Safe Way Home 9 beh nett

Veien hjem

Når soningen er ferdig, skal livet leves videre utenfor fengselet. Det kan være utfordrende for den som kommer fra et annet land, og verken har jobb eller bolig å vende hjem til.

• Foto: Petter Berntsen / Tekst: Sidsel Jøranlid / Artikkelen er hentet fra Krigsropet 26-32/20
Sist oppdatert:

Siden oppstarten av programmet «Safe Way Home» i 2008, har Frelsesarmeen hjulpet 137 mennesker med å komme trygt hjem til 48 forskjellige land. «Safe Way Home» har som mål å bistå utenlandske innsatte, som vil bli utvist fra Norge etter fullført soning, med å komme trygt hjem.

– Dette er et tilbakeførings- og reintegreringsprogram der vi tilbyr oppfølging som er individuelt tilpasset hver enkelt. Tilbudet er åpent for både kvinner og menn, forklarer major Yuri Zelentsov som er leder for Frelsesarmeens fengselsarbeid i Norge. Programmet er et samarbeid mellom Frelsesarmeens fengselsarbeid, Kriminal- omsorgen ved fengslene som kapellanene besøker, Politiets utlendingsenhet og Frelsesarmeen internasjonalt. I god tid før de innsatte skal løslates, etablerer kapellanene kontakt for å finne ut hvilke muligheter og utfordringer de har når de returnerer til hjemlandet.

– Mange gruer seg til hjemreisen og er bekymret for hva de har i vente når de kommer hjem. Noen er redde for det kriminelle miljøet som har sendt dem til Norge, noen sitter i gjeld, flere av dem har ingen familie å vende tilbake til, og mange har også sittet så lenge i fengsel at livet har blitt annerledes enn slik det var da de sist var hjemme, forklarer Yuri.

Det at noen følger dem tilbake, hjelper til med å finne bosted og jobb, og ikke minst holder kontakten med dem de første ukene etter løslatelse, har stor betydning.

Gir råd og hjelp

Før den innsatte blir sendt ut av fengselet i Norge, har Frelsesarmeen i Norge kontaktet Frelsesarmeen i mottakerlandet.

– Kapellanen kan følge den løslatte helt til Utreisesenteret på Gardermoen, slik at vedkommende ikke overlates helt til seg selv. Deretter er det Frelsesarmeen i mottakerlandet som overtar, forklarer Yuri.

I de landene der Frelsesarmeen ikke har virksomhet, kontakter de andre organisasjoner som kan bistå, forklarer han.

– Det handler om å bli møtt på flyplassen, få hjelp til å komme hjem og til å bli introdusert for nye nettverk som kan gi råd og eventuelt hjelp til gjenforening med familie.

Det å bli løslatt etter å ha sonet en fengselsstraff, er for mange en stor utfordring. Noen har sittet inne lenge, andre en kort periode, men uansett har livet tatt en annen retning enn det de så for seg. Drømmer har blitt knust. Relasjoner er ødelagt. Når soningen er avsluttet, er det derfor lett å vende tilbake til det miljøet man kjenner, som innebærer både rus og kriminalitet. For den som ikke har noe å komme hjem til, er sannsynligheten for å havne i de samme destruktive mønstrene, enda større.

Mange gruer seg til hjemreisen og er bekymret for hva de har i vente når de kommer hjem.
– Yuri Zelentsov, major, leder for Frelsesarmeens fengselsarbeid

Må være motivert

Rundt 12 innsatte får hvert år hjelp av Frelsesarmeen til å reise hjem. I fjor lå tallet på hele 33 personer. Hva som er årsaken til at tallet har gått opp, vet man ikke. Men det viser at det er stort behov for tilbudet. Så langt har Frelsesarmeen også bare fått gode tilbakemeldinger på programmet.

– Av alle de vi har fulgt trygt hjem, er det knapt noen som har kommet tilbake i fengsel, sier Yuri.

Et nærportrettbilde av en smilende major Yury Zelentsov. Han er ikledd Frelsesarmeens uniform og smiler til fotografen.
– Tilbudet er åpent for både kvinner og menn, forklarer major Yury Zelentsov som er leder for Frelsesarmeens fengselsarbeid i Norge.

Noe av årsaken tror han kan være at de som får tilbud om hjelp må vise at de virkelig ønsker en endring i livet sitt.

– Vi følger de innsatte i lang tid for å se hvem som er motivert og viser fremgang i rehabiliteringen. Det at de innsatte selv har et sterkt ønske om å få en ny start når de kommer hjem, er en forutsetning for å delta i Safe Way Home.

Nettopp det er situasjonen for Abilio som snart skal løslates etter å ha sonet en dom i Kongsvinger fengsel.

Et liv med rus

– Her i det norske fengselet, er første gangen jeg har blitt behandlet på en god måte og med respekt. Det har gitt meg troen på at jeg kan bli et bedre menneske, sier Abilio (56).

Han er født i Portugal og bodde der til han var 15 år. Da reiste han til Nederland og begynte på det som skulle bli en omflakkende, urolig og rotløs tilværelse. Livet bestod av, som han selv betegner det, «sex, drugs and rock ́n roll». For å få penger til misbruket ble han raskt trukket inn i et kriminelt miljø som drev med både narkotikasmugling og -salg. I mange år jobbet Abilio for noen av de største narkotika- kartellene i verden. Det førte ham fra land til land, og han har blant annet bodd i India, Nepal, Pakistan, Brasil og ulike steder i Europa. Flere ganger har han blitt fengslet og sittet inne. Det har vært fengsler der de innsatte har levd under uverdige forhold, omgitt av voktere med en adferd som har vært både brutal og hensynsløs.

– Det å oppleve at noen behandler meg med respekt, som jeg har følt her i Norge, har gjort noe med meg. Nå ser jeg så tydelig hvor destruktivt jeg har levd, og vet at jeg ikke ønsker å fortsette å leve på denne måten, sier Abilio som betegner seg selv som troende.

Og mens han sonet dommen her i Norge, var det som om han for første gang i livet så alt så tydelig, forklarer han.

– Det var som i en av strofene i den kjente sangen Amazing Grace: «I was blind, but now I see».

Ingen familie

Etter å ha sonet en dom på ni måneder i Norge for narkotikasmugling, skal Abilio denne våren løslates og sendes tilbake til Portugal. På grunn av brudd på en tidligere meldeplikt i hjemlandet, i forbindelse med soning, er det en liten mulighet for at han blir fengslet så fort han kommer tilbake til hjemlandet. Derfor har Frelsesarmeen kontaktet en advokat i Lisboa som undersøker saken hans.

– Han mener dette vil gå bra. Så fort Abilio har landet, vil han treffe advokaten som hjelper ham videre, forteller Yuri.

Førti år etter at han flyttet hjemmefra har ikke Abilio noen familie eller slektninger å flytte hjem til. Han har heller ikke barn.

– Jeg var i et seriøst forhold for noen år siden, og vi planla en fremtid sammen. Men hun drev også med narkotika, og mens jeg satt inne døde hun av en overdose, forteller han.

Livet har vært tøft. Det er lettere å telle nederlagene enn oppturene. Men kanskje er det nå det snur?

– Jeg har en kjæreste i Portugal som vet at jeg snart kommer hjem. Vi håper vi kan flytte sammen etter hvert, sier han.

Vil hjelpe andre

Korona-situasjonen har gjort det utfordrende å finne både jobb og bosted, men Yury har gjort avtale med et hostell der Abilio kan bo de første ukene. Så håper han at samfunnet gradvis gjenåpnes så det blir lettere å finne en jobb. Det å få seg et arbeid når narkotikahandel er det eneste man har drevet med, kan være utfordrende. Derfor har Yury snakket med Abilio om hvilke muligheter han har og hva han eventuelt kan trives med.

– Du har jo nevnt at bilmekaniker kanskje kan være noe, siden faren din hadde et bilverksted.

Yury ser bort på Abilio, som nikker. Men de to har også snakket om en annen ting. For kanskje kan de vonde erfaringene brukes til noe positivt? Kanskje kan det at han selv trådte så feil, brukes til å hjelpe andre?

En nærportrettbilde av Abilio.
– Jeg tror at Gud har en plan for alle mennesker, sier Abilio.

– Jeg har et sterkt ønske om å skrive en bok om livet mitt. En bok som forteller hva jeg har opplevd som rusmisbruker og kriminell. Hvor destruktivt det er å leve på denne måten, og hvordan man skader både seg selv og de man har rundt seg. Narkotika er så farlig. Hvis jeg forteller hva jeg har opplevd, vil jeg kanskje kunne hjelpe andre mennesker til å ta bedre valg, eller til å komme ut av misbruket? sier Abilio.

For han vet at han får en ny sjanse når han snart kommer tilbake til hjemlandet. Og den sjansen vil han bruke.

– Jeg tror at Gud har en plan for alle mennesker. Kanskje var det han som førte meg via et norsk fengsel for at jeg skulle få en ny start?

Når denne saken går i trykken er Abilio tilbake i Portugal. Det er ikke lenger fare for at han vil bli fengslet på grunn av tidligere dommer, og han er en fri mann. Abilio bor delvis på hostell og delvis hos kjæresten mens han leter etter jobb. Frelsesarmeen ringer ham jevnlig og vil også prøve å hjelpe ham videre med å finne jobb.

Abonner på Krigsropet

Krigsropet er en gave til deg selv eller andre som varer hele året. I tillegg til at den støtter Frelsesarmeens viktige arbeid. Magasinet sendes ut en gang i uken.

Bli abonnent

RELATERTE SAKER