Home Start 6365

Pusterom for foreldre

Småbarnstiden kan være krevende, ikke minst hvis man ikke har familie rundt seg som kan hjelpe til. Home-Start Familiekontakten, i regi av Frelsesarmeen, gir familier avlastning, litt pusterom og hjelp til å redusere stresset.

• Foto: Haakon Sand Tekst: Stine Frimann/Artikkelen er hentet fra Krigsropet nr. 11, 2022.
Sist oppdatert:
Del: Del artikkelen på Facebook Del artikkelen på Twitter Send artikkelen på e-post

Fem år gamle Johanna tar et godt tak i hånda til Guri Hauso og drar henne med seg hjemover. Guri har nettopp vært i barnehagen og hentet Johanna, slik hun gjør hver onsdag. Men uka før var Johanna forkjølet, så de kunne ikke møtes som vanlig.

– Det er jo to uker siden sist, så nå er det jammen godt å se deg, smiler Guri og gir Johanna en god klem.

Les mer om Krigsropet her

Lek og god tid

Guri er frivillig familiekontakt i Home-Start Familiekontakten, eller «familievenn» som Johannas familie kaller henne. En gang i uka avlaster hun foreldrene med å hente Johanna i barnehagen, mens mamma Elisabeth får en roligere ettermiddag med lillebror Jens på ni måneder. Guri og Johanna går hjem fra barnehagen, spiser middag sammen med mamma og lillebror – og så finner de på noe sammen fram til det nærmer seg leggetid. Veien hjem fra barnehagen er ikke egentlig så lang, men den kan ta sin tid likevel. For det er mye som skal utforskes og mange grunner til å stoppe opp underveis når man er fem år.

– Noen ganger tar vi veien gjennom skogen, men da må vi ha lommelykt for det er både mørkt og glatt. Og hva var det vi så i skogen sist Johanna?

– Monstre! roper Johanna fornøyd.

– Ja, det er mange monstre i denne skogen, viste det seg, smiler Guri.

Det kan kreve litt tålmodighet å gå hjem i en femårings tempo. Sist Guri var der, tok den korte turen en time.

– Da var vi ute på en liten slette på veien og lekte at vi var på Nordpolen. Etter en stund kjente jeg at jeg begynte å bli utålmodig, men så tenkte jeg at vi har jo faktisk god tid. Så da la vi oss ned i snøen begge to og så på stjernene. Det er så fint å få være del av barns verden igjen!

Det er nesten så man må klype seg i armen, vi føler oss veldig heldige!
– Elisabeth, mamma

Guri har selv tre barn, men de er store nå, den yngste er 16 år. Derfor synes hun det er fint å kunne gjøre noe for andre som frivillig, og samtidig få være sammen med barn. Hun ba om å få en besøksfamilie med barnehagebarn, hun liker det å finne på ting sammen med litt større barn bedre enn å gå trilleturer med baby.

I dag har de to avtalt at de skal gå på skøyter etter middag. Guri forteller at hun har med skøytene sine, men det er ikke så ofte hun bruker dem, så Johanna må nok lære henne litt: – Ja, og vet du hva, Guri? Vi skal få pizza! stråler femåringen.

For hjemme har mamma Elisabeth fått tid til både å ta seg av Jens og til å lage middag uten å stresse. Det betyr mye.

– Jens sover så lite om natten så vi går litt i minus. Det gjør også at mannen min Lars ofte kommer litt sent på jobb, så han får minustimer han må ta igjen hver uke. Men nå som Guri henter og tar seg av Johanna hver onsdag, kan Lars jobbe sent den dagen og ta igjen timer uten at jeg må være alene med barna. Bare det å slippe å ta med Jens og traske en time i snøen for å hente i barnehagen, og deretter måtte lage middag samtidig som jeg skal ta meg av begge barna, er helt fantastisk, forteller Elisabeth.

Guri på sin side synes det er litt luksus å få servert deilig vegetarmiddag hver onsdag.

– Jeg er skikkelig heldig! Du er virkelig god til å lage mat, Elisabeth, jeg lærer masse nytt om vegetarmat, skryter hun.

Denne familien er de første Guri besøker som familiekontakt. Nå som hennes egne barn er store, hadde hun tid til overs, og hun kom tilfeldigvis over Home-
Start via en venninne.

– Jeg tenkte med en gang at dette må jeg prøve. Og det er virkelig kjempefint. Det er ingen tvil om at dette gir begge veier. Det er en så nydelig familie, og jeg får masse energi av å være sammen med Johanna.

Home Start 6518
Familiekontakt Guri Hauso synes det er morsomt å planlegge noen aktiviteter med Johanna, for eksempel en tur på skøytebanen.

En ekstra voksen

De to har funnet på mye gøy sammen. Guri understreker at det ikke er noen forventning om at familiekontakter skal finne på spesielle aktiviteter med barna, det viktigste er å være sammen og leke eller lese bøker, for eksempel. Men hun synes det er gøy å gjøre noe ekstra med Johanna noen ganger. En onsdag var de ute og plukket søppel, de hadde med hansker og konkurrerte om hvem som fant mest. I desember lagde Guri en kalender med aktiviteter, Johanna åpnet kalenderen hver onsdag og fikk vite hva de skulle gjøre. De bakte julekaker, lagde julekort og gaver. Andre ganger bare leker de på rommet til Johanna uten noen faste planer.

– Det er viktig at jeg ikke skal gå inn og styre eller ta over noe. Familiekontakten skal være en ressurs, en ekstra voksen når familien kanskje ikke har slekt i nærheten som kan stille opp på den måten, understreker Guri.

Av og til passer hun også lille Jens en liten stund, men det varierer litt om han godtar å ikke sitte på mammas arm.

– Og uansett vil jo Johanna gjerne ha Guri for seg selv, sier Elisabeth.

– Ja, du er jo Johannaen min, smiler Guri og gir henne en klem.

Før hun kunne begynne å besøke familien, gikk hun på kurs med Home-Start, i regi av Frelsesarmeen.

– Det var virkelig et proft opplegg. Jeg tror det var rundt åtte ganger, med masse informasjon om ulike temaer. Det er flott med så grundig opplæring. Dette er noe jeg helt klart kommer til å fortsette med.

For Elisabeth føltes det ikke bare enkelt å kontakt Home-Start og be om hjelp fra fremmede, men hun er veldig glad hun bestemte seg for å gjøre det.

– Det er nesten så man må klype seg i armen, vi føler oss veldig heldige! Onsdagene har gått fra å være en litt kjip dag, til å bli en dag hele familien gleder seg til, forteller hun.

Overgangen fra å være en familie på tre til å bli fire, var krevende, særlig fordi det ble veldig lite søvn på begge foreldrene. Da kan det være vanskelig å få familiekabalen til å gå opp og få gjort alt som skal gjøres. Men så fikk hun et tips om å kontakte Home-Start.

– Det var helsestasjonen som fortalte oss om tilbudet. De sa at det er et flott tilbud for familier som oss, som trenger litt avlastning og ikke har familie eller venner som har mulighet til å stille opp jevnlig. Det satt likevel litt langt inne å be om hjelp, det føltes som å gå over en grense, sier Elisabeth.

Men hun har gjennomgått en fødselsdepresjon tidligere, og fant ut at det var viktig å gjøre noe preventivt denne gangen. Derfor kontaktet hun Home-Start likevel, og i november i fjor begynte Guri å besøke familien.

– Guri og Johanna har blitt veldig glade i hverandre.

Koordinatoren har gjort en veldig god jobb med å sette oss sammen med en familiekontakt, vi merket allerede første gang vi møtte Guri at hun kom til å bli en viktig person for oss. Vi tenker på henne nesten som utvidet familie, smiler Elisabeth.

Johanna og Guri har blitt gode venner her går de på veien sammen.
Johanna og Guri har blitt gode venner og finner på mye gøy sammen.

Styrker og avlaster foreldre

Det er 22 år siden Frelsesarmeen startet sin første Home-Start-avdeling i Drammen. Det ble raskt klart at Home-Start fungerte veldig bra for å forebygge og redusere stress i barnefamilier. Dermed har tilbudet stadig blitt utvidet. Nå har Frelsesarmeen 13 Home- Start-avdelinger rundt i Norge, trolig blir det fire til i år. Frelsesarmeen er en av flere organisasjoner som har dette tilbudet.

– Gjennom Home-Start besøker frivillige familiekontakter barnefamilier en gang i uka i rundt et halvt år, i snitt tre timer per gang. Målet er å styrke og avlaste foreldrene slik at de kan kjenne overskudd og mestring i foreldrerollen og bli den beste utgaven av seg selv, forteller leder for forebyggende enhet i Frelsesarmeens barne- og familievern, Bente Vaage.

Det eneste kravet for å få hjelp av Home-Start familiekontakten er at man har minst ett barn under skolealder, og ønsker litt støtte og avlastning på grunn av ulike utfordringer i hverdagen. En del av familiene trenger litt avlastning i en krevende småbarnsperiode. Dersom man ikke har familie eller nære venner som har mulighet til stille opp for å avlaste litt, kan det være tungt å få hverdagen med små barn til å gå opp. Andre har større utfordringer i tillegg. Det kan handle om vedvarende lavinntekt og stresset som følger med det, dårlige boforhold, sykdom hos barn eller foreldre, manglende foreldrekompetanse, eller lite nettverk.

Familiekontaktene tilbyr praktisk avlastning, som å hente i barnehage, passe barna et par-tre timer, eller ta med babyen på trilletur så mor eller far får litt egentid. I tillegg tilbyr de støtte og veiledning hvis foreldrene trenger det. Familiekontaktene får tett oppfølging av en ansatt koordinator, som også besøker familiene minst fem ganger mens de er med i prosjektet. Men det at det er frivillige som besøker familiene fast, er i seg selv en viktig suksessfaktor.

– Det at de som kommer på besøk gjør det frivillig fordi de selv har lyst, bidrar til at foreldrene senker skuldrene og åpner seg, sier Bente.

Når familiekontakten kommer så tett på familiene, oppdager de også noen ganger at andre instanser eller tilbud bør kobles inn. For familier som har lite nettverk, kan det være en stor hjelp å kobles på sosiale tilbud i nærområdet, enten i Frelsesarmeen eller andre steder. Enkelte familier kan ha nytte av hjelp fra for eksempel barnevernet.

– Er det snakk om omsorgssvikt, så varsler vi barnevernet uansett. Men ellers kobles eventuelle andre instanser alltid på i samarbeid med foreldrene.

De frivillige får god opplæring før de får tildelt sin første besøksfamilie. De fleste er enten selv foreldre eller har erfaring fra arbeid med barn, men det er ikke
et krav: – Det eneste kravet er at de har et stort, varmt, bankende hjerte for småbarnsfamilier, og mulighet til å sette av rundt tre timer i uka i et halvt til ett år, forteller Bente.

Koordinatorene følger også opp familiekontaktene, for eksempel hvis de har opplevd noe vanskelig i familiene som de vil snakke om, eller trenger råd for å veilede foreldrene på en god måte. Det kan ofte være enkle ting som «hvordan kan jeg på en best mulig måte foreslå at foreldrene skrur av TV når barna skal spise eller gjøre lekser?». Dersom det skulle vise seg at familien har et stort hjelpebehov, kommer koordinatoren også på flere besøk hjem til familien.

Familiekontakten Guri Hauso husker gir fart til femåringens husken som er inne i stuen.
– Det er ikke forventet at man som familiekontakt skal finne på spesielle aktiviteter, det viktige er å være sammen, sier Guri Hauso

Voksenkontakt betyr mye

En av familiekontaktene som har hjulpet mange barnefamilier, er Eli Nyhus. Hun så en annonse om det å bli frivillig i Home-Start i 2014, og kjente umiddelbart at dette kunne være noe for henne. Dermed begynte hun på kurs for frivillige og fikk sin første familie å besøke.

– Jeg er barnesykepleier, det har jeg hatt nytte av som familiekontakt. Jeg har ikke egne barn, men erfaringen min som barnesykepleier gjorde at jeg syntes dette hørtes spennende ut, forteller hun.

Alle familiene hun har besøkt, har bestått av en alenemor med ett eller flere barn. Men bortsett fra det, er de svært ulike, og har forskjellige behov. I noen familier har Eli bidratt mest med praktisk avlastning, som å hente barna i barnehagen og passe dem et par timer så mor kunne få litt etterlengtet tid for seg selv. Men i mange av familiene har det at mor fikk kontakt med en annen voksen, vært minst like viktig.

– Noen av mødrene er ute i jobb, men en del er også hjemme med barna. Det er krevende når man kanskje er ganske ny i landet, har lite nettverk, eller ikke snakker så godt norsk. Da kan man bli gående mye alene med barna. Derfor er det å få besøk av en annen voksen veldig viktig for en del av mødrene. Jeg har blitt veldig godt kjent med mange av dem, man kommer nært på, forteller hun.

En av de aller først familiene hun besøkte, har hun fortsatt god kontakt med, syv år senere. Nå har hun en slags reservebestemor-rolle, de inviterer hverandre på middag og hun passer barna innimellom.

– Det er veldig hyggelig, vi er gode venner, forteller hun.

Likevel har hun satt en grense og ikke holdt kontakten med flere familier videre. Hun tenker ofte på dem og lurer på hvordan det går, men har slått seg til ro med at det får hun ikke vite.

– Det blir for mye, man kan ikke ta med seg alle videre. Men når man får så nær kontakt med mødrene, kan det være vanskelig å ikke ha kontakt lenger etter det halvåret jeg besøker familien. En gang ba jeg derfor spesifikt om å få besøke en familie som bare trengte praktisk hjelp til å passe barna. Da var det nesten bare barna jeg hadde kontakt med, forteller hun.

I høst hadde hun ingen familie å besøke, men nå er hun i gang med å besøke en ny. Hittil har hun stort sett vært i familier med barn fra ett til tre år. Hun synes det kunne være spennende å besøke en nybakt mamma neste gang. Mange ferske mødre føler seg usikre, og som barnesykepleier vil hun ha litt ekstra å bidra med da.

Home-Start er et fantastisk tiltak som dekker et behov i samfunnet.
– Eli Nyhus, familiekontakt i Home-Start

– Jeg går av med pensjon nå i vår. Da er jeg jo plutselig fri til å gjøre hva jeg vil med tiden min, så jeg er litt spent på hvordan det blir å binde seg til noe en gang i uka. Men samtidig tenker jeg det er fint å ha noe fast å gå til også, så jeg prøver i alle fall.

Noen av foreldrene kan ha behov for økt foreldrekompetanse. Eli gir råd og veiledning når foreldrene spør, og kommer innimellom med noen forsiktige råd
ellers også.

– Det kan for eksempel handle om grensesetting. Unger som ikke får gode grenser, blir utrygge, og det kan bli en del situasjoner som ikke er bra for dem. Samtidig skal ikke jeg komme inn som noen dommer og bedreviter, men jeg kan kanskje komme med et tips eller et litt ledende spørsmål innimellom.

Familiekontaktene har taushetsplikt, men de har lov til å diskutere ting som skjer i familiene med sin koordinator. Eli synes det er veldig bra å kunne snakke med koordinatoren hvis det er noe hun har behov for å lufte, eller hun ser at situasjonen i en familie er vanskelig og lurer på om noe mer bør gjøres. Eli får mye tilbake for å bruke litt av fritiden sin som frivillig familiekontakt:

– Noen ganger tenker jeg at det er så lite, bare et par-tre timer i uka. Men så hører jeg jo fra familiene at det betyr mye, at det faktisk gjør en forskjell. Home Start er et fantastisk tiltak som dekker et behov i samfunnet, sier Eli.

Guri og Johanna tar seg god tid på vei hjem fra barnehagen.
Guri og Johanna tar seg god tid på vei hjem fra barnehagen. Noen ganger speider de etter monstre, andre ganger er de på Nordpolen.

Glede på isen

Hos Johanna og familien, har femåringen fornøyd konstatert at det er pizza med brie til middag, favorittpizzaen hennes. Etter et par stykker løper hun litt utålmodig rundt og er klar for å gå ut igjen og vise hvor flink hun er på skøyter.

– Dette er pensko-skøytene dine, Guri, slår hun fast, og studerer Guris hvite danseskøyter.

Skøytebanen er bare et steinkast unna, og Johanna løper umiddelbart ut på isen uten å ta seg tid til vente på å få skøytene på. Men til slutt er hun klar med både skøyter og hjelm, finner en bruskasse og fyker av gårde. Guri følger noe mer nølende etter.

– Jeg er litt «Bambi på isen», ler hun, mens Johanna skøyter rundt henne og stolt viser fram at hun kan snurre.

Guri synes det er deilig å komme seg ut i frisk luft etter jobb. Hun gleder seg til det blir vår og sommer, da skal hun og Johanna være enda mer ute sammen etter barnehagen:

– Familien er så takknemlige for hjelpen, det er veldig hyggelig. Men det er ingen tvil om at gleden er gjensidig. Det hender jeg er sliten etter jobb, men det er fort glemt når jeg kommer hit. Det gir meg masse glede! ▪

Abonner på Krigsropet

Krigsropet er en gave til deg selv eller andre som varer hele året. I tillegg til at den støtter Frelsesarmeens viktige arbeid. Magasinet sendes ut en gang i uken.

Bli abonnent

RELATERTE SAKER