Kringstad, miljøterapeut
Kjell Bjarte Kringstad, miljøterapeut
Det er litt intenst. Vi jobber med det som er mest tøft på jobben.
– Kjell Bjarte Kringstad, miljøterapeut

Nyttig for flere

I pausene forsetter praten rundt det de har hørt og lært. Etter fire dager med kurs er både ledere og deltagere begeistret.

– Dette er folk med hjertet i hånda, sier Alexander.

– De har så mye erfaring, så mye kunnskap, sier Tina.

– Mange gruer seg til scenariene, men mot slutten av uka sier de det har vært mest nyttig. De har ikke bare lært teori, men brukt det. Det setter seg i kroppen, sier Anna.

Et pågående doktorgradsarbeid viser at hendelsene minsker drastisk etter kurset, mens meldte avvik har blitt flere. Med andre ord: Bedre forebygging og bedre rapportering.

Nå håper lederne at de gode erfaringene fra kurset kan spres til flere. Variasjoner av kurset kan være aktuelt for rusomsorgen, fosterhjemstjenesten, frivillige og andre som møter mennesker i sårbare situasjoner. Å jobbe med mennesker er krevende – og givende. Tina har en oppfordring til alle som har opplevd traumatiske episoder:

– Ta kontakt med en kollega, leder eller verneombud og snakk om det! ▪

Abonner på Krigsropet

Krigsropet er en gave til deg selv eller andre som varer hele året. I tillegg til at den støtter Frelsesarmeens viktige arbeid. Magasinet sendes ut en gang i uken.

Bli abonnent

RELATERTE SAKER