– Vi hadde ikke klart oss uten de frivillige

Frelsesarmeen på Torp har sett litt forskjellig ut opp gjennom de 105 årene den har eksistert, men menigheten har på ulike måter vært en trygg havn for lokalbefolkningen.

I mange tiår var det arbeidet for barn og unge som samlet skarer av barn på møter, søndagsskole og speider. Generasjon etter generasjon fikk viktige verdier med seg i livet. I dag kjenner mange varmen og omsorgen fra Frelsesarmeen gjennom matutdelingen.

Fikk utfordringen

For selv om gjennomsnittsalderen har økt, og man ikke lenger har kapasitet til å drive aktiviteter for barn og unge, er det mange av de godt voksne som bidrar som frivillige. Enten på matutdelingen, i møtevirksomhet eller i foreninger som bidrar økonomisk til arbeidet.

– Vi hadde ikke tatt opp nye medlemmer siden 2015. Samtidig så vi at vi har mange frivillige som har stilt opp i årevis. Ledergruppa kom fram til at vi kanskje skulle utfordre noen direkte, forteller leder av Frelsesarmeen på Torp, sersjantmajor Geir Olav Lorentzen.

Ja-mennesker

Dermed fikk flere av de trofaste støttespillerne spørsmålet: Kunne du tenke seg å bli tilhørig i Frelsesarmeen?

I tillegg ble det holdt et møte der det tydelig ble forklart hva det vil si å være soldat, tilhørig og frivillig i Frelsesarmeen. Mens det første er mer forpliktende og innebærer blant annet avholdsløfte, er det mindre forpliktende å være tilhørig.

Man avlegger ingen løfter, men det forventes blant annet et engasjement i Frelsesarmeen, noe de frivillige på Torp allerede hadde.

Sersjantmajoren fikk mange positive svar, og 11. juli ble 15 tatt opp som tilhørig-medlemmer. I tillegg har flere sagt at de ønsker å bli det.

– Vi var to mannfolk i korpset (Frelsesarmeens kirke og nærmiljøsenter) fra før, og nå kom det to til, så antall menn i korpset økte med hundre prosent, sier en fornøyd sersjantmajor.

Trim

Frelsesarmeen på Torp ved Fredrikstad har møter tre ganger i måneden, som samler opp mot 50 mennesker hver gang. Det er også 66 medlemmer i Kvinneforum som har møte første tirsdag i måneden, men møtes også hver onsdag til trim og sosialt samvær. I tillegg støtter de Frelsesarmeens lokale arbeid økonomisk. Det er også en egen hjelpetropp her som holder møter med utlodning for å samle inn penger til menigheten.

– Dette er mennesker som er mer enn villige til å gjøre en frivillig innsats, og uten dem hadde ikke Frelsesarmeen på Torp klart seg, sier sersjantmajoren.

Noen bidrar på kjøkkenet, og det ryktes om matservering på hvert eneste møte. Da er gjerne både høye smørbrød og kaker involvert. Sersjantmajoren tror Frelsesarmeen betyr ekstra mye for de som har mistet sin livsledsager i godt voksen alder.

– Mange av dem er nok ikke med på andre aktiviteter enn møtene her. De ser på Frelsesarmeen som sitt fellesskap. Gjennomsnittsalderen hos oss er litt høy, men vi har fått med noen som er litt yngre, og vi håper flere vil føle seg hjemme hos oss.

Det viktigste

Margareth Thørgersen er en av de nye tilhørige som har vært med i Frelsesarmeen i flere tiår.

– Det er bare «slendrian» at jeg ikke har blitt tilhørig tidligere, flirer hun.

Men da noen begynte å snakke mer hva om det vil si å være tilhørig, var Margareth relativt rask til å melde sin interesse.

– Jeg har vært så redd for at Frelsesarmeen på Torp ikke skulle få vekst. Hvor skal vi da gå? Så jeg følte at jeg måtte være med på å ta litt ansvar. Selv om jeg nesten følte meg for gammel til å bli tilhørig, er jeg veldig glad for at jeg har blitt det. Det kjennes godt, for vi har et veldig fint fellesskap og flinke ledere. Det var veldig høytidelig og fint da vi ble tilhørige.

Mens hun i mange år har vært engasjert i både Kvinneforum og Hjelpetroppen, prioriterer hun nå sistnevnte. Her har hun i 20 år hatt ansvaret for mat og praktiske ting.

Hjelpetroppen er en forening for både menn og kvinner. Der er det andakt, opplesing, mat og sosialt samvær, samt utlodning. Pengene går til driften av Frelsesarmeen på Torp. Og selv om Frelsesarmeen har mye sosialt arbeid, er Frelsesarmeen først og fremst en kristen menighet, og det er det som betyr aller mest for Margareth.

Troen betyr alt

– Troen betyr alt for meg. De siste årene har det vært en god del motgang, med blant annet flere dødsfall i familien. Jeg mistet mannen min for sju år siden, og det er også venninner som «har reist fra oss». Hadde jeg ikke hatt den troen som jeg har, og hadde jeg ikke møtt Jesus, så hadde jeg aldri greid meg. Jesus har alltid vært med meg gjennom livet, men jeg har merket det ekstra sterkt de siste årene. Troen gir meg en støtte som jeg aldri kunne tenkt meg å være foruten.

Margareth referer til et bibelvers mannen var så glad i; «Min nåde er nok for deg», som står i 2. kor. 12,9.

– Det er så sant, og jeg kjenner at troen bare betyr mer og mer nå når jeg er alene.

Hjemkjøring av mat

I over 30 år har Frelsesarmeen på Torp også drevet med matutdeling til folk som trenger det. Blant mottagerne kan det være rusavhengige, enslige forsørgere og eldre. Inntil nylig ble all maten kjørt hjem til den enkelte, men nå henter de fleste selv på Frelsesarmeen.

De som har spesielle grunner for det, får fortsatt hjemkjøring. Man får to matposer en gang i måneden, men det er ikke plass til at alle møter opp samtidig, derfor er det utdeling hver uke. De som møter på korpset, får enkel servering og sosialt samvær.

Kristendom i praksis

– Diakoniansvarlig Else-Karin Stackbom har mange fortrolige samtaler med folk som har det vanskelig, og noen ganger er det folk hos oss som har det ekstremt vanskelig, sier Geir Olav som mener at både samtalene med diakonen og med de frivillige, er kristendom i praksis.

– Det er jo trosformidling via andakter og slikt på møtene våre, men jeg tenker at det også ligger mye formidling av evangeliet i slike personlige samtaler, ansikt til ansikt.

Alle som hjelper til som frivillige har skrevet under på en taushetserklæring. Folk skal kunne kjenne seg trygge på at det de forteller ikke spres videre.

– Det er en del tunge skjebner. Når vi hører deres historier, skjønner vi hvorfor mange er der de er.
Behovet for hjelp er betydelig. Det hender at vi enkelte mandager har mellom 25 til 30 mennesker som ber om hjelp.

Har ikke penger igjen til å kjøpe mat

Sersjantmajoren tror at grunnen til at mange sliter med å få endene til å møtes, er at de bor i dyre kommunale leiligheter. Mesteparten av inntekten går til husleie, strøm og andre nødvendige utgifter.

– Mange har bare ikke nok penger igjen til å kjøpe mat. Derfor er matutdelingen en betydelig aktivitet, og det ser ut til at den vil fortsette i lang tid, for mange har det vanskelig.

Kari Hermansen er en av de nye tilhørige som bidrar på denne matutdelingen. Man prøver å ha faste personer på utdelingen slik at det skal føles trygt og forutsigbart for de som kommer. Og Kari har i mange år steppet inn når en av de faste hjelperne må melde avbud.

– Givende

– Jeg blir så glad når de ringer og spør om jeg kan bidra! Jeg synes det er givende å se at mennesker får hjelp, og så er det koselig å sette seg ned og snakke med folk.

Kari har ansvaret for kaffe og servering.
– Folk er så fornøyde når de er på Frelsesarmeen, man ser jo at de er veldig glade for den hjelpen de får. Jeg hører jo om flere tunge skjebner, og jeg tror at det hjelper litt å få snakke litt i fortrolighet.

– Har det blitt flere som trenger hjelp de siste årene?

– Vi ser noen nye ansikter, men det er også mange av de samme som går igjen. Men jeg er jo redd for at det er noen der ute som hadde trengt hjelp, men som ikke våger å komme til Frelsesarmeen, sier Kari.

Hun tror dessverre at det fremdeles er skamfullt for enkelte å be om hjelp.

– Torp er et lite sted, og da vet man jo at andre kan si: «Å, så du går på Frelsesarmeen for å få mat?» Det er jo slik folk er, og det kan bidra til at det føles for skambelagt for enkelte å møte opp på utdelingen. Det burde ikke være sånn, for i den tida vi lever i nå er det mange som sliter.

Akkurat du er velkommen

En av de tilhørige som bare har vært med i Frelsesarmeen et halvår, er Britt Johannessen. Hun er fast deltaker på Kvinneforum.

– Jeg har lenge hatt lyst til å bli med i Frelsesarmeen, og har alltid hatt sansen for arbeidet de gjør, og det de står for, sier hun.

Fordi hun og mannen pleide å reise mye, tok ikke Britt på seg forpliktelser hun ikke ville klare å følge opp. Men da mannen hennes døde, ble det naturlig for henne å oppsøke Frelsesarmeen.

– Måten du blir tatt imot på, er helt utrolig. Du får virkelig følelsen av at det er så viktig at akkurat du kommer på Frelsesarmeen. Jeg kjenner at de andre synes det er hyggelig at jeg er der. Det er et utrolig flott sted å være. Flesteparten av oss opplever vanskelige hendelser i livet, og da har jeg hørt flere si at det er utrolig godt å ha tilhørighet til Frelsesarmeen. For der blir man tatt vare på.

Hun valgte å bli tilhørig fordi hun tenkte at jo flere medlemmer man har, jo mer får man utrettet.

– Den eneste bekymringen jeg har for fremtiden, er rekruttering. Der må det skje noe. For snittalderen hos oss er ganske høy, vi trenger flere som kan dra ned det snittet litt.

Rom for en som meg

Det er ikke alle Frelsesarmeens lokale menigheter som ledes av offiserer, det vil si folk som har gått på Offisersskolen og har takket ja til heltidstjeneste i Armeen. Noen av nærmiljøkirkene ledes av dedikerte frelsessoldater på fritiden, og de får da tittelen sersjantmajor, slik som Geir Olav Lorentzen.

Han har ledet Frelsesarmeen på Torp siden høsten 2009.

– Vi på Frelsesarmeen på Torp ønsker oss brede dører, lave terskler og god takhøyde. Og når så mange takker ja til å bli tilhørige, kan det tyde på at vi er i ferd med å få det til. Vi vil ha et inkluderende fellesskap.

Selv har Geir Olav vært frelsessoldat i 40 år.

– Jeg trodde ikke at en som meg kunne bli soldat. Men korpsleder Erling Meland mente det var helt i orden, humrer han.

Geir Olav hadde vært med kona si på møter i Frelsesarmeen i mange år da han ble tatt opp som soldat i templet 17. juni 1984.

– Jeg pleier å si litt på fleip at når de kan bruke en som meg i Frelsesarmeen, er det håp for alle. Litt selvironi skader ikke! humrer sersjantmajoren.