Leksehjelp og undervisning gir en lysere framtid
I Paraguay gir Frelsesarmeen barn leksehjelp og ekstra oppfølging. Det er sårt tiltrengt i et land med et dårlig skolesystem. I hele år skal Frelsesarmeens kvinner samle inn penger for å styrke dette viktige arbeidet.
Tolv år gamle Luca sitter i rullestol og har store lærevansker. Mye har endret seg for ham etter at han fikk bli med i Frelsesarmeens prosjekt Curiosos y Valientes (Nysgjerrig og modig).
– Jeg liker å leke og synge! sier han.
Luca kan ikke lese og skrive, men han setter pris på leken og kontakten med andre barn. Moren hans forteller at han også har blitt mer selvstendig. Og det er ingen tvil om hvor godt Luca trives i prosjektet, sier rådgiver i seksjon for internasjonal utvikling, Trond David Tvedt. Han var nylig i Paraguay for å besøke prosjektet og snakke med ansatte og deltakere.
– Luca viste en så enorm glede over å få være med, det var virkelig rørende. Han lærer på en litt annen måte enn mange av de andre barna, men han var så glad for å bli inkludert.
Bedre skoleprestasjoner
Curiosos y Valientes tilbyr barn tre timer hver hverdag med undervisning og oppfølging. Målet er å hjelpe dem til å bedre sine skoleprestasjoner og dermed gi dem bedre framtidsmuligheter. Behovene er store, for Paraguay har ett av verdens dårligst fungerende skolesystemer. De fleste barn er på skolen bare fire timer om dagen, og det er lite ressurser til å følge opp hver og en. Resultatet er blant annet at en del barn ikke kan lese og skrive. Tolv år gamle Tobias var en av dem. Han er onkelen til Luca, og har også endret seg mye siden han begynte i prosjektet. Han har nå gått fra å ikke kunne lese og skrive, til å få toppkarakterer på skolen. Familien forteller også at de har sett store endringer i selvtilliten hans, og at han nå er entusiastisk og ønsker å lære.
Barna i prosjektet er fordelt på fire sentre i Asuncion i Paraguay. Målgruppen er først og fremst barn fra familier som er sårbare av ulike grunner. De prøver også å inkludere barn med ekstra behov, i den grad det er ressurser til det. En av dem som har stor glede av det, er 11 år gamle Christopher. Han er en aktiv og selvsikker gutt som har autisme. Før han kom inn i prosjektet, slet han og familien med å bli akseptert i lokalsamfunnet. Etter at han fikk være med, ble det raskt tydelig at det har fordeler, ikke bare for Christopher men også for de andre barna. Gruppa har fått en sterk fellesskapsfølelse seg imellom, og klassekameratene hans er veldig beskyttende overfor ham. Læreren i Vinas Cue, der Christopher går, har god kontroll på klassen sin, og sørger for at Christopher klarer å fokusere energien sin, samtidig som hun gir tid og oppfølging til de andre barna.
Det er både lærere og sosialarbeidere ansatt i prosjektet. Sosialarbeiderne følger opp familiene ved behov. Dersom et barn for eksempel ikke møter opp en stund, tar de kontakt med familien og sjekker om det er spesielle årsaker til det og hva som kan gjøres. De har også kontakt med barnas lærere på skolen.
– De følger med på hvordan det går med barnas karakterer, og samler opp data som trengs for å vite om det som gjøres i prosjektet faktisk hjelper. Og det har det gjort så langt, veldig mye faktisk, sier Trond David.
Rom for kreativitet
På skolen er barna delt inn i tre «skift» etter alder, ett for de minste fra seks til åtte år, ett for barn fra ni til elleve og ett fra 12 til 14. Noen går på skolen på formiddagen, andre på ettermiddagen. Deltakerne i Frelsesarmeens prosjekt får tre timer til hver dag, med undervisning, kreativitet og sosialt fellesskap. De som går på skole på formiddagen kommer hit på ettermiddagen, og omvendt.
– De deles inn i to grupper. En gruppe heter ABC +, der fokuserer de mest på å lære lesing og skriving for dem som ikke kan det. Når de kan de grunnleggende tingene godt nok, går de videre til å få hjelp i de fagene den enkelte trenger støtte i, for eksempel matte eller engelsk, forklarer Trond David.
I tillegg er det en tredje time hver dag der barna får lære gjennom ulike kreative og praktiske aktiviteter.
– For norske barn er det nok en selvfølge å få mulighet til å lære gjennom å gjøre ting, og ikke bare ha tavleundervisning. Men slike ting er det lite ressurser til i skolen i Paraguay. Da vi var der, hadde de «eksperimentuke», de lagde blant annet vulkaner. Barna var veldig engasjerte og syntes det var kjempegøy! smiler Trond David.
Resultatene viser tydelig at dette opplegget virker. Barnas karakterer og faglige utvikling blir jevnt over klart bedre. I tillegg gir tilbudet en annen viktig effekt: trygghet.
– Det var et tema som gikk igjen i alle samtalene vi hadde med foreldrene. De fleste av dem hadde en jobb å gå til. Men de har gjerne lange arbeidsdager, og når barna bare er rundt fire timer på skolen, hva i all verden skal de gjøre resten av tiden? Dette er til dels ganske røffe nabolag, og foreldrene er redde for at barna blir gående gatelangs, kanskje blir med i gjenger, eller at noe skal skje med dem. Alle foreldrene snakket om den trygghetsfølelsen det gir dem å vite at barna blir tatt hånd om av trygge voksne i tre timer hver dag, samtidig som de lærer masse.
Når de ansatte oppdager at barnas familier har utfordringer, prøver de gjerne å hjelpe på «vanlig Frelsesarmé-vis» men målsettingen for dette prosjektet er først og fremst å jobbe med barnas skoleprestasjoner. Likevel merker også familiene som helhet positive effekter. Blant annet får barna noen hjemmeprosjekter i oppgave som familien skal gjøre sammen. For eksempel har de brukt plastflasker til å så ulike frø i for å lage sin egen grønnsakshage.
– Da kommer barna tilbake og forteller om at dette har de gjort sammen som familie, noe som dessverre ofte er mangelvare. Familiene er også med i Whatsapp-grupper, der de deler bilder av det de gjør i hjemmeprosjektene, og foreldrene kan spørre hverandre om ting. En gang ble alle familiene invitert på fest. En av mødrene fortalte at det var første gang på ti år at hun hadde danset med mannen sin. Slike ting er med på å bygge opp fellesskapsfølelse blant alle familiene.
Viktige faddere
Alle foreldrene Trond David snakket med, var veldig glade for at barna deres var med i prosjektet. Samtidig uttrykte mange bekymring for hva som skjer når barna blir for store til å være med. For til nå har Frelsesarmeen bare hatt mulighet til å ha barn fra de to første aldersgruppene, fra seks til og med elleve år, med i prosjektet.
– Mange foreldre spør om ikke barna deres kan få fortsette lenger, for de ser så tydelig hvor mye det betyr og hvor mye barna utvikler seg. Ikke minst barna som kanskje kom med sent, og som nå bare får ett år eller to før de er for gamle.
Derfor skal de nå ha et pilotprosjekt på ett av de fire stedene for å teste om det vil fungere å inkludere også de eldste elevene opp til 14 år.
– Forhåpentligvis vil det tilbudet kunne utvides til de tre andre stedene også fra 2025, sier Trond David.
Men det krever ressurser. Flere barn vil gjøre at de vil trenge flere lærere, lengre åpningstider og mer mat. Og aller helst egne lokaler til formålet. For foreløpig holder prosjektet til i Frelsesarmeens korpslokaler på de ulike stedene.
– Det er ikke akkurat Templet korps, for å si det sånn! Det er små lokaler som skal huse mye aktivitet i tillegg til dette, så plass er en stor utfordring. Håpet er derfor å skaffe egne lokaler og få litt bedre plass.
Derfor håper Trond David å få med mange nye faddere til dette prosjektet.
– Fadderne er veldig viktige for å kunne drifte og utvikle dette prosjektet. Jo flere faddere, jo flere av behovene kan vi være med og dekke. Faddere gjør det også lettere å jobbe langsiktig, denne prosjektperioden varer ut 2024 men vi ønsker å være med og støtte i en ny treårsperiode. Det er mange barns fremtid som kan se lysere ut da! Mange barn vil blant annet få de helt basale lese og skriveferdighetene vi vel egentlig ofte tar for gitt her hjemme. Det gir dem en helt annen mobilitet i fremtiden - en sjanse til å bryte fattigdomskjeden.
Godt valg
Trond David er også veldig fornøyd med at Frelsesarmeens kvinner har valgt å ha dette arbeidet i Paraguay som sitt misjonsprosjekt i 2024. Kommandør Lisbeth W. Welander forteller at Frelsesarmeens Kvinner har en lang tradisjon med innsamling av midler til bistandsprosjekter.
– I løpet av de senere årene har vi for eksempel støttet prosjekter både i Romania og i Bangladesh. Våre fokusområder er blant annet aktuelle saker som berører kvinner og familier, samt tilrettelegging for personlig vekst og utvikling. Vi ønsker å vise nestekjærlighet i praksis, og det internasjonale fokuset blir naturlig fordi vi tilhører en internasjonal bevegelse, sier hun.
Kommandøren mener fadderprosjektet Curiosos y Valientes i Paraguay er et godt eksempel på hvordan utsatte barnefamilier blir styrket i sin livssituasjon gjennom mobilisering av egne krefter og ressurser.
– Gjennom året kommer vi til å gjøre innsamlingen kjent via så mange kanaler som mulig, for eksempel på Frelsesarmeens nettsider og ved FA-kvinners arrangementer, enten det er lokalt eller territorialt. Vi håper å samle inn minst 100 000 kroner! Innsamlingen skjer gjennom hele 2024, men med et ekstra fokus i uke 6, sier Lisbeth W. Welander.
Abonner på Krigsropet
Krigsropet er en gave til deg selv eller andre som varer hele året. I tillegg til at den støtter Frelsesarmeens viktige arbeid. Magasinet sendes ut en gang i uken.
Bli abonnentRELATERTE SAKER
-
– Jula blir tannløs uten påsken!
«Nå er det jul igjen, og jula varer helt til påske! Nei, det er ikke sant …», fortsetter barnesangen, uten å ha sjekket med Aksel Hennie.
-
Frelsesarmeens julehjelp er i gang: – 1 av 7 nordmenn gruer seg til jul
Nå setter Frelsesarmeen ut om lag 250 julegryter landet rundt for å kunne hjelpe folk som er og har vært i en alvorlig økonomisk krise i flere år. Halvparten av de som nå gruer seg til jul, peker på økonomi og forventningspress.
-
Hjertelag for folk og Trondheim by
Nidaros Ishockeyklubb har innledet et samarbeid med Frelsesarmeen i Trondheim, som kan bli til oppmuntring og idrettsglede for mange.