Meningsfull fritid

For mange barn og unge er det en selvfølge å pakke bagen og dra på trening, korps eller musikktimer etter skolen. Men det er også mange barn som av ulike grunner står utenfor når de andre skal på fritidsaktiviteter. Frelsesarmeens prosjekt «ALLEMED – Inn i aktivitet» skal bidra til at alle barn får bli med på en organisert fritidsaktivitet i nærmiljøet sitt, uavhengig av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon. Mange foreldre ser store forandringer hos barna sine når de får engasjere seg i noe de liker å gjøre sammen med venner.

– Det som går igjen er blant annet at barna åpner seg mer, de er tryggere på seg selv og mange får flere
venner. Det kan også endre hele familiedynamikken, forteller Caroline Herikstad, prosjektkoordinator for
«ALLEMED – Inn i aktivitet» i Trondheim.

Pianotimer og nye venner

For noen familier er det lite som skal til for å få barn inn i en aktivitet, de trenger kanskje noen fotballsko eller informasjon om når det er trening og hvordan man kommer dit. Andre har mer sammensatte behov.

– Det kan handle om transport, helseutfordringer, språkbarrierer eller at informasjon til foreldre ofte legges ut i apper som ikke alle klarer å bruke. Noen er aleneforeldre og har flere barn eller jobber til ugunstige tider, og da er det vanskelig å følge barn til aktiviteter, forteller hun.

Caroline kommer i kontakt med familiene på ulike måter, for eksempel gjennom Frelsesarmeens sosiale arbeid som matutdeling og julehjelp, eller andre deler av Frelsesarmeens arbeid. Andre blir henvist hit gjennom helsesykepleier, skole eller andre organisasjoner. Siden hver familie er ulik, tilpasses tilbudet til den enkelte familie. Første steg er alltid en kartlegging sammen med foreldrene. Hvilke barrierer er det de ser som står i veien for at barnet kan drive med fritidsaktiviteter? Hva trenger de hjelp til? Deretter snakker Caroline med barnet om hva hun eller han har mest lyst til.

– Da jeg begynte i jobben, tenkte jeg at fotball sikkert var den store greia. Men faktisk er svømming og turn like populært, forteller hun.

Caroline finner ut av hvilke tilbud som finnes i barnets nærmiljø, og hjelper til med det familien trenger for at barnet skal kunne bli med. Noen ganger kan det også være en god løsning for barnet å bli med i Frelsesarmeens egne tilbud, som for eksempel musikkskolen. Det var tilfellet for Kume Bonje og sønnen hennes. Han hadde veldig lyst til å begynne å spille piano, men pianotimer er dyrt, så de hadde kommet fram til at det ikke var mulig. Men så hørte han om Frelsesarmeen fra noen venner som går der. Dermed kom moren i kontakt med Caroline.

– Jeg snakket med Caroline om aktiviteter han kunne begynne på. Nå spiller han piano på Frelsesarmeens musikkskole, og han liker det veldig godt! Han er ofte på Frelsesarmeen etter skolen, forteller Kume. For da han først kom inn i musikkskolen, fikk de også høre om andre tilbud han hadde lyst til å bli med på. Nå er han med i barneklubben og på leksehjelp, deltar på familiegudstjenester og søndagsskole, og har fått vært på mange morsomme ferieaktiviteter. Moren ser tydelige forandringer hos sønnen.

– Første gang var han ikke trygg og skjønte ikke alt. Men nå er han veldig trygg og fornøyd!

Også Kume har etter hvert blitt med på gudstjenester på Frelsesarmeen. Det synes hun er veldig fint.

– Jeg har blitt kjent med noen, vi samles og drikker kaffe og går på gudstjeneste sammen. Det er veldig
hyggelig. Eller det var, før koronaen.

For som det meste annet har mange av Frelsesarmeens aktiviteter i Trondheim blitt satt på pause deler av tiden under pandemien. – Nå starter pianotimene til sønnen min opp igjen. Men først er det vinterferie. Da skal han også være med på forskjellige ting, blant annet skitur og aking, sier hun fornøyd. Sønnen trives godt på aktivitetene, og kanskje minst like viktig er nye, gode vennskap.

– Han har fått mange veldig gode venner! Det er så koselig, de vil være masse sammen og leke, smiler hun.

Tett oppfølging

Noen familier trenger tett oppfølging i starten. Da kan Caroline hjelpe til med alle ledd i prosessen i den første perioden. Organiserte fritidsaktiviteter er ikke vanlig i alle land, og noen vet ikke at det finnes massevis av alternativer. Derfor har Caroline laget en oversikt uten tekst, med bilder av barn som driver ulike aktiviteter.

– Jeg hjelper til med å ta kontakt med dem som driver aktiviteten barnet vil begynne på, undersøker muligheter til redusert kontingent, hjelper til med utstyr og andre praktiske ting. Ofte er jeg med på første trening, da går vi eller tar buss sammen, slik at familien lærer seg veien, forteller hun. Men målet er alltid at foreldrene selv skal settes i stand til å følge opp barnet sitt på aktiviteten.

– Vi har også erfart at det er så viktig for foreldre å ha en prosjektkoordinator som fast kontaktperson i starten. Det kan dukke opp mange spørsmål og utfordringer underveis, og da er det viktig å ha noen å spørre. Uten det, faller barn lett ut av aktiviteten igjen, sier hun.

Noen familier trenger også først å «rydde unna» andre utfordringer. For hvis man hele tiden er stresset og bekymret for å klare å skaffe mat på bordet, tak over hodet og klær til familien, kommer aktiviteter for barna sist på prioriteringslista.

– Noen foreldre opplever også å være kasteballer i systemet. Hos Nav, for eksempel, kan man måtte forholde seg til ulike saksbehandlere for å få hjelp til forskjellige ting. Det kan være forvirrende og tar mye energi. Da hjelper vi til med å sortere og få orden på slike ting også, forteller hun.

Solskinnshistorier

Caroline har opplevd mange fine eksempler på hvor mye det kan endre at barnet får en meningsfull fritid sammen med andre barn, deriblant en gutt som ville begynne på fotball. Hun ble med mor og sønn på første trening, og moren var fryktelig nervøs. Både for hvordan det skulle gå med sønnen, om han hadde godt nok utstyr, og for hva de andre foreldrene ville synes om henne.

– Da vi kom fram, ble vi møtt av et veldig flott trenerteam. Det er litt vanskelig å sette ord på, men de var så varme og rause og hadde en eim av godhet. De snakket med gutten før de henvendte seg til oss, alt var veldig på hans premisser. Han fikk klubbgenser på første trening, den gikk han med på skolen i flere dager, han ville ikke ta den av. Caroline sto sammen med moren og så på treningen.

– Gutten spilte med barn han aldri hadde sett før, og strålte som en sol! Han hadde gledet seg sånn. Moren begynte å gråte fordi hun synes det var så innmari fint, smiler hun.

Etter et par måneder tok hun kontakt med moren igjen for å høre hvordan det hadde gått. Moren fortalte at hun så mange positive forandringer hos sønnen sin.

– Han var mer konsentrert på skolen, sov bedre, hadde mindre uro og hadde til og med kompiser med hjem etter fotballen, det hadde han aldri hatt før. Moren nevnte flere ganger at han har fått venner. Det er så fint at bare et par måneder med meningsfull fritid kan utgjøre så stor forskjell! Det at barna får et fellesskap hvor det er andre trygge voksne, betyr så mye. Det var en skikkelig herlig solskinnshistorie! Ofte har også barnas aktiviteter synergieffekter for hele familien. For noen kan det at en forelder følger barnet til og fra aktiviteten, gi gode muligheter for samtaler og styrke båndet dem imellom. Ikke minst
i store familier hvor det ikke er så lett å få tid på tomannshånd. Det at foreldrene etter hvert blir integrert i miljøet rundt aktiviteten, kan også bety større nettverk, nye venner og muligheter til å praktisere norsk.

– En mor fikk til og med jobb! Det kom opp i samtalen med andre foreldre at hun bare jobbet noen få timer for tiden, og så var det noen som visste om et sted der de trengte ekstrahjelp, sier hun.

Bryter barrierer

Men det er ikke alltid en helt enkel sak for foreldre å bli en del av fellesskapet på barnas treninger og kamper. En mor fortalte at de andre foreldrene virket som en veldig sammensveiset gjeng som hadde kjent hverandre lenge, og hun ble stående litt for seg selv.

– Det er viktig at alle de voksne er bevisste på å inkludere. Samtidig jobber vi mye med å finne ut hvordan foreldrene selv kan inkludere seg. Jeg kan foreksempel spørre: «Tror du at du kan tørre å stille deg sammen med de andre foreldrene neste gang, eller si hei til noen?», forklarer hun.

For en del foreldre er ideen om dugnad noe fremmed som de trenger litt forklaring på. Men når de kommer i gang, kan nettopp dugnaden være med og bryte barrierer.

– Når man har kioskvakt på en turnering sammen med andre foreldre, blir man jo kjent. Da blir det gjerne også lettere å for eksempel spørre om å få sitte på til trening, forteller Caroline. Nettopp det å finne noen å sitte på med til kamper og trening, kan oppleves vanskelig. Mange som ikke har bil selv, føler seg til bry hvis de spør om å få sitte på, siden de ikke kan tilby å være den som kjører en annen gang.

– Da prøver vi å finne ut hva de kan bidra med isteden. Kanskje kan de bake en kake til et arrangement? Det er viktig at alle får være en ressurs, og ikke føler seg som en byrde.

Mange lag og foreninger bruker nå en app for å kommunisere med foreldre. Det gjør at de som ikke helt skjønner hvordan man bruker appen, går glipp av mye informasjon.

– Det er skikkelig kjipt for barnet å være den ene som møter opp på feil sted fordi foreldrene ikke har fått med seg at kampen er flyttet eller utsatt. Noen foreldre nærmest bønnfaller meg om å være med i foreldregruppa i appen Spond sammen med dem, fordi de er så redde for å gå glipp av informasjon. I starten var jeg med i et par slike grupper, men jeg skjønte fort at det var en dårlig idé. Jeg klarer jo ikke å ha oversikt over hvor barna er eller om de kommer på trening. Isteden begynte hun å sette seg ned sammen med hver av foreldrene og gå grundig igjennom hvordan appen fungerer.

– Ofte blir det en fin mestringsopplevelse når de får det til, forteller hun.

Caroline opplever at de fleste klubber og foreninger nå er opptatt av å få alle med. Men noen mener det er praktisk vanskelig og dyrt. Da prøver hun å forklare hvor de kan søke om penger, og at dette ikke skal være noe negativt som de taper på.

– Da snur de fleste. Jeg har et godt samarbeid med idrettsrådet i Trondheim om det. Men det er dessverre noen få som ikke er så inkluderende. Dans for eksempel, har blitt en elitesport. Det er dyrt, og enkelte dansestudioer presiserer på nettsidene sine at billige dansesko fra Hennes & Mauritz ikke er godkjent. Da tenker mange foreldre umiddelbart at dette er uaktuelt. Men det finnes også dansestudioer som har treninger i gymsaler og er mer lavterskel, forteller hun.

Vil starte flere steder

Foreløpig finnes «Inn i aktivitet» i Drammen, samt i Nedre Eiker, Halden og Trondheim. Planen er å utvide prosjektet til minst to steder til i løpet av neste periode.

– Frelsesarmeens prosjekt «Inn i aktivitet» er en del av en større helhet med ALLEMED-verktøyet, som er et konsept og verktøy for å inkludere. Det er utviklet av Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap (NDFU), som Frelsesarmeen er en del av. I tillegg til å hjelpe barn inn i aktivitet, har vi forpliktet oss til å samle erfaringer om barrierer og løsninger, og dele det med de andre partene som har signert på Fritidserklæringen, forklarer Jonatan Hansen Lønnegreen, fagkonsulent i Frelsesarmeens seksjon for velferd og utvikling.

Fritidserklæringen slår fast at alle barn skal få delta på minst en organisert fritidsaktivitet, og både departementer og mange ulike aktører har skrevet under på den, inkludert Frelsesarmeen.

– Vi vil sette søkelys på ulikhetene vi ser og hvilke løsninger som fungerer for å jevne ut disse. For å lykkes med å nå målet til Fritidserklæringen kreves det en samkjørt innsats på alle nivåer i samfunnet, sier han.

Barnefattigdom er et tema det er mye politisk oppmerksomhet rundt. Det har blant annet ført til at Fritidskortet testes ut flere steder, blant annet i Halden. Gjennom Fritidskortet kan alle barn få dekket 2000 kroner i året til en aktivitet.

– Det er en super ordning som vi støtter opp om! Samtidig har vi gjennom vårt prosjekt i Halden sett at det også er noen utfordringer. Ordningen innebærer at man selv betaler medlemsavgifter, og så får man det refundert. Da er man jo like langt hvis man ikke har de pengene og ikke kan låne av noen.

Lignende utfordringer har man også i mange idrettslag, som tenker at de er inkluderende fordi de

har ordninger der man kan ta kontakt og be om å få slippe medlemsavgift.

– Det er veldig fint, men det er ofte en høy terskel for å gjøre det. Særlig fordi organisasjoner og lag i stor grad drives av frivillige, og den man skal kontakte fort kan være forelder til en i barnets klasse. I slike tilfeller opplever mange foreldre det som en liten lettelse når prosjektkoordinator kan ta kontakt på deres vegne.

Elin Herikstad, leder for Frelsesarmeens Seksjon for velferd og utvikling, forteller at «Inn i aktivitet» startet opp i Drammen i 2017. Der ble de som kom til matutdeling hos Frelsesarmeen spurt om barna deres deltok i noen aktiviteter. De aller fleste svarte nei.

– Da så vi jo med en gang at her har vi flere hundre familier som vi kjenner, som vi kan gjøre en forskjell for. «Inn i aktivitet» er Frelsesarmeens bidrag for å virkeliggjøre Fritidserklæringen. Alle som har signert den, må jobbe med dette fra sitt ståsted. Fra Frelsesarmeens side så vi at vi gjennom vårt øvrige sosiale arbeid kjenner mange av de familiene der barna kanskje står lengst unna å kunne bli med i en aktivitet. De som ofte trenger litt mer enn Fritidskortet for å få blitt med. Da har vi et ansvar for å gjøre det vi kan.

Noe av det viktigste Frelsesarmeen har erfart i prosjektet hittil, er at det er helt vesentlig å jobbe med foreldre. Barna vil nesten alltid gjerne være med på en aktivitet, og barrierene ligger som regel hos foreldrene.

– Dette er ekstra viktig for mindre barn. De kan jo ikke bli med på aktiviteter uten at foreldre er motiverte, leverer og henter på aktiviteten og følger opp.

Ungdom kan ordne mye mer selv, men økonomi og andre praktiske utfordringer kan stå i veien. I dette prosjektet jobber koordinatorene tett med foreldrene og får vite mye om deres livssituasjon. Det gjør at man sammen kan finne gode løsninger, slik at alle barn får bli med! ▪