Pastorbonden

De brune og hvite kalvene kommer nysgjerrig bort til gjerdet i innhengningen når de merker at det er besøk i fjøset. Lenger inne står kyrne som ser oppmerksomt opp. Et par av dem rauter til matfar David Christian Hektner. Er det mat å få? David smiler og gir dem litt ekstra kraftfôr mens han klapper dem på halsen. Det er ikke tvil om at odelsgutten David trives som bonde. Det er bare én oppgave han brenner enda mer for enn å jobbe med jord og dyr: Mennesker. På gården kombinerer han derfor begge deler. Her får barn og unge skolegang og arbeidstrening. I tillegg er han pastor i pinsekirken som ligger bare noen steinkast unna gårdsbygningene.

– Det å kombinere gårdsdriften med arbeid med mennesker, har vært en sentral tanke for meg. For jeg ønsker å bruke gården som en arena for å hjelpe mennesker, sier David og lukker dørene til fjøset.

Han går med stødige skritt over tunet og inn i det gamle, staselige gårdshuset. Den solide tretrappen fører opp til storstua. Her henger bildet av oldefar Toralf Berg på veggen. Det var han som etter et vekkelsesmøte på bedehuset donerte jordstykket som kirken står på, og ble den aller første pastoren i Filadelfia Rælingen.

Kombinasjonen av å hjelpe mennesker og å drive gård, er arvegods. To karer med rusutfordringer bodde på gården da David vokste opp. De fikk både avrusning, terapi og arbeid. Ønsket om å hjelpe mennesker som faller utenfor har også blitt vekket i ham. Han tror det dypest sett handler om Guds kjærlighet til menneskene.

– For Gud elsker jo mennesker. Når man har fått kjent Guds kjærlighet, og erfart at Gud er ekte, skaper det også en kjærlighet til andre mennesker.

Hva gjør du med det?

Han brenner spesielt for barn og unge som sliter. De som ofte faller ut av skolen. I tett samarbeid med en barneskole får to elver tilrettelagt undervisning på gården. Tre dager i uka har sjuendeklassinger skoledagen sin her, og tre personer får arbeidstrening. Engasjementet for unge har han hatt siden han selv var 19 år og så en nyhetssending på tv.

«6900 barn og unge i Norge går på antidepressiva», fortalte reporteren.

– Det var som om Gud spurte meg om hva jeg hadde tenkt å gjøre med det. Jeg opplevde det egentlig som en oppfordring til alle kristne. For Gud kaller oss til å være lys og salt i verden, og hva gjør vi når vi vet at så mange barn og unge sliter med livene sine?

David gikk da siste året på videregående og jobbet en dag i uka på en ungdomsskole. Rektoren spurte om han kunne ta imot en gutt på gården, en elev som hadde utfordringer på skolen.

Gutten begynte hos meg en dag i uka. Det ble begynnelsen på et fast arbeid med elever, som vi har hatt fram til i dag. Vi jobber tett sammen med skolen og ser på hva den enkelte eleven trenger, samt hvordan vi kan bake inn læringsmål i alt vi gjør.

Her på gården kan barn og unge kjenne at de utgjør en forskjell. De er en del av arbeidslaget. David ser fort resultater: mestring og arbeidsglede. Gode relasjoner bygges, og selvtilliten øker. Han ser at gårdsdrift er høyst relevant for en skolehverdag. Den som vil bli snekker, får snekre. For den som vil bli mekaniker er det flust av maskiner å kjøre og vedlikeholde. Den dyrekjære har det som plommen i egget, og også utregninger og regnskap er en del av gårdslivet.

På en gård kan man få en praktisk erfaring med de aller fleste læringsmål i skolen. Mange elever blomstrer når de får gjøre noe praktisk. Det er dessuten mye terapi i å jobbe med natur og dyr.

Eget valg og åndelig arv

Selv om David vokste opp i den kristne tro og valgte å bli døpt som tolvåring, var det på ungdomsleirene han selv fikk oppleve Guds kraft. Det satte retning for livet.

– Jeg husker at jeg tenkte: «Gud, jeg vet at du finnes, men jeg vil erfare deg enda mer». Og det fikk jeg. Jeg opplevde å bli fylt av Den hellige ånd, blant annet i form av tungetale. Da jeg virkelig erfarte Guds kjærlighet på innsiden, ble troen levende for meg. Det har gjort at livet mitt i dag handler om å kjenne Gud og leve for ham med alt jeg gjør. Det er selve drivkraften til at jeg både er bonde og pastor.

I den lille hvite kirken på gården samles et stadig større fellesskap av mennesker fra tolv ulike nasjoner. David er opptatt av at en menighet er mer enn en gudstjeneste i kirkerommet. Derfor har menigheten ofte husfellesskap, bønnesamlinger og aktiviteter.

– En menighet er først og fremst et fellesskap som sammen følger Jesus og erfarer at Gud er ekte. De er som familie for hverandre. Jesus sa at «den som gjør min himmelske fars vilje, er min mor, søster og bror».

Om folk skal våge seg inn i en kristen forsamling, eller utforske hva den kristne troen handler om, tror David det er enormt viktig at de ser at de kristne viser kjærlighet og omsorg.

– Jesus møtte mennesker med kjærlighet. Vi skal elske Gud og vår neste som oss selv, sier pastoren og refererer til 1. korinterne 13 i Bibelen, der det står: «Om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet».

– Jesus møtte også mennesker med nåde og sannhet. Ordet «nåde» er kanskje vanskelig å forstå, men det er i bunn og grunn ofrende kjærlighet. Kristne skal ikke gå på kompromiss med sannheten, men det er bare Den hellige ånd som kan overbevise folk om at det finnes en bedre vei å gå på.

Han forklarer at ordet «omvendelse» egentlig betyr å tenke nytt. Han tror mange er slitne av jaget etter å finne mening og lykke i livet.

– Vi skal frimodig fortelle at det finnes en bedre vei, og at Gud kaller oss til å tenke nytt. Det er befriende å erfare at det er ingenting vi kan gjøre for å bli mer elsket av Gud enn det vi allerede er. For alt blir gitt oss gratis. Vi kan bare ta imot.

Bibelen bruker ofte «bonde-metaforer» om Gud og hans rike. Jesus kaller seg selv den gode hyrde, og Adam og Eva fikk i oppdrag av å ta vare på hagen og dyrene.

– Jeg og kona bodde i Sør-Afrika i et halvt år og startet en landbruksskole under mottoet «Farming God’s way». Og selv stiller jeg meg også spørsmålet: Når Gud er skaperen av jorden og verden, og er den som holder alle ting sammen, hvordan kan jeg tjene Gud ved å være en bonde?

Han tror det handler mye om å se arbeidet sitt i en større sammenheng og se at det faktisk er viktig, både for Gud og mennesker.

– Hvis man begynner å se livet sitt som en tjeneste for Gud, kan det også gi jobben mer mening.

Tilbake til røttene

Den store gården, med 20 melkekyr, korn, potet og eplemostproduksjon, og Stall Hektner med plass til 30 hester, blir lagt merke til. I fjor var David nominert til «Årets unge bonde», en kåring i regi av Norges Bygdeungdomslag, McDonald's Norge og Felleskjøpet Agri. Hensikten med kåringen er å framheve unge bønder som inspirerer andre til å drive jordbruk i Norge. David var blant ti av 950 nominerte som kom til semifinalen.

– Det var veldig gøy å bli nominert, sier David som er i gang med å bygge nye tilbud på gården; kafé og gårdsbutikk. Han er også på jakt etter en ny gårdsarbeider i full stilling og tar også gjerne imot frivillige krefter.

– Om noen hadde funnet det meningsfullt å jobbe noen timer, eller bare være i et godt fellesskap, er de velkomne. Trenger man noen å spise lunsj sammen med, spiser vi halv tolv, sier han og smiler mens han går ut på tunet igjen.

Som bonde vet han at det blir ikke frodig gress, fine epler eller bugnende kornaks uten sterke, gode røtter. De vi ikke ser, men som er grunnen til at man kan sanke inn grøden. Som pastor er han opptatt av de åndelige røttene.

– Enhver kirke og enkeltmenneske bør innimellom stoppe opp og spørre: Hvorfor gjør vi det vi gjør, egentlig? Det er så mye rotløshet og overfladiskhet i samfunnet, at alle kan glemme troens røtter, og hva de som gikk foran oss, bygget arbeidet på.

Det er ikke bare historien til kirken på gården han er opptatt av, men også av andre kirkefedre og mødre, som Frelsesarmeens grunnleggere Catherine og William Booth.

– Jeg ble veldig inspirert da jeg leste biografien om dem. De sprengte grenser og gikk i tro. Også for Frelsesarmeen må det være veldig mye gull å hente fra organisasjonens røtter, sier han og ser ut over jordene der den lille hvite pinsekirken skinner i formiddagsskolen.

Det er ingen spirer som har kommet opp av jorda ennå, men han vet at når man gir sterke røtter næring og varme, vil det til slutt bli frodig.