Påvirkeren

2. juli 2019 poster en ung jente fra Haugesund et bilde av seg selv i bikini på Instagram. Overskriften lyder med store bokstaver: «NÅ ER JEG LEI!».

Influenser Linnea Løtvedt viser frem kroppen sin slik den er, i protest mot en kultur som er sykelig opptatt av kropp, trening og det som er såkalt «perfekt». Hun er lei av å høre at kroppen hennes ikke er bra nok, og forteller i innlegget at hun føler ubehag når hun tar på seg bikinien, på grunn av valker som titter frem, eller på grunn av skuldrene som tenåringen føler er brede. Men hun har også tatt et valg om at disse tingene ikke skal få bety noe, og slår et slag for en holdningsendring som forteller at kroppen hennes – og din – er fin slik den er.

Spørsmålet som melder seg er; hvem har egentlig rett til å definere om en kropp er vakker eller ikke, og hvorfor er det i det hele tatt en problemstilling hvordan kroppen ser ut?

– I dag er det så utrolig mange forventninger til hvordan man skal være, eller hvordan man skal se ut. Jeg tror alle må bli litt tøffere på å bare være seg selv, sier Linnea.

– Det handler om å trosse forventningene, også dine egne, og ikke ta seg selv så høytidelig. Jeg har flere venninner som ikke tør å gå ut med søpla uten å ha sminket seg først, og noen mennesker opererer seg for å se ut som Kardashians. Det kan være utrolig vanskelig å være komfortabel i egen kropp, og det er jo lov å ønske å se bra ut, men det er vanskelig å finne en balanse.

– Paradokset med perfeksjonskulturen er kanskje at ingen egentlig vil ha det sånn?

– Ja, men hvem tør å skille seg ut? Men når man først gjør det, så var det gjerne ikke så skummelt likevel.

Bokdebut

Det har gått over tre år siden Linneas Instagram-innlegg, og 22-åringen sitter i en grå sofa i et nyinnflyttet rekkehus i Fredrikstad. I fanget sitter hunden Milo, som desperat leter etter en grønn lekeball.

Matmor har nylig debutert som forfatter med boka Den usynlige angsten, skrevet sammen med psykolog Maria Abrahamsen, blant annet kjent fra TikTok-kontoen psyktdeg. Boka omhandler både angst, spiseforstyrrelser og kroppsfokus; temaer som er høyaktuelle for dagens ungdomsgenerasjon.

Les mer om Krigsropet her

Folkehelseinstituttet forteller på sine nettsider at andelen jenter (i alderen 13–24) som rapporterer om psykiske plager – som bekymring og stress – har økt de siste tiårene. Blant gutter i 2020 hadde 9 prosent av de på ungdomsskolen og 12 prosent av de på videregående et høyt nivå av psykiske helseplager.

Min fremste oppgave som influenser er å være en god rollemodell, sier Linnea, som har over 300 000 følgere på TikTok.

– Da jeg vokste opp var blogging den store greia, og jeg opplevde at mange på min alder ble påvirket i forhold til kroppspress og status rundt merkeklær, vesker og lignende. Jeg tenkte at hvis jeg noen gang fikk muligheten til å snakke ut, så skulle jeg være en motvekt som snakket om viktige temaer som kroppspositivisme og mental helse, og være ærlig om livets skyggesider. Boken er en miks av influenserens egen livshistorie og utfordringer, og psykologens faglige råd.

Ifølge sistnevnte opplever cirka hver fjerde til femte person i befolkningen en angstlidelse i løpet av livet, og hun advarer også om risikoen ved å knytte selvfølelsen til oppmerksomheten man får på sosiale medier. Linnea forteller at bokens mål er å åpne rom for samtaler, at den kanskje først og fremst handler om motkultur, og at hun derfor har skrevet om alt fra lese- og skrivevansker til netthat og angst.

– Hvorfor engasjerer temaer som for eksempel angst deg så sterkt?

– Jeg har selv slitt med angst så lenge jeg kan huske, spesielt i forhold til frykt for å kaste opp. Det var først som femtenåring at en diagnose kom på plass. Frem til da hadde jeg følt meg rar og dum, slet med masse skolefravær og holdt meg unna alle situasjoner som kunne fremprovosere oppkast. Influenseren forteller at diagnosen har ført til at folk viser større forståelse enn før. Det betyr imidlertid ikke at alle utfordringene har forduftet:

– Det er veldig vanskelig å forklare angsten. Det er lett for andre å tenke: «Jammen, ingen liker jo å spy», men jeg er for eksempel livredd for sykehus og medisiner, og kan føle at jeg heller ønsker å dø enn å ta en operasjon med lystgass, fordi jeg er så redd for å spy.

Å trosse angsten

Alle mennesker går gjennom perioder av livet hvor man opplever psykiske plager, men som likevel er forbigående. Linnea er veldig tydelig på at hun verken kan eller vil diagnostisere mennesker som tar kontakt med henne via sosiale medier.

– Jeg svarer gjerne på meldinger hvor folk forteller at de kjenner seg igjen i mine utfordringer, men hvis de vil spørre meg om noe alvorlig som de selv sliter med, så henviser jeg til helsepersonell, for jeg er ingen psykolog. Noen har sågar skrevet at de vurderer å ta livet sitt.

Linnea har oppdaget et paradoks, hvor det kan virke som at hvis man bor i et velstandsland hvor en slipper å jobbe mye fysisk, så får psykiske problemer plutselig mer plass.

– Jeg prøver å holde meg i aktivitet når jeg kjenner angsten komme, og tar kanskje oppvasken eller går en tur med hundene. For et par år siden hadde jeg en episode hvor jeg låste meg inne på rommet og nektet å få i meg noe annet enn smoothie, på grunn av frykten for å kaste opp. Jeg hadde tillatt angsten å ta kontroll, og ble veldig syk.

Hun våget ikke å gå utenfor huset, i tilfelle hun skulle bli smittet av omgangssyke. Til slutt tok hun et oppgjør med seg selv, gikk ut døra og våget også å leke med tantebarna sine.

– Det ga en solid mestringsfølelse! Jeg tenkte at nå var jeg rett og slett veldig god, ler Linnea.

Hatet på nettet

Det koster å være åpen om det man sliter med. Influenseren filmet en gang sitt eget angstanfall, og opplevde en strøm av netthat.

– Hatet kommer uansett hva man gjør, fra både unge og gamle, og er som oftest anonymt. Det virker som at noen tenker at man kan være stygg mot influensere siden vi deler så mye av livet. Noen tror også at vi er bortskjemte og gjør alt for å tjene penger. Men man kan ikke forholde seg til slikt, sier hun.

– Mange av bildene man ser på sosiale medier er «fake». Jeg er ingen designer, men hvis jeg ville, så hadde det bare tatt noen minutter å fikse på et bilde, og det ville sett helt naturlig ut.

Da Linnea startet med sosiale medier, oppdaget hun fort hvilke skjønnhetsforventninger som hadde blitt skapt via nett, magasiner og reklameplakater, og som påirker både unge og voksne.

– Plutselig kunne noen mene at jeg hadde små lepper, og når man da så seg i speilet etterpå og prøvde et smil, kunne man tenke at: «Oi, leppene synes jo ikke!», sier Linnea.

– Men hvem har bestemt at alle skal ha store lepper?

Trygghet i Gud

Linnea tror på Gud, og finner en trygghet i ham. Hun liker å sette på lovsang i stua, føler nærhet til Gud gjennom musikken og ordene, og leser gjerne hverdagssitater fra Bibelen.

– Jeg er aldri helt alene, og ber når jeg blir redd.

De kristne verdiene spiller en stor rolle i influenserens liv, blant annet i møte med netthatere, hvor hun velger å møte det vonde med det gode.

– Ville Jesus hengt ut dette mennesket, eller ville han vist forståelse? Jeg konkluderer da med det siste.

Hun ser på Gud som en far og en rådgiver, en som ikke slår hånden av henne når hun går motsatt vei. Hun ble kristen for fem år siden, da kjæresten Benjamin, hans lillebror Samuel og Linnea snakket om tro. Samuel ba for Linnea, som opplevde en trygghet i bønnen.

– Jeg ble åpen for å ta imot Jesus, og ble en del av et kristent miljø med kjæresten min, sier hun.

– Jeg får meldinger fra andre kristne som takker for at jeg er åpen om troen. Mange kristne ungdommer kan møte liten forståelse for at de har en tro, og blir fort bare spurt om standpunkter i for- og imot-saker.

Hun får også mange meldinger fra foreldre som takker henne for alt hun deler i forbindelse med angst og kroppspress. En mor fortalte at datteren hadde åpnet opp om problemene på grunn av positiv påvirkning fra Linnea, og at de skulle starte en prosess med å søke hjelp.

– Da føler jeg at jeg har gjort jobben som influenser.