Med håp i bagasjen 20 bbeh nett

Tenner håp

Når alt føles håpløst, er det vanskelig å finne motivasjon til å ta tak i situasjonen. Pilotprosjektet «Med håp i bagasjen» bryter sirkelen av fattigdom og isolasjon, og gir mennesker nytt håp.

Tekst: Stine Frimann • Foto: Kristianne Marøy / Artikkelen er fra Krigsropet 25/20
Sist oppdatert:
Del: Del artikkelen på Facebook Del artikkelen på Twitter Send artikkelen på e-post

Bouchra har mye å bidra med. Fra Marokko er hun utdannet innen juss, og hun har en lidenskap for arbeid med barn. Etter at hun kom til Norge har hun oppdratt fem barn mens hun jobbet frivillig på en ungdomsklubb og med arabiskundervisning. Hun klarte også å gjennomføre barne- og ungdomsarbeiderfaget. Likevel, noen lønnet jobb fikk hun ikke. I tillegg falt hun ut av Nav-systemet og sto igjen helt uten inntekt. Hun visste ikke hvordan hun skulle komme videre. Bouchra hadde gitt opp, hun kunne ikke lenger se noe håp om at livet kunne bli bedre. Men det var før hun ble med i pilotprosjektet Med håp i bagasjen.

– Med håp i bagasjen er et veilednings- program hvor vi gir tilpasset hjelp til mennesker som ønsker å bryte ut av negative mønstre av krise, isolasjon og fattigdom. Alle deltakerne er innvandrere, og de fleste har barn, forteller prosjektkoordinator Kristin Stordal.

Opplegget bygger på «Pathway of hope» fra Frelsesarmeen i USA, som har gode resultater både i USA og Canada. Frelsesarmeen i Norge har tilpasset opplegget for norske forhold, og i første omgang testet det ut på tolv familier i Oslo i et halvt år. Nå jobber de med evaluering og søknader om videreføring. De har blant annet søkt om oppstart i Bergen.

Med bred innsats tilpasset hver enkelt kan vi bryte sirkelen av stadig nye kriser.
– Kristin Stordal, prosjektkoordinator

Stadige kriser

Familiene er rekruttert gjennom Frelsesarmeens korps (menigheter) og tiltak i Oslo. Mange mennesker søker til ulike tiltak i Frelsesarmeen, for å få mat, klær og rådgivning. Ofte kommer de samme menneskene tilbake igjen og igjen, fordi de opp- lever stadig tilbakevendende kriser.

– Det viktigste vi kan gjøre da, er å finne ut hvorfor dette skjer. Hva er sårbarheten hos akkurat denne familien? Når vi har kartlagt utfordringene, kan vi samordne innsats fra alle relevante tilbud i Frelsesarmeen, i tillegg til å samarbeide med blant annet Nav og kommunen. Vi legger en plan sammen med hver deltaker, med konkrete tiltak uke for uke. Med bred innsats tilpasset hver enkelt kan vi bryte sirkelen av stadig nye kriser, forteller Stordal entusiastisk.

Når en familie blir med i prosjektet, starter de med å kartlegge hvem i familien som er nærmest å kunne komme ut i lønnet arbeid eller få en større stilling dersom de jobber deltid.

– Hovedmålet er å få den personen ut i full jobb, for dermed å løfte hele familien ut av fattigdom. Det kan også bryte sirkelen med sosial arv, forklarer Stordal.

I tillegg er det viktig å ivareta resten av familien og løse opp i andre utfordringer de sliter med, slik at sjansen for at de havner i nye kriser er så liten som mulig. Det kan for eksempel være helseutfordringer, språkproblemer, eller ensomhet og isolasjon.

Katrine Hogganvik og Kristin Stordal sitter ved et bord og ser på rapporter fra prosjektet
Med håp i bagasjen startet i USA, hvor resultatene er gode. De første norske deltakerne har også opplevd store endringer i livet. Mange er på god vei mot en bedre framtid, og ikke minst: De har fått tilbake håpet.

Fra motløshet til mot

Felles for mange av deltakerne er at de opplever motløshet. De føler de har prøvd alt. Hos Nav har mange fått beskjed om å sende et visst antall jobbsøknader i måneden. Men når man har sendt søknader i månedsvis og ofte ikke engang får noe svar, er det lett å gi opp. Andre får jobber som vikar innimellom, men får så få vakter at inntekten ikke strekker til. Da en av dem ble spurt hvorfor hun ikke ga cv-en sin til arbeidsgivere hun vikarierte for og meldte interesse for mer jobb, svarte hun: «Jeg orker ikke flere nederlag, jeg gjør det jeg skal og går hjem».

Har man mistet håpet, er det vanskelig å finne veien ut av uføret og finne motivasjon til å gjøre noe med det. Da er det viktig å legge konkrete planer som gjør at det føles overkommelig å ta tak i utfordringene ett steg av gangen. Jobbveileder i Fretex, Katrine Hogganvik, har fulgt deltakerne tett opp og hjulpet dem med å kartlegge ressursene de har. I noen tilfeller viser det seg at deltakeren trenger bedre norskkunnskaper eller mer utdanning før de kan søke jobb. Da hjelper hun til med å finne riktig kurs eller skole og skrive søknader. Andre får hjelp til jobbsøking. De legger konkrete, målbare planer, får hjelp til å skrive søknader og cv, samt intervjutrening.

– Det å ha noen å sparre med i jobbsøkerprosesser, er ekstra viktig når norsk ikke er førstespråket, forteller Hogganvik.

– Det å ha noen å sparre med i jobbsøkerprosesser, er ekstra viktig når norsk ikke er førstespråket.
– Katrine Hogganvik, jobbveileder i Fretex

Ny selvtillit

Mens en del av deltakerne trenger mer skolegang for å få jobb, har andre høy utdanning, men får likevel negativt svar på alle jobbsøknader.

– En av deltakerne våre er utdannet innen et teknisk fag, og var blant dem med best karakterer i sitt kull. Likevel fikk han ikke engang svar på søknadene han sendte. Han hadde begynt å tenke veldig negativt om situasjonen. Han tenkte at ingen ville ha ham på grunn av hans etnisitet, forteller Stordal. Da han kom til jobbveileder Katrine Hogganvik, fant hun ut at mye kunne gjøres med måten han skrev søknader og cv på. Han fikk også hjelp til å bruke nettverket sitt effektivt. Han kontaktet blant annet tidligere studiekamerater som hadde fått seg jobb, og spurte om de visste om noen muligheter.

– Etter ganske kort tid ble han kalt inn til jobbintervju for første gang på lang tid! Da fikk han intervjutrening for å forberede seg, og intervjuet gikk veldig fint. Han fikk ikke akkurat den jobben, men det ble en god erfaring som ga ham ny selvtillit. Nå er han optimistisk og full av håp, det er et lys som er tent i øynene hans. Han har nå også valgt å ta en etterutdanning for å øke sjansene sine. Jeg er ikke i tvil om at han får jobb snart, smiler Hogganvik.

Snart læringsplass

Også for Bouchra har programmet endret veldig mye. Da hun ble med i prosjektet, ble hun spurt om hvordan hun opplevde sin trivsel og håp om bedring. Hun krysset av helt nederst på skalaen. Ett år senere krysset hun av på aller høyeste score.

– Hun har riktignok ikke fått jobb ennå, men hun opplever likevel situasjonen helt annerledes. Nå har hun en klar handlingsplan, det er ryddet i misforståelser og hun er på god vei til både økt nettverk, forbedret cv og fullføring av kompetanse, sier prosjektkoordinator Stordal.

– Jeg er imponert over Bouchra. For et humør, og for en stå på-vilje! Nå er neste skritt lærlingplass. Skolen som tar henne inn videre, er veldig heldig, legger Hogganvik til.

Samtidig som deltakerne har fått hjelp med jobb og utdanning, har de fått veiledning blant annet fra en sosionom på Frelsesarmeens slumstasjon i Oslo. Noen har blitt koblet på andre relevante tilbud i Frelsesarmeen. De som trenger større nettverk eller språktrening, kan for eksempel ha glede av å bli med på Sammen Grønland som har både språk-cafe og mange andre aktivitetstilbud.

– Hele familien får hjelp hvis det trengs. Det å komme ut i jobb kan for noen være en lang prosess, særlig hvis man først trenger språktrening og utdanning, eller har helseutfordringer som må tas tak i først. I mellomtiden er det viktig at vi pakker godt rundt barna så de har det bra. Vi har hatt samtaler hvor vi har snakket om at familien bør vurdere å ta imot hjelp til barna i en periode, forteller Stordal. Det kan for eksempel være å søke på Frelsesarmeens gratis ferietilbud for barnefamilier, bli med på gratis tilbud til barn i Frelsesarmeens korps eller andre tiltak, eller å ta imot aktivitetskort eller hjelp til utstyr til aktiviteter. Men det sitter ofte langt inne.

– Mange vil så veldig gjerne klare seg selv med det de har. De er opptatt av nøysomhet og å stå på egne ben. Det er veldig gode verdier. Men vi snakket med dem om at dette er viktige år i barnas liv. Og ved å ta imot hjelp kan de også få det lettere selv, forklarer hun.

For når man lever i vedvarende fattigdom og kanskje isolasjon, vil det ofte gå utover den psykiske helsa. Det kan igjen gjøre det vanskeligere å komme ut av krisa. Det å hele tiden måtte si nei til barnas ønsker og se på at de ikke får være med på aktiviteter med vennene sine, kan legge en stor sten til byrden for foreldrene. Når de tar imot hjelp, kan livet føles bedre, og de får mer overskudd.

Bildet er et nærbilde av Katrine Hogganvik som smiler og ser i kamera
– Jeg er veldig fascinert av Frelsesarmeens hjelp til selvhjelp-tankegang, dette med omsorg til hele mennesket. Dette prosjektet er et virkelig godt eksempel på det, sier Katrine Hogganvik

Omsorg til hele mennesket

Katrine Hogganvik synes deltakerne i Med håp i bagasjen har vært en ekstra spennende gruppe å jobbe med.

– Jeg er veldig fascinert av Frelsesarmeens hjelp til selvhjelp-tankegang, dette med omsorg til hele mennesket. Dette prosjektet er et virkelig godt eksempel på det. Vi har kunnet bruke alle våre ressurser for å hjelpe deltakerne ut av fattigdom. Vi har satt alle kluter til, enten det er hjelp til mat eller ferie, karriere- veiledning, nettverksbygging og mye annet. Som jobbkonsulent har hun lang erfaring med det å få mennesker med komplekse utfordringer ut i jobb, og samarbeider tett med blant annet Nav og mange arbeidsgivere.

– Men da er det folk som er inne i Nav-systemet. Her har vi hatt mulighet til å gripe inn når folk for eksempel stadig kommer og ber om poser med mat. De som gjør det, er gjerne i en veldig vanskelig situasjon, og ofte har de falt mellom alle stoler i systemet. Det er utrolig fint å kunne gå inn på et sånt tidspunkt og bidra til at folk ikke blir sittende fast i situasjonen! Det å for eksempel kunne si til noen at «de helseutfordringene du sliter med nå, det blir folk faktisk friske av» og hjelpe dem med å kontakte helsevesenet for å få riktig behandling. Eller når noen forteller at de føler seg ensomme og mangler nettverk, har vi kunnet fortelle dem om grupper i Frelsesarmeen som driver med ting de er interessert i. Mange har søkt jobb gjentatte ganger uten engang å få svar på søknaden. Da er det veldig fint å kunne fortelle dem at det faktisk er masse de kan gjøre med måten de skriver søknader og cv-er på som fanger arbeidsgiveres interesse. Og ikke minst, det er så fint å se mennesker få nytt håp!

Abonner på Krigsropet

Krigsropet er en gave til deg selv eller andre som varer hele året. I tillegg til at den støtter Frelsesarmeens viktige arbeid. Magasinet sendes ut en gang i uken.

Bli abonnent

RELATERTE SAKER