«Stedet» er stedet!

Men hva slags sted er egentlig Stedet?

– Det er et rusfritt aktivitetstilbud, forteller Suzette.

I løpet av de månedene de har hatt åpent, har mange vært innom. Brukerne har vært med på svømming, både i svømmehall og i sjøen, i terapibasseng og i badstu. De arrangerer skrivesamlinger, pårørendetreff, fjelltur en gang i uken, musikkverksted to dager i uken, og ikke minst gatefotballen som har trening tre dager i uken. Pedalkraft, som er sykkeltilbudet gjennom Frelsesarmeen, har trening en gang i uken.

Til våren har Stedet planer om utesykling flere ganger ukentlig. Kunstkvelder, fisketurer og noen overnattinger på fjellet er blant fremtidsplanene.

I tillegg til Suzette Miller, er Johannes Måseide ansatt i 100 prosent stilling på musikkverkstedet og gatefotballen, og Jostein Leibich har 30 prosent innen gatefotballen. Men de ser allerede at de trenger en 100 prosent stilling til. Behovet er stort.

Gatefotballen

– Det som er viktig med gatefotballen, er at du kan treffe likesinnede som har vært utenfor samfunnet, sier Jostein, som selv har vært borti rus.

– Ingen vurderer deg eller måler deg der.

Han forteller at de har mange gulrøtter. Gateligaen er for folk fra Vestlandet, og de har bedriftsserie. I mai hvert år er det NM i gatefotball. Da møter de lag fra Frelsesarmeen over hele landet i tre dager. Det er både herre- og dameturnering.

– Vi er en stor gatefotballfamilie som spiller og har det gøy og sosialt, smiler Jostein.

Johannes Drabløs Måseide har drevet Frelsesarmeens gatefotball i Bergen siden 2011. Han har også ansvaret for musikkverkstedet på Stedet. De har samarbeid med Universitetet i Bergen, så de har praksisstudenter i musikkterapi som de organiserer et opplegg for.

– I tillegg gjør jeg alt annet som er mulig å tenke seg, sier Johannes.

Han har holdt på med musikk og fotball siden han var 6 år.

– Det er en del av livet mitt. Både musikk og fotball er en form for kommunikasjon, og det liker jeg å jobbe med, sier han.

Han forteller at noen av deltakerne har ingen andre fritidsaktiviteter, og for dem betyr dette alt. For noen fører tilbudet til at de ikke ruser seg den dagen. For andre betyr det at de opprettholder rusfriheten sin over år.

For alle

Suzette Miller ønsker «å nå alle mennesker i Bergen». Stedet er både for marginaliserte grupper som har slitt med rus eller psykiske helseproblemer, mennesker som sliter med å skaffe seg et sosialt nettverk, men også mennesker som bare har lyst til å drive med gøyale ting sammen med andre.

– Stedet Bergen er et tilbud for alle, og vi ønsker å ha aktiviteter og tilbud som har en reell, relevant og positiv effekt for lokalsamfunnet vårt og menneskene som bor der, sier hun.

– Folk i nabolaget har vært innom, og folk fra menigheter og Frelsesarmeens korps (nærmiljøkirke) samarbeider med oss. Det har vært fantastisk for meg å bli kjent med folk fra Frelsesarmeen og se alt det flotte arbeidet de driver, sier enhetslederen.

Det har overrasket henne, for hun visste ikke om alt. Det til tross for at hun har arbeidet åtte år på Bakkegaten bo- og omsorgssenter, som er et av Frelsesarmeens lavterskeltilbud for rusavhengige over 20 år. Hun synes hun er del av en stor, fantastisk familie. Kommandørene Lisbeth og David Welander var også innom da de var på besøk i Bergen.

Disse første månedene har de ansatte på Stedet arbeidet lange dager for å finne ut når det er mest behov for å ha åpent. Foreløpig er det fra 10 til 15.30 og to kvelder i uken.

Suzette har besøkt mange andre tiltak i rusomsorgen, gjennom arbeidet hun tidligere har gjort i forhandlingsutvalget med Fagforbundet. Blant annet andre Stedet-tiltak i Trondheim, Stavanger og Oslo. De har også et nettverk der de treffes på Teams, der de utveksler erfaringer og støtter hverandre. Til sommeren skal hun på Camp Jeløy sammen med lederen for Stedet i Harstad.

Egen ruserfaring

Suzette har erfaring med rusavhengighet selv. Men til slutt ble hun rusfri og møtte Jesus.

Da hun begynte å arbeide på Bakkegaten, ble det en bratt læringskurve.

– Jeg dannet meg et fantastisk fundament ut fra min egen tro, og jeg fikk en mulighet til å tjene Gud og være et medmenneske for andre som fortsatt slet med rusavhengighet, forteller hun.

Fra første stund hun hørte Frelsesarmeens slagord «suppe – såpe – frelse», traff det henne, forteller hun. Hun synes det er «magisk».

– Men mange slet med frelsesbiten. De hadde ikke møtt Gud. Jeg forklarte at du kan også bli frelst fra en vanskelig livssituasjon, fra avhengighet og frykt og smerte, sier Suzette.

– Dermed kan det bli en mulighet til å åpne hjertet for Gud. Det har vært mange møter med mennesker i jobben, der jeg har fått mulighet til å dele disse tankene.

Det som er unikt med Stedet, er at det er et rusfritt tilbud. Det er mange lavterskeltilbud for folk i aktiv rus, og det er bra. Men det er veldig viktig med rusfrie tilbud, understreker hun.

Suzette husker veldig godt de første årene etter at hun var ferdig med rusbehandling, hvor viktig det var for henne å holde seg sammen med andre som hadde samme behov som henne, for å holde seg nykter.

– Det måtte ikke komme noen overraskelser. Jeg vil at når folk kommer hit, skal de møte trygge, gode, edru ansatte og deltakere, slik at de kan senke skuldrene og være seg selv. Vi vil være hender og føtter for Jesus hver dag. Jeg tror det er Gud som styrer huset! erklærer hun.

Musikk bygger glede

Av de som var med på å kaste glans over åpningen, var skuespiller Helge Jordal. Bakkegaten bo- og omsorgssenter har Motbakkeorkesteret, der han har vært med og sunget i mange år.

– Istedenfor bare å passe på folk, drar de dem ned i kjelleren på øvelse. For det er påfallende mange i Bakkegaten som har et forhold til musikk og sang, sier han.

For en del år siden ble Helge Jordal spurt om han kunne være med på Frelsesarmeens julekonsert. Det ville han. Han skulle synge Tom Waits sin sang «In the neighbourhood». Han oversatte den til norsk, «Her i gaten vår». Den sang han også under åpningsfesten til Stedet, og folk sang med.

Stedet ligger på Holbergsalmenningen, der Jordal har slitt sine barnesko. Det gamle huset er pusset opp i lyse farger, men i kjelleren har de beholdt en original murvegg.

– Det trengs et sted som dette, sier skuespilleren.

Han forteller også at Frelsesarmeens ettersøkelsestjeneste fant en onkel av faren hans i Amerika for mange år siden.

– Musikk og kultur er viktig. Der finner folk sin identitet, det treffer dem, de bryr seg om hverandre. Det er noen krefter som i utgangspunktet alltid er positive. Det bygger glede. Derfor stiller jeg alltid opp når disse gutta spør meg, så sant det lar seg gjøre, sier Helge Jordal.