Ny bibel for ny generasjon

Anders Aschim husker at han som fersk teologistudent i 1978 fikk en helt ny bibel i hendene. Fram til da hadde norske lesere i nesten 50 år forholdt seg til Bibelselskapets 1930-oversettelse.

I 1959 kom den såkalte «Ungdomsoversettelsen» av Det nye testamentet. Men den første større fornyelsen kom i 1975 med «Godt nytt», som hadde undertittelen «Det nye testamente for mennesker i dag».

– Da vi fikk en helt ny og fullstendig bibelutgave på norsk i 1978, gikk den mer i retning av forståelig norsk enn det som hadde vært tradisjonen.

Det var også en internasjonal trend innen bibeloversettelse som slo inn, med mer kommunikasjons- og målspråkorienterte prioriteringer, forklarer Aschim.

– Jeg pleier å si at det er med bibler som med biler. Det blir litt slitasje på dem etter lang tids bruk. Når alle har hørt en bibeltekst mange ganger, så trenger vi kanskje en ny oversettelse for at Bibelen skal kunne overraske igjen.

Bibelen er full av bilder

Da vi så fikk en helt ny bibeloversettelse i 2011 var Aschim ansatt i Bibelselskapet, og fulgte prosessen fra utkast til ferdig bok.

I dag underviser på Høgskolen i Innlandet, som professor i religion, livssyn og etikk. Men han har bidratt også i revisjonsarbeidet med Bibel 2024, som medlem av Bibelselskapets oversettelsesutvalg. Det er det faglige organet som har ansvaret for å kvalitetssikre den endelige teksten.

Nærmere det bibelske bildespråket

– Et revisjonsteam arbeider med selve oversettelsen, men også oversettelsesutvalget går grundig igjennom teksten. Så er det Bibelselskapets styre som formelt godkjenner og står ansvarlig for utgivelsen, forteller han.

– Noe av bakgrunnen for arbeidet som resulterte i Bibel 2011, var at man oppdaget at en del barn var kastet ut med badevannet. Bibelen er jo full av språklige bilder, sammenlikninger og metaforer. I 1978-utgaven var det en tendens til at man gikk litt langt i å forklare i stedet for å la disse bildene selv fortelle.

Så i Bibel 2011 ønsket vi å komme nærmere det bibelske bildespråket. Den forklarende tendensen i 1978 hadde også ført til at oversettelsen ble nokså ordrik. Mange av de bibelske skriftene er knappe og konsise i formen. Noe av det prøvde vi å gjenvinne i 2011.

Dødehavsrullene

– Dessuten dukker det stadig opp ny kunnskap, selv i forbindelse med en bok det er forsket på så mye som Bibelen. Det viktigste enkelttilfellet er funnet av Dødehavsrullene etter Andre verdenskrig. De kastet på mange måter nytt lys over Det gamle testamentet, men også over det jødiske miljøet på Jesu tid.

– Ble du tidlig interessert i språk og oversettelse knyttet til Bibelen?

– Ja, jeg arbeidet mye med bibelfagene som student, og tok et mellomfag i hebraisk. Ellers har jeg en nokså mangslungen yrkeskarriere.

Jeg har undervist i hebraisk i to ulike perioder på MF, og som stipendiat ved MF jobbet jeg spesifikt med Dødehavsrullene, forteller Aschim, som også har vært menighetsprest.

– Hvor omfattende er tekstene i Dødehavsrullene?

– Qumran-funnene, som de mer presist kalles, består av små og store fragmenter av et bibliotek på rundt tusen ulike manuskripter. Mellom en tredje- og fjerdedel av dem er ting som står i Det gamle testamentet, altså den hebraiske Bibelen.

«Hedningene»

Bibel 2024 er altså ikke en helt ny oversettelse, men en revisjon av 2011-utgaven, basert på innspill som er kommet både fra vanlige brukere, fra fagteologer og fra nyere forskning, understreker Aschim.

– Det har i media vært diskusjoner knyttet til enkelttekster og enkeltvers. Blant annet er ordet «hedning» borte i Bibel 2024. Hvorfor ble det byttet ut?

– Allerede i 2011 var «hedningene» ute av Det gamle testamentet, og nå er ordet også ute av Det nye testamentet.

– Hva ble de erstattet med i Det gamle testamentet?

– Folkeslagene. Det er ganske konsekvent. Det hebraiske «goyim» betyr rett og slett folkeslagene. De som ikke er jøder omtales som folkeslagene.

– Hvorfor het det da «hedningene» i tidligere bibeloversettelser?

– Det kom inn fra germanske språk. På gresk er det akkurat det samme. Der er ordet «etnos», som vi kjenner igjen fra ord som etnisk og etnologi. Det betyr rett og slett folk og folkeslag. På gresk er det et allment ord, og i en jødisk kontekst brukes det om de andre folkeslagene.

Johannes 3,16

– I det kjente bibelverset Johannes 3,16 er uttrykket «gå fortapt» nå erstattet med «gå tapt». Hvorfor det?

– I grunnteksten betyr det greske ordet «å gå til grunne», «bli borte» eller «bli ødelagt». Vi landet på å «gå tapt». Jeg synes det ble en fin gjengivelse. I Matteus 18, i lignelsen om sauen som gikk seg vill, så brukes det tilsvarende ordet når Jesus sier: «Slik vil heller ikke deres Far i himmelen at en eneste av disse små skal gå tapt.»

Aschim legger til at «fortapt» dessuten har vært et belastet ord som fremkaller helvetsforestillinger hos mange.

– Dette å skulle oversette slik at flere forstår, ligger det også en fare i det at man velger ord som er tidsriktige, og som så å si går av moten igjen om noen år?

– Det er det jo absolutt. Samtidig får en ny bibelutgave som denne på en måte litt for mange oppgaver. Den skal være en kirkebibel som trossamfunnene bruker i sine gudstjenester. Samtidig skal den være vitenskapelig holdbar. Og så skal den være forståelig for alle dens lesere.

– For en som leser Bibelen for første gang, hvor vil du anbefale å starte?

– Jeg ville nok begynt med en av Jesusfortellingene. Og min personlige preferanse er nok Lukasevangeliet. Det er et godt sted å starte. Lukas er en god forteller.

Bibel i flere utgaver

Aschim bemerker hvor mye Bibelselskapet denne gangen har satset på å tilby flere ulike utgaver av Bibel 2024. Blant annet er det utgitt en egen katolsk utgave, som inkluderer de såkalt «deuterokanoniske skriftene» i den rekkefølgen som brukes i Den katolske kirke. En annen utgave markedsføres som «Folkebibelen», og har teksten satt opp med kun én spalte på hver side, som i vanlige bøker. Det er litt for å gi en enklere, men også mer estetisk leseopplevelse, for-
klarer han.

Vil man gå dypere inn i tekstene, finnes det også utgaver med det tradisjonelle oppsettet med to spalter, og fyldige fotnoter og krysshenvisninger på hver side.

– Det som er om å gjøre, og det store målet for Bibelselskapet, er jo at Bibelen faktisk blir lest, understreker Aschim.

Det er en ganske stor gruppe mennesker som er involvert i både bibeloversettelse og revisjonsarbeid. Det er språkkyndige og teologer, men også forfattere som bidrar til at det blir et levende språk.

– Her er det jo forskjell på det nyoversettelsesarbeid vi gjorde i 2011, og revisjonsarbeidet med Bibel 2024. Men både oversettergruppene og revisjonsteamet har vært sammensatt av folk med kompetanse i grunnspråk og teologi, og av folk med kompetanse i norsk språk og litteratur.

I 2011 begynte vi fra bunnen av og snudde alle steiner. I revisjonsarbeidet er ikke alle steiner snudd. Men i begge omganger har det vært et stort gruppearbeid på flere nivåer, sier Anders Aschim.

Ny bibel i hver generasjon

Jorunn Økland har vært leder for Bibelselskapets oversettelsesutvalg og dermed stått sentralt i arbeidet med Bibel 2024. På spørsmål om hvorfor vi nå har fått en nyrevidert bibel bare 13 år etter at Bibel 2011 så dagens lys, svarer hun med å fortelle om en felles internasjonal policy.

– Nesten alle nasjonale bibelselskaper er organisert i United Bible Societies. Det er en felles sammenslutning med felles interesser, og der man i stor grad driver med det samme. Man ønsker store revisjoner i hver ny generasjon, slik at alle skal kunne møte Bibelen i en språkdrakt som oppleves naturlig for dem. Det betyr revisjoner hvert 8. – 10. år.

Denne siste gangen har vi egentlig ventet lenge. Etter at vi fikk en helt ny bibeloversettelse i 1978, gikk det bare sju år før den ble revidert.

– Hva motiverer til en revisjon, er det forskning eller leserrespons?

– Da må jeg svare på litt ulike nivåer. Når United Bible Societies vil at hver ny generasjon skal få Bibelen på et språk de er komfortable med, så betyr ikke det at folk som trives best med en eldre bibel må gå over til den nyeste, sier Økland.

– Men de som er unge i dag skal også få en bibel, som ikke føles rar og gammeldags. Bibelen skal tale til folk i dag, og da må språket være oppdatert.

Digitaliseringens muligheter

– Samtidig er en viktig grunn til United Bible Societies’ policy at det hele tiden skjer forskning. Dagens digitalisering har gjort det mulig å få tilgang til mange flere gamle manuskripter av evangeliene og andre bibeltekster. Å reflektere mer av dette har vært en viktig drivkraft i nyere bibeloversettelse, forteller Økland.

Valgene og beslutningene som lå til grunn i Bibel 2011 førte til mange reaksjoner som Bibelskapet har tatt med seg i arbeidet med Bibel 2024.

– Selv om de aller fleste anser Bibel 2011 som en svært vellykket oversettelse, har det vært satt spørsmålstegn ved noen ting. Folk har sendt eposter og brev, eller egne artikler, bøker eller funn, og Bibelselskapet har jevnlig samlet opp responsen. Så da vi startet denne revisjonen gikk vi igjennom alt dette, forklarer Økland.

– Bibel 2024 skulle i utgangpunktet være en liten revisjon. Vi i utvalget skulle gjerne gått dypere inn i det. Vi ba om å få bruke seks år, men fikk bare ett. Vi holdt tidsplanen og leverte vår rapport etter ett år. Men fordi det ble mange runder, og umulig å gjøre alt som skulle gjøres på så kort tid, har vi i praksis brukt noe lengre tid.

Fremmedgjørende

Da Jorunn Økland presenterte Bibel 2024 under lanseringen på Litteraturhuset i Oslo i mars, snakket hun om hovedlinjene i revisjonsarbeidet. Men blant de konkrete forandringene trakk hun blant annet fram ordet «hedning», som vi også snakket med Aschim om. Hva er så hennes forklaring på at «hedning» nå er borte?

– Flere har ment at ordet «hedning» ofte har en negativ klang, og at det er fremmedgjørende i vår tid å snakke om «hedninger». Når nordmenn leser om hedninger, tenker de at det er de som ikke er kristne. Men i den sammenheng som Jesus, disiplene og de som skrev bibeltekstene levde, var jo «hedningene» de som ikke var jøder. Allerede der skaper ordet «hedning» feil assosiasjoner. Så for å få fram at det er snakk om de etniske gruppene som ikke tilhører det jødiske folk, landet vi på at «folkeslagene» er et godt ord.

Goliat krympet

– Ellers har vi blant annet hatt en stor gjennomgang av alt som handler om mål, vekt, avstander, myntenheter og den type ting. Det har vært skrevet litt om at Goliat har krympet, smiler Økland.

Hun sikter til teksten i 1. Samuelsbok 17, der det i Bibel 2024 står at Goliat «var fire alen og et fingerspenn høy». I tidligere bibelutgaver sto det seks alen. Den gamle lengdeenheten kunne variere. En alen er rundt en halv meter.

– Denne endringen har bakgrunn i manusskriptgrunnlaget, der vi nå mener å ha en eldre bibeltekst som sier at Goliat ikke er over tre meter.

– Hvor vil du anbefale nybegynnere å lese i Bibelen? Å starte med 1. Mosebok og Det gamle testamentet er kanskje ikke det lureste?

– Jeg begynte i 1. Mosebok, jeg, svarer Økland og ler godt.

– Det var på barneskolen, og der fikk vi nok litt veiledning av læreren. Jeg husker det var spennende å lese om Moses, men også mye rart når vi kom til lovene i 3. Mosebok.

Mange har sagt at man bør begynne med Johannesevangeliet. Jeg tror ikke det er noe godt råd, for der er det jo en veldig bestemt teologi. Så jeg har av og til sagt at man bør begynne med Apostlenes gjerninger. Det er en godt skrevet fortelling av en som faktisk kan skrive, nemlig evangelisten Lukas. Han gir oss et perspektiv på hva som skjedde med Jesus og de første kristne, og et innblikk i hvordan den kristne kirke ble til.

Når du har lest Apostlenes gjerninger er det også lettere å lese evangeliene. Da forstår du også litt bedre brevene Paulus skrev, fordi du har hørt om alle menighetene og kontakten mellom dem, sier Jorunn Økland. Hun er til daglig professor ved Universitetet i Oslo og har som teolog jobbet mye med nettopp Paulus.