Snakk med barnet ditt om rus

Når artiklene om ungdoms bruk av ulovlige rusmidler blir mange, er det lett for foreldre å få litt panikk. Det kan virke som det flyter med alt fra lystgass til kokain når ungdom samles.

Men slik er det heldigvis som oftest ikke, beroliger Anne Line Bretteville-Jensen. Hun er forsker ved Folkehelseinstituttets avdeling for rusmidler og tobakk.

– Det er viktig å nyansere det bildet, ellers kan det faktisk bli selvoppfyllende. Ungdom vil gjerne være som de andre. Hvis de får inntrykk av at alle andre enn dem bruker kokain eller cannabis, kan de lett tenke at da må de også prøve det, understreker hun.

For mange tror at bruk av ulovlige rusmidler er vanligere enn det faktisk er. I undersøkelsen Cann 2021 om cannabis-bruk i videregående skole, ble ungdommene spurt hvor mange de tror har prøvd cannabis på deres klassetrinn. 40 prosent trodde tallet var høyere enn det egentlig er.

Mindre alkohol, mer kokain

Unges alkoholforbruk har sunket markant siden rundt år 2000. Av illegale rusmidler er det cannabis og kokain som skiller seg ut. Bruken av cannabis har hatt en liten økning, men er relativt stabil. Rundt 20 prosent av unge oppgir at de har prøvd det. Av disse har de fleste prøvd det én til tre ganger.

Når det gjelder kokain, har det vært en tydelig økning. Fem prosent oppgir at de har prøvd det minst én gang.

– Da er det samtidig viktig å huske på at 95 prosent av unge aldri har prøvd kokain, sier forskeren.

For dem som tester ut illegale rusmidler, kan imidlertid konsekvensene bli store. Om man blir avhengig eller får helseutfordringer, avhenger av mange ting, som hvor ofte man bruker det, hvor store dosene er, og individuell sårbarhet.

Noen trenger mye mindre doser enn andre for å bli avhengig, eller for eksempel få psykoser, og det er umulig å vite hvem som er mest sårbare.

Det dukker stadig opp nye narkotiske stoffer på det illegale markedet. Men også kjente stoffer endrer seg mye. Cannabis har blant annet blitt langt sterkere enn før, noe som øker sjansen både for avhengighet og helseskader.

– Cannabisplanten inneholder THC som gir ruseffekten og CBD som blant annet kan redusere risikoen for angst og psykose. Men nå har man dyrket fram cannabisplanter som inneholder tre ganger så mye av THC og samtidig langt mindre av CBS, forklarer hun.

Når noen blir avhengig av cannabis, handler ikke det nødvendigvis om at man får store abstinensplager om man ikke bruker, men om at man begynner å prioritere annerledes. Venner, skoleprestasjoner og fritidsinteresser nedprioriteres.

Noen ruser seg før skolen eller i løpet av skoledagen, det gjør det veldig vanskelig å få med seg hva som skjer på skolen.

Selv om bruk av narkotika er mindre utbredt blant unge enn en del medieoppslag kan tyde på, finnes det miljøer og områder der bildet er et annet.

I Oslo er det vanligere enn mange andre steder i landet. Undersøkelsen Ung i Oslo viser at antallet unge som har prøvd kokain er tredoblet på fem år.

Åtte prosent av elever i videregående skole svarte i undersøkelsen at de hadde prøvd kokain det siste året. Gutter i indre by og på Oslo vest bruker klart mest.

Også i Oslos nattklubbmiljøer har kokain blitt vanlig. I en undersøkelse Folkehelseinstituttet (FHI) gjennomførte på nattklubber i Oslo, hadde hver sjuende person tatt kokain det siste døgnet.

Nye trender

I det siste har en trend med å ruse seg på lystgass fått mye oppmerksomhet, siden lystgass kan gi lammelser og i verste fall en form for kvelning. Bretteville-Jensen er likevel avventende og foreløpig ikke alvorlig bekymret.

– Det er vanskelig å si hvordan dette utvikler seg, men det er mye mulig at dette er en ganske lokal og midlertidig trend, i likhet med mange andre slike rustrender vi har sett tidligere.

Informasjonsansvarlig i RUSinfo Sturla K. Naas Johansen er derimot ikke like optimistisk. RUSinfo er en informasjons- og veiledningstjeneste for alle som har spørsmål om rus, eller er bekymret for egen eller andres rusbruk. De har merket en økning i antall henvendelser om lystgass.

– Lystgass kan over tid gi lammelser, som ikke alltid er reversible. Vi får en del henvendelser nå fra unge som er bekymret fordi de kjenner prikking i fingre og tær når de legger seg ned. Det kan være et første tegn på nevrologiske skader, sier han.

Naas Johansen mener en utfordring med lystgass er at rusen er kortvarig, og det er ingen tegn som gjør at andre kan oppdage etterpå at man nylig ruset seg. Det gjør at det er lett å tenke at man kan gjøre dette ofte. Da øker risikoen for skader.

– Denne trenden startet i koronaperioden, og bruken har økt kraftig i mange land. Det er ingenting som tyder på at det vil gå over av seg selv med det første.

Han forklarer at i Nederland har de prøvd å innføre et forbud, og i Danmark har de innført en aldersgrense.

– Jeg skjønner ikke hvorfor Norge ikke kan innføre en aldersgrense. Det ville begrense det noe og gjøre det ulovlig å stå utenfor skoler og selge dette til ungdom, sier Naas Johansen.

RUSinfo har også merket en økning i antall spørsmål om kokain. Det betyr ikke nødvendigvis at bruken øker, men ofte har det en sammenheng.

– Jeg mener det er grunn til å følge nøye med på dette. Foreløpig ser det ut til at det er spesielt i Oslo bruken øker. Men det er mulig det har skjedd endringer også andre steder i landet den siste tiden som foreløpig ikke er fanget opp.

Foreldre betyr mer enn de tror

Det kan være vanskelig for foreldre å vite hvordan man best kan snakke med ungdom om dette, og kanskje føles det som om tenåringen bryr seg fint lite om hva foreldrene måtte mene. Men det stemmer ikke, ifølge Bretteville-Jensen.

– I undersøkelsen Cann 2021, spurte vi de som ikke har prøvd cannabis om hvorfor de ikke har gjort det. Hensynet til egen helse var den viktigste grunnen. Nummer to på lista var at foreldrene deres ikke ville like det, forteller forskeren.

Men hvordan bør man da snakke med unge om rus? Kanskje kan det virke fristende å kjøre på med skrekkscenarier i håp om å få ungdommen til å holde seg langt unna. Men ungdom avslører raskt feilinformasjon.

– Riktige fakta om rus og mulige skadevirkninger er langt bedre. Men samtidig tar vi jo ikke alltid gode valg selv om vi har fått god informasjon, sier Bretteville-Jensen.

Sturla K. Naas Johansen mener det gir trygghet for ungdom å ha klare rammer å forholde seg til. Uansett er det veldig viktig å snakke med barna om rus.

– Det er fint å være tydelig, jeg tenker man kan ha klare innetider og si at det ikke er greit at barnet drikker før det er 18 år. Det kan også være lurt å alliere seg med andre foreldre. De færreste vil at barna skal teste ulovlige rusmidler eller drikke mye.

Det er imidlertid viktig å ikke bli kontrollerende. Dersom man finner ut at ungdommen har venner som fester mye, er det neppe en god plan å bare forby kontakt med disse vennene.

– Jeg ville heller vært nysgjerrig og undrende. Spør hva det gir ungdommen å være med disse vennene som hen ikke kan få andre steder? Kanskje vil svaret være at det gjør ikke noe om de ruser seg, jeg klarer å si nei. Da kan du spørre om det likevel er verdt å stadig utsette seg for å måtte stå imot. Prøv å forstå og ta det videre derfra, foreslår han.

«Bare» alkohol?

Naas Johansen har inntrykk av at en del foreldre tenker at så lenge ungdommen «bare» drikker alkohol, er det ikke så farlig, det viktigste er å holde dem unna narkotika.

– Da glemmer de noe veldig viktig, nemlig at de som drikker mest, er de som klart oftest bruker andre rusmidler. Mye alkohol øker sjansen for at man trår over andres grenser, for å utøve eller bli offer for vold, og for at man ikke klarer å ta gode valg når det gjelder hva man putter i seg.

På samfunnsnivå kan også mye gjøres for å forebygge rusutfordringer. Men veldig lite av det er direkte rettet mot rus, mener Naas Johansen. Informasjon er bra, men ikke det viktigste.

Han har heller ikke tro på informasjonstiltak der for eksempel tidligere rusavhengige reiser rundt for å snakke med ungdom.

– Slike opplegg kan redusere fordommer mot rusavhengige, men de har liten eller ingen beviselig forebyggende effekt.

Naas Johansen har først og fremst tro på to typer tiltak. Det ene er regulering. Aldersgrenser, reduserte skjenketider og begrenset tilgang på rusmidler har beviselig effekt. Det andre er tiltak for å begrense marginalisering og utenforskap.

– Det arbeidet må starte tidlig, gjerne allerede før barnet er født, ved å styrke foreldrene. Barn av foreldre som selv har det vanskelig, har veldig mye større sjanse for å få rusutfordringer. I tillegg handler det selvsagt om tiltak videre i oppveksten, som å inkludere alle i fritidsaktiviteter.

Også avdelingsdirektør for avdeling levekår i Helsedirektoratet, Øyvind Giæver, tror forbud er et viktig forebyggende tiltak.

– Ellers finnes det lite forskning om hva som best forebygger bruk av illegale rusmidler. Det viktigste når vi planlegger tiltak, er å spørre dem det gjelder om hva de tror har effekt, sier han.

En slik gruppe, er russen. Russetiden er en periode da flere tester blant annet kokain. Derfor er Helsedirektoratet nå i gang med det de kaller et rådslag, der representanter for russen og for ulike instanser diskuterer mulige tiltak.

Parallelt har de et lignende opplegg for fadderukene på universiteter og høyskoler.